Julimeritter !

Ettersom jeg nå er på vei til vårt feriested kan det kanskje være på sin plass å rekapitulere noen av juni’s kongelige, politiske krumspring samt en gladhendelse for svært mange.
På hytta lever jeg i digitalt sølibat – er altså ikke på nettet der ute.
Men jeg lover å komme sterkere igjen om en stund. Da med noen tanker og opplevelse fra en tre-dagers tur til Krakow som ble avsluttet i dag.

Artige juni.


 

Fyrst vil eg over til vår granne,
til kongen i grannelandet.
Det seiest at han vitjar strippeklubbar.
lik ein del andre gamle gubbar.
Det vert vel for lite ?stas? på slottet,
så kungen lyt ut for å finna ?godtet?.

Det er ikkje greitt i kongekrinsar,
det aular med prinsesser og prinsar.
Fotografar ligg på lur bak nova.
Ein lyt akta seg, og ikkje snåva.
Men her har Gustav ?gått i baret?,
og ramla rett i badekaret.

Jens er lei av tjuvar og dop,
no eksporterer han alle i hop.
Kjeltringane skal ut på bygda,
ut til oss andre som er på trygda.
Han vil reinska tigerstaden,
så får bygdene ta balladen.

Stemmefiske er ikkje lett,
det gjeld å veta når fisken sprett.
Agna vert skifta kvar einaste kveld,
men ingenting hjelper, målinga fell.
Frå folkedjupet kjem ropet og suset;
Grav fram att sjuande far i huset:

No vil dei verna rovdyra våre
så får det gå som det kan med ?fåret?.
Dei kranglar og slest i løvehola,
mest utan mat, får snautt nok sova.
Men vips, så vart det eit forlik,
som bjørnen og fåret kjende som svik.

Men midt i toskeskap og tull,
har NRK prestert til gull.
Med hurtigruta på TV-tur,
Ei draumereise i kystnatur.
Me fylgjer med langs vår vakre kyst,
eit panorama frå inst til ytst.

Yrande folkeliv på kaia,
norske flagg og vimplar vaia.
Småbåtflåten fylgjer skuta,
og kransar båten langs heile ruta.
Eit takk til vår dyktige NRK
for alt me fekk høyra, og alt me fekk sjå.
30.06.2011. M-m.

 

 



Siste berlinbilder.

Først vil jeg vise Holocaustmonumentet i Berlin. Jeg tror at det er navnet. Det består av rektangulære betongklosser i forskjellig høyde og dekker et areal på 200 x200m. Man kan gå mellom klossene. Symbolikken ble fortalt å være jødenes opp – og – nedturer over historien, det ble oss i alle fall fortalt.
Så kommer vi til et historisk paradoks. Disse blokkene skulle tilsettes med med et stoff slik at de ikke lot seg tagge. Stoffet ble funnet og påmalt og fungere godt.
Men så – paradokset . Det ble IG Farben som produserte giftgassen Zyklon B som ble brukt i konsentrasjonsleirene
som også produserte anti-taggemidlet.

Et annet, om enn noe mer positivt monument fra omtrent den samme tiden fant vi hengende nesten over hodene våre på båtturen langs Spree.

Dette ser da grangivelig ut til å være en gammel DC-3 som lufter seg, den likner i alle fall. Jeg tror den er på vei til en utstilling – et museum eller noe liknende. Vi sperret naturligvis øynene opp da denne hang over hodene våre ved elva.

Vel, dette blir definitivt det siste innlegget fra berlinturen – så dere kan senke skuldrene nå.

MEN, kanskje kommer det reisebilder fra Krakow neste uke !?!?

Hurtigruta.


Her er er MS Nordnorge som nå i nesten en uke har satt TV-Norge på hodet som kulisse for et flott TV-program som over “halve” Norge har vært innom og sett.
Vi har fått med oss hele kysten fra Bergen til Kirkenes, store deler av turen i strålende sommersol. Ja, til og med midnattsolen har beæret oss med sitt tilstedeværende.
Og så folkelivet da med småbåtengasjement langs hele ruten, og yrende folkeliv med musikalske innslag på alle stoppestedene.
Jeg glemmer heller ikke reportasjer og kunstneriske innslag underveis på båten.
Har vi fått øynene opp for at det finnes et engasjert og levende Norge utenfor de store byene ?
Har politikerne våre fått med seg at kystbefolkningen bryr seg, og er stolt av sine hjemsteder og sin egenart ?
Har de samme politikerne som prater distriktspolitikk fått med seg at det har en verdi å komme forbi pratestadiet og legge forhold til rette for at det fortsatt skal være mulig å leve i vårt langstrakte land ?
En kan sannelig bli nasjonalromantisk av svakere visuelle virkemiddel enn det den siste ukes hurtigrutereise har gitt oss, men dette har vært “en høidare”, uten tvil.

Noen vil kanskje si at dette var i overkant reklame for hurtigruta, og at programmet til sine tide var kjedelig. Ti de første vil jeg si at dersom det har gitt denne riksveisforbindelsen et lite løft, så er det et vel fortjent tiltak som også vil være god distriktspolitikk.
Til de som kanskje mener at programmet til tider har vært kjedelig vil jeg si at AV-knappen forhåpentligvis er tilgjengelig. De er ellers i mindretall, for over halvparten av landets befolkning har vært innom programmet.

Så langt, vel blåst NRK.

Som et apropos kan jeg nevne at vi har vært på cruise med Nordnorge nedover Europa til Madeira, en annen fantastisk sjøreise med en flott båt.

Her er vi i Las Palmas.


Fiskehunger.

Sist uke mente min kone at det kunne være på tid med fersk fisk. Men vårherre har ikke stått meg bi slik at jeg har kommet meg ut på sjøen. Jeg må medgi at jeg er en godværsfisker på mine gamle dager.
Men så på fredag stilnet vinden så jeg fikk satt ut to trollgarn.

Så var det full fart ut for å dra garna på lørdag.

En konsentrert Magnus jr er en dyktig skipper. Han liker litt fart.

Der var bra med fisk i garna, så endel middager var nok reddet.

Magnus og mammaen sløyet og rengjorde fangsten.

– mens renovasjonsvesenet gorde sin del av jobben.

– og gamlegubben tok seg av oppgreiing av garna. Som dere ser står det en svartbakk og speider etter mer mat.
Apropos mat, et par lyr ga oss ca 50 fiskekaker, og her snakker vi om fiskekaker – ikke de mjølbollene vi får på Super’n.

Ha en fin dag.

Spreewald – hva er det??

Jo, på vår tur til Berlin ble vi tatt med til et litt atypisk tysk sted som ligger midtveis mellom Berlin og Dresden, ca en times kjøring fra Berlin. Her bor mellom 60000 og 100000 sorbere, som er et slavisk folkeslag. De ble forsøkt utradert av såvel Hitler som kommunistene, men sumpområdet de bor i ble for utilgjengelig for fienden.

Området er fullt av kanaler og transporten foregår med “prammer” som stakes fram. Spesialiteten er bl a agurker, som sies å være de beste i Tyskland, de er i alle fall de dyreste! Ellers skal det være storker der og ufarlige slanger. Slangene, en slags snoker holder området rent for mus og andre krypdyr. Ettersom kanalene er en hovedtrafikkåre var der såvel postprammer som prammebasert brann – og ambulansetjeneste. Disse prammene hadde sin egen farve, se billedgalleriet.

Vi fikk en tre-timers tur inkludert en god lunch på en liten kafe på kanalturen. Vel verd å stoppe her dersom man skulle være på disse trakter en gang.


Vi startet turen på motorveien mellom Berlin og Dresden og kjørte til Lubbenau. Litt morgentrafikk.

Her var mange av disse på veien nedover. Tyskerne skal jo avvikle sin kjernekraftproduksjon så det må nok bygges flere av disse etterhvert. Vi må nok tåle å finne slike vindmølleparker også i våre omgivelser etterhvert.

Her ligger båtene klar for oss.

Vi var ca 25 personer i båten og da var der ikke særlig mye fribord.

Vakker bebyggelse langs ruten. Her er et artig tre, men legg merke til slangehodene på husmønet. Slike var her mange av, men vi fikk ikke se noen naturell.

Dette var en gammel ovn på kafeen vi spiste. Legg merke til at det finnes en tappekran for varmvann til høyre på ovnen. Smart løsning!

Det er mangt som skjer under høystakkene, men det vet dere vel noe om kanskje!?

Postkassene står selvsagt nede ved kanalen.

For det er jo denne veien postbudet kommer!

Kjøleskapet er jo også i nærheten.

På slutten av turen var det bare å forsyne seg med agurk, i alle varianter og innpakninger. Vi kjøpte en annen av spesialitetene, nemlig lindhonning!

Vel, dette ble vel en litt lang tur, men takk for oppmerksomheten i alle fall. Ha en god dag.










Pinsebilder.

Helgen ble tilbragt med venner på landsstedet i Øygarden. Været ble meget bedre enn meldt, og som ventet så det ble endel utetilværelse, helst på terrassen.

Mat må vi ha, og fruens forrett var, asparges med skinke. Nam!

Tid for drageflukt.

Amanda konsentrerer seg om å holde dragen oppe. Det ble en utfordring i vindkastene.

For oss godt voksne ble det en fin kanotur i kveldinga.

Ute på Hellesøy ventet måken på mat. Man skal passe godt på fangsten, ellers blir den måkemat.

Her ute fins også ei gammel “notahengje”. Her ble snurpenøtene hengt opp til tørk og evt reparasjon.
Denne var i bruk nesten helt fram til tusenårsskiftet.
Den samme “hengja” fra en annen vinkel.

Som dere aner fikk vi med oss litt av hvert i pinsehelga. Ha en fin kveld.






Dragens rundkast.

Vi trodde at det var fint dragevær i forrige uke og de yngste måtte selvsagt prøve utstyret, men kastevindene fikk dragen til å leve sitt eget liv, og det var mest i stup mot bakken.

Drakevind.

Hugsar du nordavindskulingen,
dei mergkalde vindrossene,
kastevinane rundt husnova ?
Du gøymer deg i sørveggen,
men kaldgufsa når deg.

Drakevind, seier du.
Jau, draken fyk til vers
i vinddraget.
Snart skjenar han ut,
til venstre – til høgre.
Så still ei kort stund
før eit vindkast
sender han i bakken
som skadeskoten fugl.

Kjenner du deg att ?
De treng vel stundom
ein janmnare og mildare vind
både du og draken.
06.06.2011. M-m.

Berlinbilder.

Jeg er for tiden mest ute på landsstedet, derfor bllir det lite blogging. Det er meningen å legge inn et par saker til fra berlinturen, men det får komme senere. I dag vil jeg gi dere et par strøbilder som kanskje har interesse for noen. Ja, og så tips om det største shoppingmagasinet i Berlin.
Først Nikolaikirken, tror jeg den heter, på Kurfurtsendam. Den ble bombet sønder og sammen under krigen, og det hvite bygget er et beskyttelsesbygg over den sønderskutte kirken. Til venstre og til høyre for dette ser vi den nye kirken, hhv kirken til venstre og tårnet til høyre. En litt pussig sammenstilling.

Her ser dere mot altertavlen i den nye kriken. En meget vakker glassmontasje mot lyset ute, og kristusfiguren sentralt inne i kriken.

Så et av takmaleriene i den maltrakterte kirken. Her kan dere tydelig se de lappede sprekkene på maleriene.


Fra katedral til børs, eller til Berlins største shoppingmagasin, Ka De We. Her finner man alt hjertet måtte begjære, i alle fall dere damer. Forresten var her en hel etasje med mannesaker også. Øverst etasjen var en enorm restaurant hvor man kjøper sin lunch, middag etter vekt. Ta det du vil og betal kilopris, ikke avskrekkende dyrt.

Jeg nøyer meg med å vise dere et par bilder fra avdelingen for snop og søtsaker. Nok å velge mellom, ingen tvil.


Litt av kakedisken.
På matvareavdelingen hevder man at det finnes 1000 forskjellige pølsetyper, men jeg kan ikke gå god for den påstanden.

Så en liten teknisk finurlighet, kanskje for den miljøbevisste. Dette er en parkeringsautomatmaskin som er drevet av et solcellepanel.

Alle bildene er fra Kurfyrstenstrasse, og denne statuen illustrerer de fire statene som “okkuperte” Berlin, nemlig Frankrike, England, USA og Sovjetsamveldet. Statuen viser infiltrasjonen mellom okkupantene, men de berører ikke hverandre.