Februar 2013…

Når no februar ebber ut og vi ser fram til en gryende vår i mars kan det være på sin plass å vende skråblikket mot noen av hendelsene i februar som har satt farge på hverdagen min både til frustrajon, glede og undring.

Google

Et av temaene er åpningen av festspillene i Bergen som tradisjonelt har blitt åpnet av kongen vår. Nå er han visst lei av å måtte synge “Nystemten” ved hver åpningsseremoni, og mitt forslag som erstatning må da bli en klovneopptreden av godgutten Ari.
Jaja, her er noen av sakene i februar.

Februar 2013.

Tek du eit bilete av ungen din
som du vil at alle skal sjå.
Då må han vera strigla og fin,
Med englevengjer og utan ein tråd.
Så må han spreiast på internettet
til åtgaum for alle på lesebrettet.

Kvar vart det av firedagars veka,
ein gamal raudgrøn visjon?
For no har han Jens teke til å tveka
om dette var rett politisk misjon.
Livslangt arbeid er dagens mantra,
og vips, har 4-dagars veka kantra.

Ein bondepolitikar er ute på banen
med ein kostesam og genial ide.
Høyr berre på den glupe planen,
eg veit ikkje om eg skal grina eller le.
Han forkynner skinande som ei sol,
«Flytt taxfreesalet til vårt vinmonopol».

Men kva har det til konsekvens.
Jau, polet får større overskot,
og meir pengar går i lomma til Jens.
Frå Avinor høyres jammer og gråt.
Dei lyt ta inn tapet rett og slett.
Kven betalar? Jau du, med dyrare flybillett.

Det stundar mot festspel i byen vår att
vanlegvis opna av sjølvaste kongen.
Byens notabilitetar i festskrud og hatt
syngjande på den gamle Ulriksongen.
Men kva no, når kongen ikkje kjem?
Ja, då lyt dei visst spørja Ari Behn.

Høgre vil ha bort formueskatten.
No er det valkamp, tjo og hei!
Dei raudgrøne fresar som gamlekatten,
når rivalane kjem i hans leid.
Dei rikaste må?kje få skattelette.
Den bågule sida må skjøna dette.

Så skal det visst søkjast om OL att,
om osloleikar denne gongen.
Tromsø freista, men snåva og datt,
dei fann ikkje tonen til pampesongen.
Nei, Oslo veit råd i pengejakta.
Provinsen betalar, gjøkalven vert slakta.
28.02.2013.M-m.

Lykke til med mars!

Funderier rundt en prematur vår…


Først et bilde som viser utsikten fra stuevinduet her ute på landsstedet vårt i dag morges. Fire flotte svaner ligger og hviler etter morgenens beitint i den åpne delen av vannet utenfor huset.
Det var vel ikke akkurat dem jeg tenkte på da jeg skriblet ned disse versene. Svanene får heller få seg et eget innlegg ved en senere anledning.

312. Vårteikn.

Så var han der endeleg att;
morgonfuglesongen.
trillande etter ei seinvinternatt;
kjekt å høyra den fyrste gongen.

Eg venta lenge på teikna i år,
at snø og kulde vart  turka bort.
Så brått i dag, på trappa eg står.
Høyrer fuglesongen, det er stort.

Songen gjev livsmot og initiativ,
ut frå ein nedfrosen vinter;
kor mark og busker står utan liv,
gøymt i mørkrets labyrinter.

Morgonkaffien fekk tonefylgje,
småfuglane har vakna att.
Vinter skal drukna i vårens si bylgje,
snart spirer natura i busk og kratt.
18.02.2013.M-m.

Det var vel heller ein slik eg tenkte på.

 
 

OL meg her og OL meg der…


Google.

Eg antar at dette ikkje er rette staden til å lufta ein liten frustrasjon på “provinsen” sine vegner.
Men eg har i det siste tenkt mykje på alt kavet dei har inne i Oslo for å få fram ein søknad til den heilage olympiske komiteen med tanke på å få lagt dei olympiske vinterleikane til Oslo i 2022.
Kva denne leiken, orsak desse leikane, skal kosta er visst ikkje klårt enno, og det er kanskje like greitt, for når dei siste tala eg har sett frå Russland sine OL-førebuingar er oppe i 200 Mrd er det vel greitt å halda kostandstala tett til bringa.
Men roa dykk borgarar (av Oslo). De skal no visstnok  få ta del i ei lokal folkeavstemming om de skal tyngja skattebetalarane i heile landet med kostnadene til vinterleikane. Det er demokrati det!!!

For to – tre år sidan vart det lagt ned mykje arbeid i å prøva å få send ein søknad om olympiske vinterleikar  i Trømsø i 2018. Her kom fram ein kostnadskalkyle på omlag 15 Mrd, men det tykte visst alle nede i hovudstaden var alt for dyrt samstundes som dei stilte seg tvilande til at Tromsø ville makta oppgåva. Det meiner dei som kalkulerte ein ny holmenkollbakke til 500 Mill, og som greidde å svi av godt og vel 1 Mrd før den modige Romøren fekk setja utføre i det fyrste hoppet som var tiltenkt Anette Sagen. Men ho er jente og attpåtil frå Nord Noreg og det var nok ikkje gjevt nok nede i oslogryta.

Kva er så mi meining om dette. Jau, Tromsø skulle fått høve til å arrangera leikane i 2018 og på det viset gjeve høve til å visa at det er mogeleg å få til ein fredeleg kappeleik utan gigantomanien me no er vitne til på dei stadene leikane har vore arrangert dei siste gongene. Byen og landsdelen ville sikkert hatt meir nytte av den utbyggjinga av infrastruktur i form av kommunikasjon og idrottsanlegg enn Osloområdet som allereie er godt utbygd.
Ein lyt etterkvart spørja seg kor mange stader/land som vil få råd til ein slik 14-dagars festrus, og kva det skal gå på kostnad av når det gjeld andre samfunnsnyttige tiltak.
Eg er ikkje i mot olympiske leiker, men gigantomanien og resultatet av den, sentraliseringa, likar eg ikkje.

Til sist reknar eg med at Heiberg, om han ser dette vil sakssøkja meg for misbruk av dei heilage ringane.  Jaja, eg får leva med det.

Margot på impuls…


Programforside.

På en litt grå dag her på øya vår var vi litt i villrede hva vi skulle finne på lørdagskvelden. Så såg vi i BT at det var satt opp ekstraforestillinger på en populær revy i byen, faktisk oppsatt med terningkast fem i alle aviser. Vi heiv oss på krykkene og fikk heldigvis tak i to avbestiltde biletter til revyen “Margot på besøk”.

Det ble en latteropplevelse fra start til slutt og hvor Margot/Ina Breivik var godt assistert av Ørjan Liavåg, bl a kjent som Leiv Per (Hildegun Moltubakk). Hun spilte en eldre dame som stresser og prøver å holde seg unna daghjem og sykehjem.
Revyen kan absolutt anbefales for alle som kommer i nærheten av steder hvor den spilles.

Her sitter Margot og koser seg med kaffekoppen og studerer dagens aviser. Se det flotte retrointeriøret.
 

Javisst nei…!

Liver er ikkje alltid lett å leva, og ord er heller ikkje alltid lett å skjøna, i alle høve når der er mange av dei, og dei er samansette på departementalt vis.

Google

Ofte vert eg sitjande eller ståande og lura på kva bodbringaren eigentleg meinte med bodskapen.
Dagens eksempel tek eg frå vår utmerkte lokalavis BT som trekkjer fram at no føresler vårt mobbeombod at ordet mobbing skal ut av bruk, og at me heller skal bruka ordet krenkjing.
Grunngjevinga hennar er enkel og kjem her.
“Oppleving av krenkelse er en midlertidig tilstand, som gjennom å forstå opplevelsen lar seg løse med riktige ord, begreper og metoder. Mobbebegrepet er stiigmatiserende og gjør at konflikter ofte vedvarer uten løsning”.
Jaja, då har denne åtferda i det minste hatt tre navn i mi tid, erting, mobbing og no krenkjing. Så må ein spørja, har åtferda vorte endra frametter i tida. Nei statistikk og presseomtale tyder ikkje på det.
Då er det kanskje lettare å kle åtferda inn i eit nytt ord og vona på at mirakelet skjer og at åtferda vert endra.
Eg trur ikkje det. Eg trur vel at ein i tillegg til å prøva førebyggjingsvegen lyt løysa mobbeproblematikken sak for sak, så får mobbarane, orsak krenkjarane, få kjenne på konsekvensen av si åtferd.
La dei nye finn-på-orda vika for konkret handling, kjære mobbeombod.
Lukke til.

Trist som faen…

No har dei foke i tottane på kvarandre Davy Watne og Ari Behn, og skjellsorda sit laust i avisspaltene.

Google
Her startar Ari opp med å karakterisera Davy som ein klovn, og får karakteristikken narr i retur.
Personleg vil eg heller høyra på “klovnen” Davy enn på narren Ari.
Skal tru kva kongen vår tenkjer. Skal er gissa, trur eg han seier.: “Trist som faen!”
Det same seier eg.

Gratulerer…


Gratulerer med dagen kjære kvinnelige bloggvenner og andre som måtte se dette innlegget.
Håper at gubben i det minste har husket dagen, og at buketten har komme t på bordet. Her på Vestlandet er det en fin vinter/tidligvårdag som innbyr til en tur i nabolaget eller i skog og mark.
En slik tur vil utgjøre et bra underlag for fastelavensbollen senere i dag.
Lykke til alle sammen.

Ikke alle ser ut til å kunne nyte vinterværet på samme måte som oss. Her er en karrikatur fra en FB-kontakt fra bostonområdet.

Vi får takke høyere makter for at vi ikke har slike ettervinterforhold!!
Ha en fin dag.

Å nyte dagen og stunden…

Ikke mye å skrive om bortsett fra det flotte vinterværet Vestlandet er velsignet med for tiden. Turværet er altså optimalt, og da er det bare å sko gampen.

Ja, så er man da på tur. Hvorhen?

Joda, til Alvøen, utenfor Bergen, og til området rundt den gamle nedlagte papirfabrikken. Her ble papiret til våre pengesedler produsert under meget streng kontroll og bevoktning. I dag benyttes bygningene til småbedrifter og av kunstnere. Her er interiør – og – brukskunsktbutikk bl a.
Her avholdes av og til utekonserter i sommerhalvåret, bl a har Vamp vært her et par ganger.

I nærheten ligger også et ganske unikt bygningsmiljø hvor endel av arbeiderne bodde i nærheten av fabrikken.

Her er husene sett fra en litt annen vinkel. Fabrikken sees i bakgrunnen.

Det er ikke ofte at disse husene er til salgs, men prisen er ganske høy.

Ettersom vi kjente at solen varmet litt fant fruen ut at hun ville ta en pause i solveggen.
Gubben var ute på kaia og betraktet sportsfiskere som dro opp flott pale (småsei). Har dessverre ikke bilde av den fangsten.
Ha en fin dag.

Englar, finns dom…?

Tja, noen tror visst det, i alle fall deler av vår kongefamilie som driver og kurser den uvitende almuen  om engletroens fortreffelighet. Ja, nå har til og med vår kongelige skald, Ari Behn visst ikledd seg engledrakt og opptrådt på et eller annet show. Bra at han støtter sin kone.
Jeg trenger vel ikke si det, men min engletro begrenser seg til søndagsskolens forkynninger en og annen søndag for 60 – 70 år siden.
Nå tror jeg vel også at mange finner trøst og trygghet i engletroen og det er helt greitt.
Men så over til dagens engletema.

Google.
Det handler om babyfotografering og publisering gjennom bloggen. Dersom en titter i bloggen og på babybilder der finner en utrolig mange rare babypositurer. Alt er sikkert publisert i beste hensikt og av stolthet og kjærlighet til sin unge. Men, jeg tenker av og til på hvordan jeg selv ville ha reagert dersom jeg som voksen ble konfrontert med enkelte av de babybildene jeg finner på nettet.
Det siste utskuddet i denne babymotefotograferingen ser ut til å bestå i at enkelte monterer englevinger på avkommet og publiserer bilder som likner ovenstående.
Dette er etter min mening litt grotesk, for mennesker med englevinger assosierer jeg med død og oppstandelse og det kan da ikke være meningen med disse bildene.
Nei, vis litt omtanke og forsiktighet med virkemidlene. Det er slett ikke sikkert at verden behøver å gjøres klar over alle våre eksponeringsbehov.
Ha en dag din tanke får vinger, ikke dine nærmeste.

Så fikk jeg prøvd det også…

FINN.no selvsagt.
I forbindelse med tidligere ommøblering ute på landsstedet fikk vi en gammel, men velholdt og vakker skjenk til overs.

Som dere ser er ikke dette et møbel som passer inn i dagens moderne hjem. Likevel syntes vi at det ville være synd å skrote skjenken. Kanskje noen der ute med retrointeriør kunne ha interesse av møbelet.
I vår bekjentskapskrets var det ingen interesse, men så dukket det opp et forslag om å prøve å selge gjennom FINN.no.
Søm tenkt så gjort. Bilde, tekst og en symbolsk pris ble satt inn i annonsen for ca 14 dager siden.
Mange var innom annonsen, ca 400, og vi fikk tilslutt tre interessenter, og da lot vi tilbudet gå etter “først til mølla”-prinsippet.
Søndag kom så kjøperen og lastet skjenken i bilen, og var tilfreds med handelen. Vi fikk frigjort plass til et klesskap på vårt nye soverom der ute.
En vinn-vinn-situasjon med andre ord.