Septemberhymne…

Denne månaden har også hatt sine lyse stunder for ein gamal gubbe som likar å setja dobbel strek under løgne ting som hender både i løvehola og andre stader.
Det er artig å fylgja Knut Arild etter at han var med i Pride-paraden. No er han vorten i tvil om han skal gå til sengs med Erna eller med Jonas dei neste fire åra.
Sponheim, han med hønene i løvehola. No er han vorten oppteken av ballar. Jaja, livskrisene kan gjera mykje med folk.
Sist men ikkje minst er det enno ein gong prova at er du ein dårleg sjef er vegen ofte open til større oppgåver – då gjerne i store internasjonale organisasjonar. Nei, eg tenkjer ikkje på Stoltenberg.

Google

September 2016.

Høyrt om Hareides store dilemma,
kva seng skal han leggje seg i?
Mellom Erna og Siv ligg han i klemma,
og Jonas har Audun på si?.
Ja, og så lyt ha retta opp skaden
etter å ha dansa i Prideparaden.

Ja, så er vegstriden i gong att her vest,
om beste vegen over fjellet står striden.
Medan hardingen tykkjer RV 7. er best
vil nordfylket over Hemsedalsiden
Kor skal me den nye vegen staka?
Me får setja Kolbergen på saka.

Ho Erna køyrer EL-lastebil,
men då vakna flyskatt-Trine.
Ho laut vise fram venstres miljøprofil
for dei NOX-trøytte veljarane sine.
Skal det grøne skiftet verta meir enn ord
lyt handlinga ut frå politikkens bord.

Så trampa oljeministeren i klaveret,
Han lyste ut oljefelt i hytt og vær.

Erna skjøna visst ikkje bæret,
for brått sto Trine og Knut Arild der.
Då vart det rabalder i løva sitt palass.
Hadde utvinningssemja gått i dass?

Så er Sponheimen atter på bana,
no saknar han politikarballar.
Kvar mann si høne, han før formana.
Slikt surrer i skallen til halvgamle kallar.
Men vert du for vågal, du veit kva hender.
Kolbergen vaktar høne og lender.

Er du ein sjef som vil opp og fram.
Ja, då lyt du prova di dugløyse fyrst.
Å mislukkast i jobben er inga skam
om du etter toppjobb er tyrst.
Skal du fyrst finna ein annan stol
lyt du sikta på direktørjobb i Interpol.
30.09.2016.M-m.

Gårsdagens…

…kulturopplevelse…: Spelmann på taket på den Nationale Scene i Bergen.

Her sitter vi på teateret; “Ready for rumble”, som det heter i boksesporten.
Har sett stykket for mange år siden så det var greitt å få en repetisjon. Stykket tar opp tema som er aktuelle selv i dag, kvinnesak, klasseskiller, og ikke minst undertrykkelser og menneskeforfølgelser i det russiske samfunnet. Tankene gikk uvegerlig til situasjonen mange ukrainere lever under i dag.
Det ble en kveld til hygge og tankevekkelse. Jeg ble ellers litt imponert over scenografien i dette gamle, erværdige og sikkert ganske tungvinte teateret.
En fin opplevelse.

Her er beviset. Vi var der…

Oppbruddstid….

Flytterapport.
Jeg hadde ikke tenkt å skrive for mye om våre opplevelser ifm flytting fra et romslig rekkehus til en fire-roms leilighet. Bare tanken på oppbrudd etter 40 år på samme bosted har virket fjern, men tiden går og alderen kommer så en gang er det bare å bite tennene sammen og innse realiteten. Men tro nå ikke at vi sitter her og griner når vi nå skal flytte. Vi får en hensiktsmessig leilighet med alt på et golv – ingen trapper å forsere – heis nesten til døren…Nei, dette skal bli bra, tenker vi.
Utfordringen er å oppdage hvor mye vi har samlet inn i huset over de 40 åra vi har bodd her – og arbeidet med å kvitte seg med alle unødvendigheter som i kortere eller lengre tidsrom har vært nære deler av livene våre.
En gammel shorts som var med oss på første ferieturen, men som nå er både utdatert og innkrympet. Det finnes visst også en ditto bikini.
Rester etter jentenes dukkehus. Barnebøker som i dag er uaktuelle. Nei, det er alle “kjekt å ha” tingene som samtidig er minner som dukker opp i frasorteringsprosessen. Møblement som har tjent oss i mange år blir det ikke plass til i vårt nye hjem skal remplasseres med enklere og med tidsmessige varianter – det blir nok bra.

FINN.no er god å ha når man skal kvitte seg med slikt.

Vi har allerede kjørt bort flere tilhengerlass, og flere skal det bli. Og så er det all pakkingen. Gjett om vi sender takknemlige tanker til alle som spiser bananer. Om dere ikke allerede vet det er banankassene ypperlige til å pakke tunge saker som bøker etc. De er kraftige, og har en størrelse som gjør at man ikke kan pakke den for tunge. Så spis babaner folkens, i alle fall til vi har ferdigpakket.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Spis bananer folkens, vi trenger banankasser.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Bokhyllene tømmes.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Til og med OL-hatten må finne seg et annet hode å pryde…

Som dere skjønner er her hektisk og følelsesfylt aktivitet innomhus for tiden.
Innflyttingsdato er ikke helt bestemt, men vi snakker uker og ikke måneder fram i tid, og selve flytteprosessen overlater vi selvsagt til profesjonelle, og det samme gjelder utvasking av huset vårt.
Ha en fin dag…

Årets siste, og kanskje den beste sommerdagen…

…i alle fall på sjøen.
Dagen ble benyttet til å sette line i sjøen, og vi drog bokstavelig talt til havs med lina, og som vanlig hadde vi store forhåpninger til fangsten, denne gangen var det lange vi var ute etter. Men langefangsten uteble. Derimot ble det noe lyr og hyse og 10 – 15 pigghå. Den tror jeg kanskje står på rødlista så der må jeg skynde meg å si at den ble kastet på sjøen igjen. Pigghå er for øvrig en fisk som ikke står på husets spiseseddel.
Totalt ble det vel 20 – 30 kg. Ikke storfangst, men vi var fornøyd.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
En flott sei er ikke å forakte på middagsbordet.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Resultatet var vi fornøyd med.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Fiskerne puster ute etter linedraget. Som dere ser er det speilblankt hav rundt oss.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
…Og landet ilgger innenfor oss, bare å nyte denne ekstraordinære dagen.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
En makrellfisker er ute og leter etter makrellen.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Som dere ser er det ikke alltid like stille her ute i havgapet. Dette bildet er tatt under en vinterstorm for et par år siden.

SAMSUNG CAMERA PICTURES
Her ligger noe av fangsten ferdig filettert…
SAMSUNG CAMERA PICTURES
…og i dag ble den konvertert til deilige fiskekaker…Dere kan bare misunne oss.
Ha en fin dag.

Det har vært relativt stille…

fra gubben i det siste. Det har sin årsak i at vi denne sommeren har jobbet med å bytte bolig – selge den gamle og kjøpe en ny. Den handelen kom i boks i går og vi står nå foran tiårets utfordring, nemlig å velge hva som skal få lov å bli med oss i vår 4 – roms og hva som må forlate oss nå etter 40+ år. Det blir ikke lett.

Dette er så vårt nye bosted bare et par km fra der vi har bodd i 40 år.

Et leilighetskompleks med 18 lettstelte leiligheter, akkurat passe for oss to seniorer.
Altså, den tunge jobben med å kvitte seg med ting og tang står foran oss , men det kan da bli godt å få kvittet seg med mange unødvendigheter.
Flytting, den blir iverksatt om en måneds tid. I mellomtiden kan det komme noen ord om framdriften – og – septemberhymnet regner jeg med det kan bli tid til.
Ha en fin dag.

Uopfordret…

Jeg var ikkje i målgruppa for diktutfordringa blant nokre bloggvener, men eg tar sjansen på nokre rimord som kjem helt naturlig nå som takrenna vår har “overflow” for n-te gang denne grøne vinteren.
Eit gamalt ord seier at ein ikkje skal ta seg vatn over hovudet, men det er ingen fåre for det her hjå oss. Me får dagstøtt sendt det ned over hovuda våre heilt utan å medverka sjølv…
Eg skal lova dykk. Dette vert det siste vassklagerimet på denne sida av juledagen, no vurderer eg å gå over til nidviser.

Google.

Mørkt der ute,
mørkt i hugen,
no er me på sola sugen.
Gjev oss berre eit lite gløtt.
Av vind og vatn er me trøtt.

Me kan be
og me kan klaga
og ynskja nokre turre “daga”.
Men det hjelper lite det,
og takrenna får ikkje fred.
06.09.2016.M-m.
 

Endelig…!…!


I dag var den der, tåkeskyen
som ligger som lokket over byen.
Om det kan være en trøst
nå som det lakker mot høst.
Vi slipper i alle fall paraplyen.

Snart stråler ettersommersolen,
men vi stikker det ikke under stolen.
Det føles absolutt helt fortjent
for å uttrykke det forsiktig og pent
her vi henger til tørk i regnværsmetropolen.
M-m.04.09.2016.