Ein formasteleg tanke, eller …?

Jaja, me styrer og steller, ikkje minst styrer. Lover og forskrifter lyt me vel ha, men av og til kan det tykkjast å gå litt over stokk og stein. Slik det til dømes no kjem fram at barnehagar, friviljuge organisasjonar friviljuge lyt ha same skiringsrutiner som profesjonelle aktørar på sjøen. 
For å setja det på spissen, skal du ta med nokre ungar fra ein fritidsklubb ut i robåt for å læra dei å ro lyt du som leiar vera sertifisert og ha med redningsflåte, naudbluss, VHS og ha sikkerhetskurs.
Det seier seg sjølv at det kan verta langt mellom båtturane for ungane med slike krav. Då vert kanhende dei gamle båtvraka ein finn i ymse barnehagar opplæringsarenaen for den vaksande generasjonen.
Sjølvsagt skal ein ikkje slumsa med tryggleiken på sjøen, men ein lyt spørja seg om ikkje ein her er på spurvejakt med kanoner. Det fins snautt eit eksempel på ulukke for denne typen aktivitet etter det gamle regelverket. No skal det seiast at sjølve sjøfartsdirektoratet no skal sjå på sitt eige regelverk, men det kan ta vinter og vår…
Jaja, dette vart kanskje nokre formastelege tankar frå ein som er vaksen opp i robåten, og som kanskje nett difor burde halda kjeft.


Google. Vert dette den framtidige opplæringsarenaen i sjøvet?

Skal du organisera båttur for ungar
for å venja dei til sjøvett og båt.
Då vert du stogga av byråkratiske tunger
med reglar om korleis du skal fara åt.
Sjømannskap lærer du visst best på land
i ein barnehagebåt full av jord og sand.

Du lyt ha sertifikat og tryggingskurs
og båten lyt ha VHS og redningsflåte.
Nei, ikkje noko tull og kluss
når du skal læra borna å ro og skåte.
Det er viss enklast å halda seg på land
i ei barnehagebåtvrak med spade og spann.
28.12.2018.M-m.
 

Alt har en ende…


…men pølsa har to, sies det.
Lanzaroteoppholdet ble avsluttet med en Filet Mignon på favorittrestauranten Casa Kike.
Vårt to-ukers opphold har gått helt etter planen. Først en uke med våre to døtre som sørget for å holde de gamle i aktivitet samtidig som vi ble tatt godt hånd om. Siste uken har foregått i rolige former med akkurat passe med sol, og dagen i daq har regnet  gitt oss rikelig tid til å pakke kuffertene. Det gjenstår da å takke for et hyggelig opphold på denne spesielle lavaøya som denne gangen viste seg fra en adskillig grønnere siden enn vi har sett tidligere. Kanskje vi sees til våren en gang.

En rosa verden.

Dette vert vel dagen då ein gamal gubbe skal driva skikkeleg bannskap i kyrkja og stilla seg naken for både bannbull og det som verre er.. Han har lenge undra seg over desse såkalte rosabloggarane Umåteleg populære har dei vorte, mange av dei fylte med botox, silikon og andre stoff gubben ikkje hugsa navnet på ein gong. Han lyt skunda seg å tilføya at det er dei færraste som tilhøyrer den kategorien, men til gjengjeld er det dei fleste av dei som ligg høgast på følgjarbarometeret.
Og gubben meiner at tankekorset ligg nettopp her. Kvifor så mange følgjarar? Er det avdi desse rosabloggarane er representantar for noko følgjarane sjølv skulle ynskja å vera, eller kan det vera andre årsaker til den store interessa – pengar kanskje? Ikkje veit gubben.
Når det no etter kvart har vorte litt negativ betoning av begrepet rosabloggar har brått eit nytt ord dukka opp, nemleg ordet “Influenser” (påverkar). Det skal tydelegvis ufarleggjera  denne puppe, rompe, leppe og outfitfokuseringa. Har de forresten ikkje registrert at mange av desse influensarane nærast går rundt med nebb etter alle boroxsprøytene. Det ser ganske j–leg ut, tykkjer gubben.
Huff nei, no har visst gamlegubben rodd seg litt langt ut på det rosa havet. Men det han meiner er at med få unntak kan me vera godt nøgde med den skrotten me har fått tildelt utan å fylla den med alskens kjemikalier.
Ha ein kjemikaliefri dag kjære bloggvener.

Google

Den rosa verda.

Kva rømer me frå,
kvar  ynskjer me oss til?
Er dagane for grå,
kva med ein lykkepastill?

Kva skal til for å lysa opp,
kva må til for å farga dagen?
Ho tek til å vøla sin kropp,
han trenar på seg sixpack på magen.

Pupper vert fylte med silikon,
leppene bugnar av Botox.
Han gumlar på styrkehormon,
piggstrie hårtuster av hårvoks.

Han pumpar musklar, men kva gjer ho.
Jau, ho har fått seg ein blogg,
fylt med rosa, ungdommeleg glo.
Sit der og knottar utan stogg.

Ho har så mykje å fortelja,
om outfit, og om eigen kropp.
Ho vil reklamera, syna og selja.
og rosafargen, den er topp.

Vakker er ho slik ho framstår
på PC-ruta i all si prakt.
Med puppestell, outfit og kjøpehår,
ho lyser av reklamemakt.

Mange vil verta nett som henne.
Formfull, vakker og populær.
Ein let seg kanskje lett forblende,
av form og fargar og vakre klær.

Men slik er kan hende den nye tida,
kor pengar kjem lett og laust.
Berre å logga på internettsida,
der lokkar tilboda heller raust.

Og rosabloggen, idealet for mange.
Teiknet i tida på ungdommeleg styrke.
På «girlpower» og parfymeange.
Eit idol som mange vil dyrke.

Men skal designarkroppen vera idealet,
kvar vert det av natura til sist,
når forma, innhaldet og futteralet
vert framtidas moteekvillibrilist.

Nei, dette vart visst ein kverulerande tanke,
frå ein som sit vagla på sin gubbeplanke,
som stiller seg lageleg til for hogg,
utan trutmunn og rosablogg.
21.10.2014.M-m.
 

Forb…leamikk!


Har du opplevd det ? Jeg opplever det ofte, og i alle fall nesten hver gang jeg dusjer hjemme. Skrur på vannet i dusjen hvor blandebatteriet automatisk skal yte den samme behagelige temperaturen som da jeg forlot dusjen sist. Nei en iskald ståle vekker gubben til morgenfrisk “edder og galde”. Når han så har gjennvunnet den mentale bevisstheten prøver han fortvilt å skru på den uregjerlige varmeregulatoren til en mer levelig temperatur, fosser det plutselig ut av dusjen en skoldhet vannstråle som resulterer i vill krigsdans på badet på giktbrudne gubbebein.
Deretter forsøkes en distansert og forsiktig regulering av varmen til et nivå som gjør morgendusjen mulig..
Gubben kan ikke si at han etter disse øvelsene setter seg morgenfrisk til frokostbordet. Nyskoldet , isbadet og frustrert er vel en mer riktig karakteristikk av den mentale og fysiske statusen.
Nei, alt var ikke bedre før, men du verden hvor jeg lengter tilbake til den tiden da je kunne regulere vanntilførsel og varme i dusjen med en mekanisk hendel.
Ha en is – og skoldefri dusjmorgen…

Høsten er her…


Egentlig en vakker høstmorgen etter en veldig våt høstperiode. Etter den varme og tørre sommeren kom betalingen nå i august og september i form av hundrevis av millimeter regn, Nå er de fleste brønner, vannreservoar og kjellere oppfylt før vinteren. Vannet utafor ligger morgenstille og en ensom and kommer svømmende over vannet.

På terrasserekkverket sitter en av våre temporære gjester, en flott liten villkatt og venter på frokost. Dessverre er bildet litt uklart da det måtte tas gjennom vinduet for katta er så mistenksom at den stikker av så snart vi åpner døra. Katta er usedvanlig vakker og der er nok mye skogskatt i henne..
Vel, dette er litt av morgenstemningen hos gubben som sitter og nyter sin morgenkaffe i fred og ro. Noe morgenbilde av gubben kan ikke vises da morgenstunden ikke er hans mest fotogene del av døgnet.
Ha en fin høsthelg…

Plommehøst…

Bare en liten rapport om plommehøsten ute i havgapet. Etter å ha ventet på plommehøsten de fem siste årene slo treet endelig til dette året, i alle fall på to av de store greinene, og det ble nok frukt til både sylting og spising. Her har så fruen foreviget en fornøyd gubbe under årets innhøsting.


Når det gjelder savnet av plommeavling de fem siste årene så prøvde noen av våre amerikanske venner å dempe skuffelsen vår med å feste noen innkjøpte plommer på treet sist de besøkte oss. Dette gangen får de smake syltetoyet.


This is for Barbara. As you can see  you don’t need to bring plums with you when you visit us next week. This time we are fully suppllied.
Welcome Don and Barbara, the jam will be on the breafasttable when you arrive.

Politisk sammendrag august 2018, eller Augusthymne 2018.


Fra innlegg, Heidi Greni.
Ikke for å henge ut Elvestuen som sikkert driver sin velmente miljøpolitikk i ministerstolen. Men ulver på toppen av bryllupskaka sender vel ut noen signal fra ministeren, tenker jeg.
Ellers fortsetter Frp sin “bruk-og-kast”-politikk med sine ministre, selv om de to siste utskiftingene ikke kommer inn under “kast-problematikken”.
Ellers registrerer jeg at Søviknes aldri vil bli fredet for sin gamle synd. Det var sikkert ikike greitt det som gikk for seg på landsmøtet den gangen, men en gang bør vel den saken legges død…

Augusthymne 2018.

Eg kan ikkje sleppa taket på Per,
han er visst ein underleg krabat.
Uforståeleg at han ikkje ser
problemet med å eta av ayatollaens fat.
Minister som priser umenneskeleg regime.
Går han i blinde og kjærleikssvime?

Ein annan minister har gifta seg no
med ulvar på toppen av bryllaupskaka.
Var det ulvevernet som i hovudet sto
så brureparet på toppen vart forsaka?
Eg spør, var dette eit politisk signal,
eller var det berre eit litt ubetenkt val?

I Krf er oppstanden massiv
Ein tillitsvald vigde eit likekjønna par.
Då voks det fram krangel og kiv,
og partiet lukt under sperregrensa drar.
Dei les då alle den same heilage skrift,
men tolkinga er visst fylt av tvil og gift.

Så er me i gong med ei regionreform,
Kommuner og fylker skal slå seg saman.
 I Troms og Finmark bles det opp til storm,
Her vart det ikkje fest og gaman.
Der bles dei i vedtaka frå løvehola.
Vil Jonas eller Erna sløkkja dei fresande båla.

Då Per tok med telefonen til Iran
var han Jonas raskt på lufta,
og meinte at slikt går ikkje an.
«Rikets sikkerhet» kunne vera fordufta.
Men gjet, var hans eigen telefon i sikra bur
då han sjølv var ute på russlandstur?

Augusthymnet fullt av politisk parodi
og kor lett det er å koma ut å kjøra
når ein ikkje fylgjer regelverket sin melodi
og når politikarane møter seg sjølv i døra.
Å gå i eiga felle må vera pinleg og flaut,
når dei lyt tyggja sin eigen regelgraut.
31.08.2018.M-m.
 

Det gode liv i Øygarden.


Her er krabbebordet klart. Sommerkrabben her ute er ikke alltid like god, men krabben jeg har fisket denne sommeren har hatt en overraskende god kvalitet.
Rekene i bakgrunnen på bordet, som er mer langveisfarende, er tiltenkt ubudne gjester som evt kommer rekende under krabbeseansen.
Bildet i bakgrunnen er delvis komponert av fyrstikker, og har fått sin plass som et slags kultbilde i hyttta.
Fraværet av levende skapninger ved bordet skyldes kanskje at vorspielet ikke er helt sluttført ennå. 

EU-kontroll av kropp og sjel – – – og bil.

Etter at eg var på EU-kontroll med bilen for eit par dagar sidan kom eg litt i tankar om dette å eldast, og at vedlikehald og kontroll er viktig. ikkje berre for bilen, men også for den som skal halda bilen på vegen, i dette tilfellet denne gubben. Etter ein viss alder lyt dei begge regelmessig sjekkast og klarerast for vidare drift. Dette inspirerte gubben til å setja nokre ord ned på rim.

Hugs denne annankvart år.

Synsjekken er viktig.

EU-kontrollen…

Det som eldest vert slite og skralt
Det gjeld både gubben og bilen.
Begge treng titt å bli overhalt
for å koma seg inn under EU-stilen.

 Dersom du har ein gamal bil
er teknisk kontroll eit EU-krav.
Har den gått mange mil
lyt doningen over ei smørjegrav.

Hjul og bremser vert kontrollert,
og styringa må ikkje vera slakk.
Du sit og ventar, og skjelvande ber,
at godkjenninga ikkje gjer deg blakk.

Er lukka med deg, og dagen er din
får doningen to nye år på vegen.
Bilturen heim går lett i sinn,
men no lyt du tenkja på turen til legen

For, om du har ein tilårskomen skrott,
slarkande pumpe og giktbrotne bein,
kan det og gjera steikande godt,
å få roa ned ein verkjande nyrestein.

Og der passar EU og staten godt på
du får sjekka synet,  håvet og bolen.
Minst anna kvart år lyt du då,
setja deg ned att i lekjarstolen.

Der vert du saumfaren og målt,
syn og vet vert nøye vurdert.
Endeleg er du gjennomtrålt
og kanskje  lukkeleg på nytt klarert .

Dei kom gjennom nålauget enno ein gong,
både gubben og hans bil.
Om ikkje med høglydt jubelsong,
gjekk heimvegen med eit smil.
24.07.2018.M-m.

Sommer – sommer…


Sommeren er definitivt over oss, og den har vært det lenge. To gutter som er på padletur på vannet utenfor landsstedet


Gubben har dristet seg på sjøen på krabbefiske. Selv om det er litt tidlig på sesongen kan krabben kvalifisere for gode krabbelag.
Hvordan disse 8 – 9 krabbene er vet gubben fremdeles ikke da de for tida er i gryta, men han håper de kan konsumeres uten med sugerør.
Erfaringen tilsier at det kan bli en bra kveld.
Fortsatt god sommer i bloggland.

.