Noen dager…

…er snille, eller er vi snille, og slik var 24. mai i Bergen.

Byens storstue, Torgalmenningen var kledd opp med en kunstgresstripe og det var satt ut gode gamle solstoler av tre hvor folk kunne slå seg ned. Mye liv og røre i byen denne godversdagen.

Selvsagt var gubben ute og promenerte med sin Liv.

…og “fugleberget” var fullt av unger mens Ole Bull akkompagnerte.

Også denne kroppen var oppe og spaserte godt hjulpet av teknologien, men den aktiviteten fikk vi dessverre ikke se.

Arkitektstudentene i byen reiser hvert år enkle byggverk forskjellige steder i byen. I år feirer de 20-års jubileum og har vært særdeles aktive.

Tilslutt dagens selfie av gubben, flankert av Magnus og Amanda.

Har det rabla for meg no???

For eit par dagar sidan var fotballandslaget vårt nede i Paris og spelte landskamp mot Frankrike.
Korleis det gjekk ? Jau endå lengre enn ei høne kan sparke – me tapte 0 – 4 !


Google.

Trenaren vår hadde jo lovd at me skulle gå på bana og “eiga” kampen, og det gjorde me til gangs – i alle fall nederlaget.
Var det den franske raudvinsskodda som gjorde at me ikkje kom oss ut frå eigen 16 – meter, eller var det av rein høfligheit andsynes vertskapet at me krosspelte på eigen halvdel til franskmennene på tribunane peip oss ut ? Det likna mest på korleis Brann spelar på sine heimekampar.
Var me kort og godt ikkje gode nok, eller var det trenaren vår som ikkje var klar over at me spelte ein landskamp, for etter kampen uttalte han at dette var ein del av treninga. Det forklarar heile tapet. Det var Høgmo som trudde at landslaget hadde ei treningsøkt.
Det var visst mange som hadde fått i overkant mykje raudvin til lunchen den dagen!

Kvar mann si høne.


Google.

Kvar mann si høne.

Har du gått tom for egg ?
Då vert det lite eggerøre.
Med postkassene fylte med skjegg
og 17.-mai-frukost-klabbeføre.
Ein bondemann i harnisk
sprer mjølk og møk
Finn fram sin blokadepisk.
Dette er ingen munter spøk.
Medan «fransken» tømmer vin i gata
er me tom for egg på frukostfata.
Sponheim sa.: «Ei høne til kvar mann».
Det skulle gje røre nok i vårt land.

Men la meg vera litt seriøs.
Eg skjøner godt at bonden er bøs
når han kjenner yrket vert truga.
Då bemannar han kommandobrua.

Men kjære bonde, og kjære stat.
Me ynskjer alle sunn og god mat.
Slutt med krangel, vondord og tull,
finn løysing, om ikkje alt skin som gull!
16.05.2014.M-m.

– og jula varer helt til påske — og vel så det…

Her er beviset.:

Resten av årets juleribbe ble i går hentet ut fra “frysen”, lagt på grillen, og vips var julestemningen på plass rundt middagsbordet.
Jaja, den som sparer, den har, sies det.

Men mitt hovedanliggende i dag er vel ikke julefreden som senket seg over middagsbordet.
Nei, jeg har fundert en del de siste dagene på våre to besøk av tidligere redsprisvinnere og vår behandling av dem.
Først kom Dalai Lama på såkalt privat besøk ifm at det var 25 år siden han ble tildelt fredsprisen. I den forbindelse ble det gjort et nummer av at han ikke fikk møte våre toppolitikere. Grunnen var at vårt ikke-forhold til Kina i så fall ville ha frosset helt ned om våre autoriteter hadde møtt ham.
Jeg er vel av den formening at når fredspristildelingen skal våre en pris med en lav politisk profil, så er det vel ikke gitt at vi skal politisere feiringen av prisen. Derfor er jeg enig i regjeringens holdning til den saken.

Men, så kommer Simon Peres på offisielt besøk, og da åpner vi alle sluser for et ekspanderende og terroriserende Israel. Konger og ministre er på “tå hev” for å gi presidenten oppmerksomhet. Det er nok riktig at et offisielt besøk fordrer mer oppmerksomhet enn et besøk av privat karakter, men jeg stiller meg spørrende til om dette besøket i det hele tatt burde ha funnet sted.
Nå er det også slik at det finnes to parter i denne konflikten, og jeg går da ut fra at Norge gir begge parter samme oppmerksomhet. Jeg håper også at våre politiske autoriteter har baller nok til klart å si fra til Peres hva vi synes om Israels bosetningsekspansjon og apharteidliknende  politikk vis a vis sine arabiske medborgere. (jeg er tilbøyelig til å være enig med Sv’s beskrivelse av situasjonen for palestinere i Israel).

Til slutt et lite apropos som jeg i dag fant hos en av mine FB-kontakter.

Halvfull eller halvtom ? Det er debatten…

I dag, som eg smått har gledd meg til TV-programmet “Debatten” som er fast inventar på skjermen kvar torsdag, ser eg i avisa at dei i staden skal senda ein kvartfinale i Musikk Grand Prix (MGP). Det var ein nedtur for den tevlinga interesserer meg snautt til legghasane. Men så ser eg samstundes i avisa at vår representant er ein sikker tapar om han ikkje tek av seg dressjakka når han skal opptre.
Kanskje han vert ein vinnar om buksa og undikken går same vegen ?
Dersom denne kleskoden vert gjennomført i år kan det kanskje vera greitt å la av-knappen få fred når finalen går.

Så attende til debatten. Eg var spent på kva emne ville verta i dag. Her er mykje å ta av.: Dalai Lama, reservasjonsrett, lønnsoppgjer, fly – og – hotellstreikar, OL-søknad etc.
For meg er det mykje god underhaldning i å høyra på dei mange rare argumenta som vert borne til torgs, men i dag tok NRK altså kveldsunderhaldninga frå meg.
Når eg må leva med det kan eg like gjerne kunne skrive ned eit lite rim om saka.

Google

Debatten.

Det er merkjeleg med politikk,
ein underleg retorisk gymnastikk.
I makta, held du kjeft om vanskelege saker.
I opposisjon, retorikken brakar.
Og dei som er i mindretal
fremjar godsaker som på billegsal.

Så kjem media og pressa på banen
og gjel som den fyrrigaste hanen.
Dei grev fram den svartaste katten,
og så er han i gong, debatten.
Men, kom det ein konklusjon ?
Me sat jamt att med frustrasjon,
og enno meir forvirra i sinnet.
Godt det er kort, det politiske minnet !
28.04.2014.M-m.

Hetlandbyen…

Den er det kanskje ikke andre som har hørt om, men her kommer forklaringen. Audun Hetland var en meget kjent og anerkjent karikaturtegner i Bergen på 50 – 90 -tallet. Mye av hans produksjon hadde sterke bånd til byen og dens tradisjoner. Men han spilte også på mer nasjonale strengen når det passet slik. Til eksempel illustrerte han Jon Leirfalls humørbøker fra tiden på stortinget.
I dag finner vi en bygning på Bryggen hvor kopier av hans teninger selges.
Her viser jeg et par tegninger som jeg fant  i en nylig utgitt bok om Hetland.

Først har han sin egen vri på grunnlovsdagen og forbindelsen med eidsvollmennene. Som det er beskrevet var ikke lovforsamlingen på Eidsvoll helt tørrlagte, for å si det mildt. Dagen s 17. mai har nok også sine festtradisjoner, kan man si.

Her trengs vel ingen forklaring. Håper at teksten over til venstre er leselig.
For alle tilfellers skyld.:
-“Men dette er jo ingen danseplate ?!”
-“Kem e’det som har sagt at vi har kommet her for å danse?”

Jeg får også ta med noen av dagens bilder fra Blomsterbyen Bergen.

Vakkert? Til høyre en Rhododendron.

Hvite stemorsblomster langs Lungegårdsvannet…

Chr Michelsen skuer over tulipanhavet i byparken.

En beblomstret musikkpaviljong…

Edv. Grieg har også fått sin “blomsterhage”. Han står litt bortgjemt midt i bildet.

Så kom bybanen, byens kollektivstolthet.

Takk for oppmerksomheten.

Kva hende i april…

 


Google

April 2014.

No har kyrkjemøtet bestemt;
inga signing til einkjønna par.
Denne saka er svært betent,
kva tenkjer han no, den himmelske far.
Toleranse og kjærleik, fornekta og gløymt,
og urett i kyrkja sitt samvit er gøymt.

Kongehuset har feira årmålsdagar,
og det er gjort med brask og bram.
No er pressa ute og klagar.
Vil lokka vår misunning fram?
Skal me fyrst kosta på oss eit kongehus,
lyt me tola litt stas og champagnesus.

Eit tips til deg som vil tena mykje penger,
men som ikkje veit korleis det skal gå til.
Sal av vatn kan gje silkemjuke senger,
og attpåtil ein gullforgylt bil.
Ein vasspytt kan vera ei pengegruva,
dyrare enn mjølka frå bjøllekua.

Reservasjonsrett har vorte ei varm potet.
Å lyda til samvitet bør ein gjera,
men heller skal ingen moralprofet
gje abortsøkjande kvinne skuld å bera.
Som kjend er det ingen skam å snu
i farvatnet mellom lovverk og tru.

No skal det vera bunad til hunden,
det er visst på moten i år.
Kanskje ikkje så dumt i grunnen,
men ovundsjuk, katta remjande står.
No vil ho  pyntast til grunnlovsdagen,
med kappe på ryggen og band rundt magen.
30.04.2014.M-m.