Kontrasten fra forrige blogginnlegg i 28 grader er påtakelig, for å si det meget forsiktig. Vi står nå i ferd med å slå en 65 år gammel junirekord. Nei det er ingen gamle idrettsprestasjoner som står for fall i disse dager, det er rett og slett en ny nedbørsrekord vi opplever – 24 dager i juni med nedbør hver dag, og juni har ikke slutt ennå! Det har heller ikke nedbøren!
I går måtte vi til og med utsette st. hans feiringen pga regnskyllene…

Som dere ser er byvåpenet plassert på hagemøblene mens Rhododendroen driver og blomstrer av i bakgrunnen. At den i det hele tatt har giddet å blomstre i år kan vel nesten karakteriseres som et under. Men undrenes tid er tydeligvis ikke forbi, for…

…mens jeg skriver dette innlegget og titter ut på terrassen ser jeg skyggen fra solen som har lurt seg fram mellom regntunge skyer, men det er nok bare luremus, for det neste kvarteret kommer det styrtregnet igjen.
“Dei vil alltid klaga og kyta” skreiv salige Ivar Aasen, han hadde vel opplevd ei regnbyge eller to han også. Forresten er det kanskje like greitt å tru på like salige Grannemann som i si tid song “Jeg tror, jeg tror på sommeren”.
Vi venter mens gamle regnrekorder slås daglig!
 

…om du skal til Alcudia i sommer og om du skal gå en tur på strandpromenaden om kvelden. Her fins utspekulerte lommetyver også her.
Dette er så gubbens historie fra kl 22.00 i går kveld. Gubben og fruen hadde vært på en av stedets bra restauranter og inntatt hhv grillet sjøtunge og entrecote, begge deler smakte fortreffelig.
Vi valgte strandpromenaden på veien tilbake til hotellet , en tur på ca 15 min.

Som dere ser kan det være ganske folksomt her om kvelden.

…store muligheter til å ta stemningsbeilder og det benyttet vi anledningen til. Her ser vi innover mot Alcudia havn og stranda ligger foran oss.

…Gubben ville ta et bilde inn mot et flott hotell, en bygning som hadde en litt spesiell belysning. Som man ser, bildet er helt mislykket, både motiv – og – belysningsmessig. Men, det var her det skjedde. Etter å ha tatt bildet og gubben snudde seg for å gå videre støtte han nesten bokstavelig talt på et par som tilsynelatende også var på bildejakt. En liten stund senere viste det seg at det var en helt annen jakt de hadde vært på. For da gubben skulle ta fram lommeboka (en billig en) var den borte…Det var åpenbart paret som hadde forsynt seg mens gubben var opptatt med fotograferingen – smart…
Etter forespørsel et par steder vi hadde vært tidligere om kvelden med negativt resultat ble konklusjonen at vi hadde beriket paret med noen kroner pluss kredittkortet.
En rask telefon til banken, og kortet var sperret uten skade…Pengene i lommeboka er nok “gone”, men det var langt fra hele reisekassa vår. Vi deler nemlig midlene opp og tar stort sett ikke med oss ut mer enn vi planlegger å bryke om kvelden.
La dette være en advarsel om at en ikke kan føle seg trygg for langfingra og smarte lommetyver, heller ikke på det vanligvis så trygge stedet som Alcudiapromenaden.
Altså skal du til ALCUDIA i sommer, hold fast på lommebok og andre lommebårne verdisaker.
DETTE INNLEGGET BØR I ALLE FALL DELES…

Første forsøk på ny PC.

Vi kom til Alcudia i

dag på en 14_dagers pensjonistferie.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sol og 28 grader møtte oss, så nå bli det News in shorts.

Gazpacho til forrett gjorde susen.

Gubben synes visst at suppa smaker.

Lammekoteletter var av den meget veltilberedte sorten,og en Cortado til avslutning bidro til terningkast 6!

E4

I området hvor vi bor våknet vi av 17.mai-salutten til et nydelig forsommervær. Gubben tok livet litt med ro først på dagen, men så begynte ting å skje i omgivelsene.

Barnetoget passerte mens vi sto som kongen og dronninga på terrassen og vinket. Mange feststemte mennesker og bunader i de fleste varianter. Et flott syn i den vakre vårdagen.

Bordet ble dekket til hele familien, og fruens heemmelagde kransekake kom på plass. Gubbens bidrag til kakeproduksjonen begrenset seg til oppmaling av mandler. Menyen ellers var rømmegrøt, spekemat og is til dessert.

Flotte jenter i flotte bunader på terrassen.
Mormor i Vestlandsdrakt, Andrea i Hardangerbunad, og Amanda gledet mormor med å ønske seg Trønderbunad til komfirmasjonen.

Halvard og morfar nyter sin Pavlova og kaffe på terrassen.
Oppsummert ble det er rolig, men hyggelig 17.mai for gammel og ung, og dagen ble som vanlig avsluttet med å bivåne fyrverkeriet ved 23-tiden.

Bygda mi.

Frå havet ser du inn mot land
og sjøen lugnt seg krusa.
Små viker, øyar og ei og anna strand,
og innafor augnar du husa.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Skarven i flokk på ytste skjær,
breier og turkar sin veng.
Ærfuglen dukkar og held seg nær
si tangbygde brureseng.

I Alvheimssundet terna skrik
og dukkar etter si føde.
Stormåsen slest så fjørene fyk
fiskeslog er hans brøde.

Alvheim har ei vakker hamn,
skjerma frå storm og stråk.
Her ligg båtane stavn ved stavn,
trygge frå uverets åk.

Raudmåla naust dei ligg på rad,
her var det liv og røre.
Kvar morgon fiskaren for avstad,
med garn og fiskesnøre.

Ei tid var her også krambuer to
Det var Snyggen og Svinten.
At begge kunne leva eg aldri forsto
for folk her laut snu på mynten.

Om vinteren var det sildefiske
og fangstane kom til lands.
Jamvel dei gamle vart spreke og friske,
i glede over ein fangst.

Frå sjøen går du Vardebrekka opp,
eit gudshus på høgre hand.
kvardagsslitet fekk her ein stopp
hit kom kvar kvinne og mann.

Oppover garden ligg husa på rad
kransa av karrige hagar.
Her møttes gode naboar glad,
på varme sumardagar.

Alvheimsvatnet ligg vakkert og stilt.
nedunder Stølhøytoppen.
Men i nordavindsriene ryk det vilt
og mergkulda slit i kroppen.

Når stormen sler inn med salt på ruta.
og havmarmen durar stygt.
Då ser kvar mann etter si skuta
at ho vert liggjande trygt.

Garden er vakker på godversdagar,
karrig – men likevel rik.
Om livet er strevsamt, dei sjeldan klagar,
eg trur dei godtek det slik.

Bygda er mi, og her vil eg bu
med stille og fred i sinnet.
Du forma mitt liv, gav von og tru,
og mange herlege minne.
05.06.2009.M-m.

April 2017.

Vert det for keisamt i løvehola
fer dei ut i verda for å læra.
At det kostar er 26 mill får me tåla,
kostnad for lærdommen deira får me bera.
Eit stormøte med Statoil i Tanzania
er betre enn dagstur til vestlandssida.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Så har han Jonas fått kjeft,
han tenkjer for lite på distrikta våre.
Men her har SP-Trygve verkjeleg teft,
dei fyk fram på ei meinigsmålingsbåre.
Jonas sler attende med det same,
«Distrikta ligg løynt i heile programmet».

Bokstavar er no vorten politikk,
denne gongen gjeld striden ein «K».
Hareiden er sint så han «sprikk»,
medan han Jonas lest ikkje forstå
at K-en er ein heilag bokstav i KRLE,
så Krf vender samarbeidstommelen ned.

Det er ikkje berre Jonas som vert vraka
av Hareiden frå sin landsmøtetalarstol.
Nei, Erna og Siv må også vondord smaka
dei fylgjer nok heller ikkje hans store idol.
Vondord vert spreidd med syrleg galde.
Ynskjer han no under sperregrensa falle?

Ho Erna har no vore på tur til Kina,
dei har visst vorte vener att.
Då fredsprisen gjekk på ei mina,
vart Noreg og Kina hund og katt.
Etter seks år sigra vit og forstand,
og me kan te oss som siviliserte land.

Sykkel-VM er visst svære greier,
heile 200 millionar er den stive prisen.
Her skal stengjast både gater og veier,
i heile 14 dagar ? Fyttigrisen!
Men 200 millionar er mykje penger,
bruk dei heller på eldrestell og sjukesenger.
30.04.2017.M-m.
 

…Våren. Til alle tvilere, den er på vei.

Foto.: Fruen.
Her er det meste på plass. Solen, varmen, grillen, Heineken og gubben. Det kan ikke bli stort bedre  da, i alle fall for denne gamle gubben.
Ha en fin vårdag.
 

…våren…
Vi har venta – en hel vinter på litt snø og kulde – i alle fall noen av oss, men ingen snø på disse kanter denne vinteren. Nå i april har vi så venta igjen – denne gangen på våren, men da kom snøen!
Noen av oss investerte tusener på hagemøbler og bekvemmeligheter før påske, i klippefast tro på at den sene påsken ville gi oss noen solrike ettermiddager på terrassen. Men nei, værgudene lurte oss der.
Vel, gubben har vært gjennom hele anskaffelsesritualet og påfølgende monteringsjobb, og møblene står helt klar til å ønske vår og varme velkommen.

I dag ble så putene plassert i påvente av noen varmegrader og litt sol.
MEN!

Et gløtt på termometeret viser bare 5,5 grader, heldigvis på plussiden, men har man først fått vårmøblene på plass så skal de jammen prøvesittes også!

Altså, på med stillongs, fullt vinterutstyr, og kom deg på plass i sofaen, det er bare toddyen som mangler, men den kommer nok på bordet i ettermiddag. For har man først rigget seg til på terrassen, så skal den også prøvekjøres, værpyser er vi jo ikke, eller ?.
NB. Værmeldingene spår sol i ettermiddag så vi får vente og se. Fortsettelse følger… 

Kva årsaka kan vera har eg tenkt litt på. Er det rein giddeløyse, eller det at påskeveret her vest mest framsto som midtvinterver, eller har det kanskje si årsak i at gubben er såpass tilårskomen og skral at vegen til PC-en vart i lengste laget. Ikkje veit eg.

Som de ser vart løysinga å fylla kjipa med ved og fyra opp i ovnen, og ullsokkane laut hjelpa på fotevarmen. Den gamle rokken fekk kvila seg.

Jaja, ikkje for det. Eit og anna solgløttet vart det. Her ordnar Amanda til russeutstyret sitt på terrassen medan katten spring og gøymer seg. Gubben sit og hutrar med noko varmande i glaset.
Så over til påskematen. Påskelammet lar me liggja i dag, men desse ingrediensene sette eg ut på “fjesboka” slik at lesarane kunne gissa kva gubben hadde tenkt å røra i hop til middag.

Her var altså utgangspunktet, men kva vart resultatet?

Nei, dette vart nok for lett. Sjølv om det ikkje er typisk påskemat smakte bachalaoen godt, ifølgje gjestene. Men dei var kanskje berre høflege?
Eg har slite litt med å får potetene kokt utan at fisken løyser seg heilt opp i gryta. Eit tips kan vera å halvkoka dei før ein legg alle ingrediensene i gryta, det gjer koketida kortare.

Om pizza er påskemat eller ikkje kan sikkert diskuterast, men Andrea sin produksjon gjekk i alle fall ned på høgkant.

Her sit ein som korkje liker pizza eller bachalao, men i godstolen på terrassen kan han godt like å væra. 
Etter all versytinga i starten av dette innlegget skal eg vedgå at av dei ti påskedagane me hadde ute på “hytta” var det to gode soldagar ute på terrassen, så då må me vel seia oss nøgde.

 …fordrer mer enn bra inneplass.
Da vi flyttet inn for noen måneder siden, hadde verandaen 20 kvm betongdekke. Dette måtte gjøres noe med, og flislegging var absolutt et alternativ. Og hvor fant vi flisene. Jo, Plantasjen (ikke sponset) hadde et enkelt flissystem som kunne legges etter “klikkmetoden”. Dette passet gubben godt, og investeringen ble gjort.

Transporten ordnet vi selv  og det ble 55 flispakker. Da er det det greit å kunne kjøre inn i en garasje og laste flisene i heisen og bære dem rett ut på terrassen. Her er to av flisene prøvelagt og noen av pakkene ligger klar for montering.

Så er jobben stort sett gjort, og fruen sto for store deler av leggingen, og ikke minst ryddingen i etterkant.

Vi er, som dere skjønner, godt fornøyd med resultatet og jobben ble unnagjort på fire – fem timer.
Nå venter vi bare på sol,vår og nye møbler til terrassen…