Årets mamutt!


Alltid spennende når årets mamuttkatalog dumper ned i postkassa. Dette er det årlige eventet da forlag og bokhandler rydder hyllene til nye utgivelser kommer.
Gubben har hvert år sendt inn en ønskeliste til den lokale bokhandelen, og resultatet har oftest vært at han har fått tildelt en eller to bøker, og da kanskje den boka som sto nederst på ønskelista. I år slo bokhandelen endelig til, og hele ønskelista ble levert.
Her er litt av hvert. Påskekrim, en hamsunrelatert biografi, og sist, men ikke minst, en bok gubben ser fram til å ta tak i. Nemlig A Beavors dokumentar om slaget ved Ardennene, tyskernes siste store krampetrekning under krigen.
Fem bøker totalt! Det burde rekke til langt ut på sommeren.

Museal lørdag…

På vår lørdagstur i byen fikk vi forslag fra barnebarna om at de ønsket å gå på kunstmuseet hvor den japanske kunstneren Chiaru Chiota for tiden har utstilling.


Her har gubben i overkant mange røde tråder rundt seg. Men kunstnerens mening med trådene som skal illustrere et nettverk av blodårer, i andre sammenhenger nervetråder som skal binde “elementene sammen.


Et mektig kunstverk.


“Trusting” heter dette kunstverket hvor personene bindes sammen av de karakteristiske “nervetrådene”.


Google.

Denne maleren er en av favorittene mine, og han har en egen avdeling på Bergen kunstmuseum (Kode4). Basen hans i Jølster var nok utgangspunkt for svært mange av bildene hans, og fjellene rundt Astruptunet var sikkert en hovedinspirasjon. Forresten var han lidenskapelig opptatt av å dyrke forskjellige rabarbrasorter, og resultatet av denne interessen kan man se på Astruptunet i Jølster.
En av hans “merkevarer”, midtsommer/St Hans-bilder kom ut i tallrike versjoner. 


Et artig bilde, også her med hans kjære fjell i bakgrunnen.


Kode ligger like ved Grieghallen som sees i sky-line her.
Dette ble en inspirerende lørdag formiddag med barn og barnebarn, og den ble avsluttet med ekte italiensk pizza i nærheten.

Jeg kan heller ikke tegne,,,,

,,,men Magnus, mitt barnebarn er en kløpper med blyanten og tegneblokka, og her kommer noen eksempler på tegneferdigheten hans

Denne bolde vikingen er ferdig med en kamp, og han klargjør våpenet sitt til neste batalje.

Dette er vel ikke fleinsopp, men den ser litt giftig ut med det underskjegget.

En skadet plastikkhval? Nei, denne karen ser farligere ut.

Nei, dette er ikke en skisse av morfaren din Magnus.

Ikke dumt dette heller…Har du vært på Ullersmo etter denne modellen?

Fantasidama fra tusen og en natt? Hun har det tydeligvis hett.
Ikke dårlig Magnus!.
 

Museumstur…

Herdla er et sted som er tilkyttet Askøy med bruforbindelse. et sted kjent fra såvel gammel som ny historie. Det har vært kongsgård, gammelt kommunesenter, men mest kjent er vel stedet nå for sin krigshistorie. Bl a bygde, og driftet tyskerne en av sine største flyplasser i Norge under krigen på Herdla. Det meste av krigsminnene er nå borte, men en god del av kanonstillinger. fjellhuler, brakker og rester av flyhangarer etc står ennå igjen.
Stedet har nettopp fått bygd et nytt museum, og her står vel det mest konkrete objektet fra virksomheten der under krigen, nemlig en Focke Wulf.

Dette flyet tok av fra Herdla, men fikk motortrøbbel og måtte gå ned på sjøen. Flyveren ble reddet (han ble senere skutt ned i Normandie), men flyet sank og ble først tatt opp igjen av sjøen ca 50 år senere. Likevel er det i beundringsverdig god stand og står selvsagt sentralt i museet.

Av halerorsdekorasjonen går det klart fram hvem det tilhørte.
I tillegg til utstillingen kan man, etter avtale få omvisning  på stedet, og på torpedobatteriet som ble nedlagt for endel år siden.

Museet stiller ellers ut billedkunst i form malerier og fotografier, vel verd å ta en titt på – og kanskje kjøpe. Jeg har ingen bilder fra den utstillingen

Derimot danner denne fargerike “matten”, som er lagd av gjenvunnet plast fra rydding i naturen, grunnlag for mange artige og praktiske gjenstander som ble utstilt på museet.






Fargerike og artige objekter for vegg, bord og golv.

Man kan avslutte museumsbesøket med vaffel og kaffe og nyte utsikten fra kafeteriane.

Fruen nyter godvær og utsikt ut over stedet hvor den gamle flystripen var anlagt:

Fin utsikt, ikke sant? Et besøk på stedet kan anbefales (uten sponsorstøtte).

Fasadepynt…

 
På byturen i går var me innom Media City, eit topp moderne bygg kor det meste av media i landet er samla, aviser (BT og BA), kringkasting (TV-2 og NRK), programutviklingsfirma, og sist, men ikkje minst, universitetet sine medialiner. Nytt og topp moderne, det var nesten som pensjonisten kunne tenkja seg attende på jobb.
Men denne gongen vart det ein lunch i ei topp moderne kantine med eit stort utval på menyen, frå grillmat til vegetar og pastarettar. Gubben valde seg ein pastarett.
På eit nabohus ute i gata var det “tagga” eller tegna eit fargerikt kunstverk, det lyste verkeleg opp i gaterommet.
Kom ikkje å sei at pensjonistlivet ikkje kan vera fargerikt.

Frå ukultur til kultur…

Bloggen min er som denne våren. Emner og stemningar skifter like fort som vårværet utafor stoveglaset.
Medan eg i går balanserte litt på utsida av kanten får eg skunda meg å skriva at dagen slutta mykje meir seriøst enn den starta. 

Foto.: Gro

Bergen Filharmoniske Ungdomsorkester hadde konsert i en nesten fullsatt Grieghall, kor det musikalske temaet var “norske fjorder og franske bølger”. Det vart ein flott kveld kor unge musikarar gav oss “bakoversveis” med den vakre framføringa.
Musikkstykka handla om sjø og vatn frå Arne Nordheims “Floating” via fjordane til Geirr Tveitt og Claude Debussy “Mer” til “Bolero” av Maurisse Ravel.
Gubben, som stort sett nøyer seg med to – tre klassiske konsertar i året skal heller ikke agera musikkanmeldar no. Men, Arne Norheim sitt atonale verk “Floating” gav verkjeleg kjensla for variasjonene i sjønaturen – kort veg frå storm til stille.
Avslutninga “Bolero” var mektig og flott. I det heile ein kveld rik på musikkoppleving og sosialt samvær med familie og vener. Kvelden vart avslutta med eit glas vin i Grieghallens foaje kor nokre av orkesterets musikantar gav oss ein liten musikalsk dessert.

Foto.: Gro
Amanda, vårt barnebarn trakterer smilende en av kontrabassene i orkesteret. Flink Ungdom…

Midtsommernattsdrømmen…


Fruen kom for noen dager siden hjem med to billetter til operaen “En midtsommernattsdrøm”. Det var Bergen Nasjonale Opera som sammen med Bergen Filharmoniske Orkester som i samarbeide hadde satt opp denne kjente og populære operaen i byens storstue, Grieghallen.
Jeg må med en gang medgi at jeg ikke er den som oftest frekventerer operaforestillinger, men så bor man jo ikke vegg i vegg med de store scenene heller.
En midtsommernatts drøm er skrevet av Benjamin Britten etter Shakespeares skuespill, altså et verk fra 1600-tallet eller deromkring.
Jeg skal ikke gi meg i vei med noen kritikk av stykket, men for meg ble det en opplevelse som vil sitte en stund. Til de som frykter at de ikke forstår noe av det som fremføres kan sies at det nå på de fleste scener finnes godt synlig teksting, i Grieghallen over sceneåpningen.
Jeg og fruen hadde tre flotte timer med “drømmen” og med musikalsk og vokal framførelse av høy klasse.
Nå ser vi fram til den neste operaoppsettingen i Grieghallen over nyttår, Madame Butterfly.

Ha en fin bloggdag…

450 mm nedbør i desember—

—i tillegg til vedvarende stormer har resultert i et gerilliabroderi fra min datters hånd.

Broderiet taler for seg selv og representerer en tilfeldig uke blant de siste seks syv ukene. Er det rart at vi blir værsjuke og triver til nål og tråd for å få ut vår frustrasjon.
Hva er så  et geriljabroderi ?

Her er de ni reglene.:

1. Du skal brodere sannheten om deg og dine venner.

2. Du skal overskjære broderiets hang til nusselighetens og religionens klamme røtter.

3. Man kan aldri brodere en sinnstilstand nedrig nok.

4. Du skal aldri såre din neste med mindre en fem sting.

5. Du skal elske og forakte broderitradisjonen, og hate og beundre den huslige fliden.

6. Du skal aldri kopiere andres broderier, eller brodere prefabrikkerte kitt.

7. Unngå aldri å utbrodere skandaler.

8. Du skal aldri angre.

9. Du skal sorgløst kunne brenne ditt broderi, men gladelig ta vare på rammen.

Takk for inspirasjonen til dette blogginnlegget Hege.

Bloggtørke…?

Ettersom jeg verken syr eller strikker kan jeg følgelig ikke vise fram egenproduserte ting utenom funderiene som slippes ut med ujevne mellomrom.
Derfor er det en glede å vise andres produkter, og denne gang presenterer jeg en av jubileumsgavene jeg fikk sist uke. Det tok litt tid før vi bestemte oss for hvor det skulle henge, men i dag har det forhåpentligvis fått sin fremtidige plasering, nemlig på murveggen over peisen.

Det er et keramikkfat som er kjøpt i Gamle Fredrikstad på Det Grunnmurede Galleri.
Kunstneren heter Vibeke Åmli.
Kanskje motivet er fra Gamle Fredrikstad, det vil jeg undersøke. Kunstverket er både vakkert og dekorativ, og med indirekte belysning ble det en god fremhevelse av motivet.