Jeg hadde for et par uker siden et innlegg med en liknende overskrift, og trodde da selvsagt at nå var våren i emning for godt. Våren er lunefull, det vet vi godt, men at den skulle ha rim i skjegget så langt ut over i mars er det bare vi gamle som har vage minner om fra våre barndoms vårer her ute i Øygarden.
Men mye var annerledes før, også vårene, så da vi reiste ut til landstedet sist uke var det med forventning om snøklokker og krokus i blomst, ja kanskje også en og annen påskelilje på en lun plass. Men slik ble det ikke. Til og med snøklokkene sto og sturet i den kalde sibirlufta som Putin har forært oss i vår. Kan det være en hevnaksjon fra den russiske isbjørnen, mon tro. Men du lurer ikke oss Putin, vi har godt med ved i kjelleren, og rødvin til toddy har vi også.
Jaja, nok om det. gårsdagen gav oss et håp om bedring, for sola dukket fram og vi fikk en time eller to i solveggen
…og kvelden var jo helt nydelig!
…men så kom morgenen i dag. Det er vel ikke nødvendig å si annet enn..
Finn fram skia…også i Øygarden…
Dette har vært en helg med klimamessige kontraster. Bildet øverst viser gårsdagens vær ute på landsstedet vårt i Øygarden . Som nærmeste en sjeldenhet var temperaturen nede i -11 grader natt til i går,og vannet utenfor stuevinduet var antakelig ganske trygt om man ser bort fra råka ved elveutløpet i forgrunnen.
I dag er det værbildet til nederst som dominerer, snø, sludd og regn. Men etter en lang godværsperiode har vi ingenting å klage over – litt regn tåler vi nå. Og så får vi håpe at våren er på gang..
Eg hadde eigentleg tenkt å slutta å plaga dykk med desse månadshymnene mine, og den intensjonen har eg framleis. Men så er det slik at det dukkar opp saker rundt ein gamal gubbe som av og til engasjerer, av og til opprører. Då er det lett å ty til “pennen” og få det ut.
Eg hadde eigentleg ikkje tenkt å kommentera denne “MeToo”-saka, men etter at også politikken vart riven med i dragsuget vart freistinga for stor.
Eg skriv ikkje for å hengja ut nokon, men heilt enkelt for å peike på kor omfattande og utbreidd denne problemstillinga har vore, og er.
No er det berre å vona at kampanjen og oppryddinga råkar det det skal – og bør, nemleg den utilbørlege og uynskte trakasseringa. Samstundes tykkjer eg det er viktig at dette ikkje vert ein kjønnskamp slik at den naturlege omgangen mellom kvinne og mann vert råka. At kampanjen lett kan bikka over tykkjer eg at medias uthengjing av vestreleiarens pikante eventyr som ei MeToo-sak er eit bra døme på. Har ikkje journalistikken opplevd fartsfylte bygdefestar? Eg berre spør,
Dette har vore ei underleg tid
med varsling om sex-trakassering.
langfingra mannfolk i alle parti,
partifestar med sprit og utagering.
Men venstre boltrar seg nok best
i potetåkeren på bygdefest.
FrP må slita med kraftig demens,
Der sviktar minnet deira heilt.
Dei lurer seg unna konsekvens.
Hukommelsen streikar, påstår dei steilt.
Nei, no må ho Siv leggja korta fram,
å løyna seg bak gløymsle, er ei skam!
Men kåtskapen rår visst i alle parti,
til og med i vårt trauste KrF.
Det førde til ein heller ublid sorti
etter hending på eit partitreff.
Ei ungjente sa seg der trakassert;
Men be om årsaking, hadde KrF ikkje lært.
Brunstig ungdom er Erna sitt problem,
Jonas slit med griskallproblematikken.
SV og SP er heller ikkje bekvem.
Slik går det lett om ein ikkje styrer p?en.
No får dei rydda i sine brotne rekker,
elles trur eg at all partitillit sprekker,
Kva tener store provoserande ord
om utfordringar i samfunnet vårt.
Problemløysing fins ved forhandlingsbord,
og ikkje der krangling om ord vert sårt.
Treng me då ein monsterminister,
og tener det saka om orda sler gnister.
31.01.2018.M-m.
Dette blir en beretning om en hyggelig julaften pepret med overraskende utfordringer.
Google.
Det hele startet så flott. Gubben og frua (mest frua) rydda og dekket et fint julemiddagbord. Deretter gjennomførte gubben sitt vanlige, og litt oppskrytte julerituale med å produsere kålrabistappa til pinnekjøtt middagen. Alt går etter planen, og følelsen av, alt under kontroll, var absolutt tilstede. Gjestene var ventet om fire timer og pinnekjøttet blir ferdigkokt på snaut tre.
Når pinnekjøttet skal kokes starter festlighetene:
Gubben slår på familiens flotte nye induksjonskomfyr og ferdigstillelse av “årets måltid” skal starte. Men hva skjer? Jo, den avanserte drittkomfyren blinker med alle varsellamper som finnes gubben kjenner enn lett panisk angst for julemiddagen, for gjestene kommer om tre timer!
Hva gjør man på en julaftens ettermiddag kl 16.30? Hvem står da klar til å rykke ut for å reparere en havarert induksjonskomfyr.. Etter en febrilsk gjennomgang av komfyrens driftsmanual med diverse kryptiske feilmeldingskoder finner man ut at det er en elektronisk feil som har oppstått, og at man bør kople komfyren fra strømnettet. Men hvor er nå den kontakten? Jo, langt inne under kjøkkenbenken, nærmest utilgjengelig for en giktbrudden 80-åring.
Da kommer naboen med det forløsende tipset! Slå av og på sikringen – og vipps – den djevelske komfyren virker igjen og pinnekjøttet putrer snart i kjelen, men nå er det bare to timer til gjestene kommer. Likevel, forvirringen senker seg, og ro og orden på kjøkkenet gjenopprettes snart.
Så glir vi over i fase to. Gubben skal ut på familiegrava med lys, slik tradisjonen er. Han tar med seg lys og lykt og putter oppfyringsstaven i lomma og setter seg i bilen. KNEKK, hører han da. Staven brekker, og andre fyrtøy finnes ikke i huset. Bensinstasjonen bør være redningen, og kursen settes dit. Joda, der har de sigarettennere så da skulle vel lyset i gravlampa være i havn. Jeg spurte forresten hvor lenge de hadde åpent på julaften, og fikk da melding om at de stengte om fem minutter. Jaja, det var dagens flaksøyeblikk. Gravene fikk sin belysning og julefreden og minnene strømmet på der ute på den oppolyste gravlunden.
Nå må vel resten av kvelden gå på skinner.
Gjestene kommer, og vi kommer i gang med julemiddagen godt en time forsinket, og det ble en hyggelig julekveld med gaveåpning, litt oppsummering av året, planer for det neste året. En hyggelig familiesammenkomst, med andre ord. Gode og mette og litt utslitt legger vi oss ved 34-tiden og søvnen kommer straks.
Men hvor lenge var Adam i paradiset, og gubben og frua i senga – for den del?
Jo, omtrent nøyaktig i to timer. Da brøt he…. løs med piping og blinking og gubben spratt opp (så fort en 80-åring kan sprette) av senga. Hadde vi glemt å slukke et julelys? Nei alt ser normalt ut i leiligheten. På med klær og ute i gangen står mer eller mindre resten av beboerne og lurer på hvor det brenner. Kontrollpanelet viser at det er sprinkleutløsning i det tekniske rommet (vi kan høre vannsuset), med fornemmer ingen tegn til brann. Antakelig en teknisk feil.
Men hvem kan kontaktes, og hvem svarer på telefoner kl 03.00 natt til første juledag. Vaktmester,vedlikeholdspersonell kommer vi omsider i kontakt med, og etter vel en time kommer redningen i form av en blid tekniker som har avbrutt julenattsøvnen og kjørt 5 mil for å redde vår nattesøvn.
Vannlekkasje ble stoppet og alarmer deaktivert, og vi kunne etterhvert finne tilbake til den varme senga ved femtiden om morgenen i lykkelig forvissning om at vi nå hadde blitt godt kjent med alle naboene som hadde tilbragt julenatten sammen i en gang mens alarmlysene blinket rundt dem.
Forresten hadde jeg nesten glemt det det hele startet med. Da jeg skulle ta gløgglassene opp fra boden og bar oppbevaringskofferten forsiktig i hånda åpnet den seg selvsagt over flisegulvet, og resultatet trenger jeg vel ikke å opplyse om. Det var i alle fall ikke julevangeliet som ble lest der ute i gangen da det hendte.
Det er noen dager siden jeg sist la inn ett blogginnlegg, og da daler “hitene” fort til et minimum. Men så plutselig i forgårs hoppet hitstatistikken opp til høyder jeg sjelden opplever. Hva i alle dager hender, tenkte jeg. er det en virussnoker som er på ferde, eller er det en eller annen som har funnet ut at hen vil lese mine innlegg fra A til Å, dvs fra 2010 og fram til dato. Ikke vet jeg. Har noen av mine venner hatt liknende opplevelser?
Gubben opplevelse i går var et møte med deler av “flokken” med formål å besøke byens julemarked.
Lettere julestemning var fint innrammet av byens, for anledningen sju sødekte fjell, Ulriken i bakgrunnen. Salgsbodene var inne i store telt og utbudet av julemat fra kaker til pinnekjøtt etc var stort.
Det var absolutt flere mennesker inne i teltene enn ute.
Her forberedes smaksprøven av den grillede julegrisen.
En miniatyrversjon av en pepperkakeby kunne man også finne.
“Flokken” fant omsider fram til Wesselstuen, en av byens gamle og velkjente restauranter, og her inntok man en god julelunch før man måtte hjem og fortsette førjulssyslene i heimen.
Det er stadig stor oppmerksomhet rundt temaet kredittkortsvindel, men det er stort sett noe som hender andre – ikke meg, tenker vi vel.
Men så – i dag morges – tikket det inn en melding på telefonen min fra mitt kredittkortselskap om at det var trukket en mistenksom transaksjon på kortet mitt, og at jeg måtte ta kontakt med kredittkortselskapet.
Jeg ringte med en gang og fikk informasjon om at det var trukket kr 5.500,- på kortet og betalingen galdt en AIRBNB-regning, som jeg selvsagt ikke kjente til.
Kortet mitt ble sperret, og nytt kort lovet i løpet av en uke.
Så langt, så godt. Nå blir det skriving av reklamasjon etc og samhandling med kredittkortselskapet for å komme skadesløs ut av svindelen, men det stoler jeg på vil ordne seg.
Jeg må si at jeg er positivt overrasket over at Santander oppdaget svindelen før jeg selv gjorde det, det er jo i seg selv en trygghet. Men likevel sitter jeg tilbake med en erkjennelse av hvor lett det kan være for svindlere å raide våre kontoer uten at vi kjenner til det selv. En formastelig tanke.
PS. I det jeg skriver dette innlegget får jeg info fra venner om at de også har vært ute for samme type svindel, med samme beløp utbetalt til AIRBNB.
Her gjelder det å passe på.
For fem – seks år siden, da jeg skulle skifte bil ble dieselbilen plutselig annonsert som det mest miljøvennlige alternativet, og som den lettlurte gubben jeg var, og er, slo jeg til med denne påståtte luftrenseren av en bil. Men akk, jeg hadde ikke før satt meg bak rattet på min nye bil før jeg ble fortalt av de samme politikerne som hadde lurt på meg dieselbilen at det som kom veltende ut av eksosrøret var rene gifta for miljøet.
Følgelig ble denne bilen etter hvert belagt med avgifter og bompengesatser som nå gjør dieselbilen til et pengesluk.
Kom ikke å si at politikk ikke virker. Det var politisk lokkemat som fikk meg til å anskaffe dieselbilen, og det er politiske beslutninger som nå får meg til å kvitte meg med bilen.
Vel, som dere sikkert har hørt inntil det kjedelige, og kanskje også har opplevd selv har denne sommeren vært av det begredelige slaget klimamessig, REGN, REGN og atter REGN. Hva gjør man da når frukten råtner på bærbuskene, og man må ty til sjøstøvler når man skal gå over plenen. Jo, man reiser inn til byen på shopping.
Og hva shopper man. Jo, for gubben og frua ble det en Opel Ampera. Men, akk, leveringstiden er på langt over ett år, så det blir god tid til å forberede oss på rekkeviddeangst og leting etter ladestasjoer.
Så nå gjenstår bare å se om ventetiden også gjør dette kjøretøyet til en miljøversting, miljøbelastende produksjon og vedlikehold, ladestrøm fra kullkraftverk, svevesøv fra veislitasje etc etc… Nei. la oss inntil noe annet er bevist tro at vi har valgt et OK alternativ. Så får heller andre kjøre den gamle giftmaskinen vår (les dieselbilen). Blir total miljøbelastning mindre da, mon tro?
..til tross for den stadige mangel på sol her på våre kanter, men kanskje nedbørsmengdene vi er forsynt med kompenserer for manglende sol..
Google
Denne karen her må ha prøvd å snu seg etter de korte soløyeblikkene vi har hatt. Men stakkars, den slipper nok ikke gjennom EU’s kontrollregime, men det er kanskje like godt.
Som det gikk fram av forrige blogginnlegg hadde gubben en saltomortale med stigen i handa. Han kan meddele at hekken hans nå er ferdigklippet, og gubben selv er ferdigbehandla på legevakta. Noen slitte leddbånd i høyrehanda (godt at han er venstrehendt) og brukket ribbein gjorde livet surt en ukes tid, Men når feriegjestene kommer er det bare å stille, men når sant skal sies har det meste gått seg til nå.
Gro fikk prøve fiskestanga, men fisken var ikke i bitemodus den dagen så vi måtte ta til takke med Menys fiskekaker.
Men vi gir oss ikke så lett. Derfor ble det satt ut garn, kanskje mest for å fiske teinemat til krabbeteinene. Berggylte som er foretrukket teinemat fikk vi rikelig av. I tillegg ble det to fine torsk og to lyr.
Resultatet av lyrefangsten ser dere her, ca 40 fiskekaker. Dette er “the real thing”, da får Menykakene ha oss unnskyldt, de når ikke disse kakene til “ankelen” en gang.
Vel, nå gjenstår bare å få krabbeteinene i sjøen, men det må vente til nordavinden finner det for godt å legge seg.
I mellomtiden får vi gnage på de agurkene som blir presentert oss i media. Ha en god sommer videre, og send litt sommervarme vestover til oss…
Fram med hekksaks og stige;
med frua som skeptisk støtte.
No skulle han med gamlehekken krige,
eit piggfylt utyske der han møtte.
Stigen var sikra og støtta av frua,
og alt gjekk heilt etter planen.
Stussa hekk pryda sommarstua,
jobben skulle nytast frå «altanen».
Etter jobben skulle stigen på plass,
og gubben slutta utan ripe i lakken.
Men då var det at alt gjekk rett i dass
då gubben snåva og for rett i bakken.
Gubbe, stige, armar og bein
tok vegar han slett ikkje ville.
Han skjøna i fallet at dagen vart klein,
men vona at skytsenglane var snille.
Handa under stigen, gubben på topp,
der stogga den halslause ferda.
Armar og rygg fekk ein smertefull stopp,
slutten på idyllen i sumarverda.
Doktor vart oppsøkt, men ikkje prest,
og gubben vart målt og granska.
Ribbein med både bråt og brest,
handa innvevd i støttehanska.
Ikkje kan han sitje og lite kan han gå,
men klaga kan han, gamle kroppen.
Pillar er einaste trøysta då,
og kjerringa som ilar til med kaffikoppen.
Trøysta til lekjaren var klokkeklar,
fyrst vesnar det fire – fem dagar.
Så vert du litt om litt arbeidskar,
om fem – seks veker om det seg lagar.
Og gubben sit her og rimar si sorg,
over sjølvpåført verk og skade.
Klagar og ber seg i heim og på torg,
til kjerringa kjem med varm sjokolade.
02.07.2017.M-m.
