Deja vu…

Siden jeg hadde et lite poem om hjerte i sand og i dag tar emnet opp igjen er vel denne overskriften på plass.
Her var imidlertid inspirasjonen et langt kjettinggelender i Puerto del Carmen som var fylt opp med låser av ymse slag.


Hengelåsa i Puerto del Carmen.

Skal du sikra heim og eigedom
er hengelåsen god å ha.
Greitt å ha ein avlåst bom,
då kjenner ein seg trygg og bra.

Men her om dagen fekk eg sjå
langs eit ovlangt kjettinggjerde;
hundretals låsar festa på.
Eg undrast; kva er her på ferde.

På låsane var to bokstavar,
på nokon var to namn.
Kan det vera nymotens klavar
som låser kjerleik til ei hamn?

Då trur eg at lykjelen bør kastast,
kjærleikslåsar opnar lett i våre dagar.
Låsesmedane kan ikkje lastast,
for bomsikre kjærleikslåsar ingen lagar.
10.11.2013.M-m.


Bortkasta tid ?

Eg er vanlegvis ingen stor fan av TV-seriar, mest avdi det bind meg opp til fjernsynsruta til faste tider lengre periodar. Eg likar betre seriar kor enkeltepisodane har ein start og ei avslutning kvar gong.

Så kom krim-serien “Broen” i fjor. Den byrja eg å følgja, og eg tykte at den hadde noko i seg som vakte mi interesse, sjølv om det vart mange rollefigurar og intriger etterkvart. Serien enda likevel opp med ei løysing samstundes som avslutninga gav opning for nye seriar av same slaget.

Då den nye serien av Broen dukka opp i haust vart dette min TV-kveld 10 mandagar denne hausten, og serien held stort sett fram som i fjor med mange roller, mange intriger og eit litt pussig to-spann av etterforskarar. Det bygde seg opp ei spaning og forventing om kven og kvar forbrytaren og løysinga på gåta var.

Men, kom løysinga ? NEI! For meg slutta serien med fleire spørsmål enn då den starta. Det største spørsmålet eg laut stilla var til meg sjølv. Hadde eg verkjeleg brukt tida (10 episodar) på å ei krimhistorie som enda opp i ingenting ?

For meg framstår det i alle høve slik, og ein evt tredje episode av Broen vi i alle fall ha ein sjåar mindre.

Ha ein god dag!

Bare et par høstbilder…

…fra dagens Øygarden.


Først et bilde fra havna. Ikke mye aktivitet på denne tiden.

Noen av båtene er parkert for vinteren.

Det gjelder også landsstedet hvor gardinene er trukket for.

Jeg skrev tidligere om bygging av ei midlertidig reservelinje for strøm til gass – og oljevirksomheten. Nå tar utbyggingen form, og her er noe av resultatet. Ikke særlig miljøvennlig, og tror noen på midlertidighet av slike megakonstruksjoner ?
Denne løsningen var en av flere utbyggingsalternativer.
Jaja, makta og penga rår!

Forøvrig en fin tur i kystlandsskapet i dag.

Smalahåvetid…

Jeg hadde en liten sak i bloggen om smalahåvekulten ifjor.
Det er, som kjent, en matrett som kanskje ikke alle synes er så grei å spise. Selve synet av smalahåvet på tallerken kan vel bringe assosiasjoner bort fra det å ville spise hodet.
Vel, det har vel lagt en stud og ulmet i mitt hode at jeg kunne tenke meg å invitere mine barnebarn på et smalahåvelag.
Og – som sagt så gjort. Jeg ringte rundt og alle fire aksepterte invitasjonen – sikkert med skrekkblandet fryd – og ikke lite spenning.
Håvene ble anskaffet, vannet litt ut og dampkokt i 2 – 3 timer.

Her ligger så kultretten, klar for servering.
Med gode poteter og kålrabistappe til var bordsettingen klar.

Så er vi klar til innsats.
Dere lurer sikkert på hvordan dette gikk. Håvene ble i alle fall spist, og gjestene ga uttrykk for at det smakte. Kanskje de ikke turte annet.
Vel, med iskake som avslutning ble det det et bra gilde.

Tøft gjort av de unge å gå på denne retten!

No får me gje oss, men fyrst…

…må eg plaga dykk med eit par matopplevelsar me hadde på turen.

Me køyrde ein tur heilt nord på øya til ein liten by som heiter Orzola. Der har dei gode fiskerestaurantar, og fisk likar me. Men der oppe heldt dei på med å renovera alle gatene så det meste var stengt. Så laut me dra sørover att, og stoppa då i ein liten by som heiter Arrieta og her fekk me det etterlengta fiskemåltidet. Som de ser er her unøye med mat for oss to og dei Canariske potetene høyrer sjølvsagt med.
Her skal vera to fiskeslag – kva dei heiter veit eg ikkje – men god var fisken.

Gubben tek for seg av godbitane. Eg er glad for at katten ikkje var med.

For my american relatives. This is the fish-restaurant I mentioned at Arrieta.

Så måtte me sjølsagt ha vårt obligatoriske Paella-måltid, her i gamlebyen i Puerto del Carmen.

Denne paellaen var noe av det beste me har smakt av denne retten. Vinen var heller ikke å forakte, sjølv om den er godt løynt i kjølaren.

Heilt til slutt, og reve ut or sin sammenheng, vil eg visa korleis ein tilfører vatning til alt som gror opp av jorda her i det tørre og vulkanske landsskapet.

For oss…

…som ikke fortrekker å ligge på stranda hele er det greit å leie bil og kjøre litt rundt til forskjellige steder på øya. Den er ikke stor så lange kjøreturer blir det ikke.

En liten snerten Ford gjør transportjobben for oss.

..og her er en liten oversikt over Lanzarote.

I dag besøkte vi Marina Rubicon hvor det finnes en bra båthavn og endel bra restauranter.
I dag var vi så heldige at der var marked på stedet.



Som dere ser, mye krimskrams og mest for unge damer. Det ble altså dårlig med handelen for vår del, men artig å kikke på utvalgene.



Småfisk helt oppe til bryggekanten, men..

…vi valgte omelett til lunch denne dagen, og med et glass hvitvin til er dette en favoritt.

Ha en fin dag.

Strandtanker…

På turen langs stranda dukker mye opp…

Hjarte  i sand.

På ei lang og solvarm strand
fall noko brått inn i auget mitt.
Eit hjarta rissa ned i sand,
litt skakt, utan kunstnarleg snitt.

To bokstavar var og rissa ned.
Altså hadde dei vore eit par.
Var dette noko som ville vara ved
eller var kjærleiken berre sumarsnar.

Eit hjarta kan rissast i stein og tre,
jamvel i metall av edlaste sort.
Men strandhjartet får ikkje mykje fred
før floa viskar kunstverket bort.

Strandhjartets liv er kort og skjørt.
Symbolet er kanskje dette;
Berre ein liten ferieflørt
som du seinare aldri frette.

Nei, svaret ligg nok løynd i sanda.
Var det ein flamme eller berre ei glo.
Eg ruslar vidare bortetter stranda.
Gløymde snart kunstverket og dei to.
17.11.2013.M-m.

Kontrastar…

I dag, på Kleppestø…

…såg det slik ut då eg var ute og henta avisa. Ikke så gale at eg måtte fram med måkeskuffa, men vinteren er i emning.

For ei veke sidan, og sikkert også slik i dag, på Lanzarote…

På morgonturen langsetter strandpromenaden. Det kvite oppe til venstre er ikkje snø, haha.

Ikkje så folksamt på stranda, men ypperleg underlag og temperatur for morgonturen.

Badegjestar er her, men dei greier seg med eit fotebad.

Etter turen, kva smakar då betre enn dette ???

Ha ein fin dag og finn fram måkeutstyret!!

Dett var dett…dessverre…

Hva sikter jeg til ? Jo, vår to-ukers tur til Lanzarote. To uker i stort sett strålende solskinn (regn en formiddag). Vind er det som regel der nede, men det demper den, til tider, ganske intense varmen.
Nedturen var ganske bokstavelig, for etter landing på Flesland kl 02.00 om natta bar det hjemover på, til dels, oversvømte veier.
Vi ønsket da at vi hadde forlenget oppholdet på Lanzarote med en uke eller ti…


Vi bodde ganske nær flyplassen og hadde daglige turer langs denne på en flott strandpromenade.

Det ga meg abledning til å knipse litt av trafikken. Nærheten til flyplassen var slett ikke sjenerende.

Vi hadde en fin liten bungalov, men jeg har dessverre ikke gode bilder av den, men den var grei og praktisk for oss.

Delvsagt hadde vi TV, så vi fikk stort sett med oss dagsrevyen selv om TV-signalet varierte i kvalitet.

Utsikten fra terrrassen var en stor palmehage, men sjø og strand låg ca 200m i den retningen dere ser..
Dere ser også at lavagrus erstatter grønne plener, men Lanzarote er ei vulkanøy og da må det bli slik.

Frokost på terrassen er obligatorisk og eksotisk for oss fra kjøligere strøk.

Her satt en liten tass oppe i en stolpe rett utenfor leiligheten og passeet på om det skulle falle ned noen frokostsmuler.

Jeg skulle ellers gjerne ha blogget litt underveis i ferien, men teknologien sviktet på flere områder. Først fikk jeg problemer med kameraet, og så var lokalnettet så svakt at jeg ville ha brukt alt for mye tid på den aktiviteten. MEN, jeg kommer med mer etterhvert.