Bari i Sør-Øst-Italia var første stoppen på turen. Her hadde vi på forhånd ingen spesielle forventninger eller planer. Derfor avsto vi fra arrangert omvisningstur og tok den oppsatte shuttlebussen inn til bysentrum. I sentrum fulgte vi vår guide langs en av hovedgatene, men selv hans entusiastiske innsats kunne ikke fenge de ti – tolv av vår gruppe som fulgte dette opplegget. Vi tok så en tur på egenhånd for å finne Gamlebyen, og de som var der fortalte at det hadde vært en fin opplevelse. Vi, som ga opp på halvveien tok oss en cappuchino på en fortausrestaurant og drog så tilbake til skipet.
Det er visst ikke bare Huseklepp som har blandede erfaringer fra Bari. Sant skal dog sies, gubbens slette forarbeide mht å oppleve byen var nok en sterkt medvirkende årsak til at dette bybesøket ble det minst vellykkede på turen.
Men, vi fikk da tatt noen bilder.
Det første som møter oss på stedene vi besøkte var havnelosen eller piloten, som det sto på siden av båten han kom med.
Det neste vi festet blikket på var det mektige og høyreiste fyrtårnet som ruvet ytterst i havna. Det var flott.
Presisjonsarbeide å få en kjempe til kaien, men det går bra med en joy-stick eller to.
Selv en stor gubbe blir liten foran skipskjempen, selv om den i cruiseskipssammenheng ikke er så stor.
Vi er i en gate som heter Victor Immanuel, en hovedgate. Her stodet en hest uten rytter, og den har en merkelig historie.
Kong Viktor Immanuel var visst den siste kongen i Italia, og han skulle beæres med en statue hvor han satt på en hest. Hesten ble laget først og så skulle Viktor plasseres oppå. Men skjebnen, eller folket ville det annerledes. Kongen ble avsatt før statuen var ferdig. Derfor står hesten der ensom, mens en sur Konge sitter på et eller annet museum i Bari og lengter etter sitt land og sin hest. Slik er historien iflg guiden vår.
Et bilde av byens teater skjemmet av reklameplakater.
Ei artig lita båthavn hvor de fleste båtene var blåmalt.
Tilslutt et lite oversiktsbilde av “teateersalen” hvor det var plass til ca 500 tilskuere. Den låg helt i baugen av båten.
Ha en fin søndag.
Oppstarten…
Tja, hva skal man si ? Turstarten var den “best” tenkelikge med ekte bergensk høljeregn med storm i vindkastene. Temperaturen var vel heller ikke i sitt gode hjørne, ca 10 grader. Da er det godt å kunne sette seg på flyet og se fram til to uker med hyggelig sol og varme.
Det skulle vise seg å stemme, for da vi landet på Marco Polo i Venezia noen små timer senere viste termometeret 25 grader. Vi ble etterhvert en gruppe på 40 som reiste på denne turen med Cruisespesialisten (ikke betalt reklame).
Første natta tilbragte vi i Mestre, en del av fastlandsvenezia.
På et helt enkelt og greitt hotell fikk vi en 4-retters middag før de fleste reiste ned til Markusplassen med buss og båt (ca 30 min).
Masrkusplassen om kvelden var en litt spesiell opplevelse. Ikke så stappfullt med fork som om dagen, og et par orkestre spilte på plassen. Butikker og restauranter var selvsagt åpne både på plassen og i de trange smauene rundt.
Her er et par bilder til fra plassen.
og kirken
Vakkert inngangsparti.
og så et bilde fra utkanten av plassen.
Så opprant dagen da vi gikk ombord i MSC Opera, en ganske stor båt med 12 dekk.
Vi hadde lugar på 9. dekk og fikk da ganske god oversikt over stedene vi besøkte på turen.
Her har gubben våget seg ut på terrassen som det skuller vise seg at vi skulle få mye glede av på turen. Kan trygt anbefale å ta lugar med terrasse. Da kommer man høyt i båten og får i tillegg litt privat uteplass. Det koster litt ekstra, men er vel verd pengene. 
Cruisehavna ligger midt i Venezia og ut – og – innseilinga er helt fantastisk. Da får men se byen og kanalene fra et litt høyere ståsted, og båten seiler tett forbi Markusplassen.
En båt med 1700 passasjerer må ha mange restauranter. Her er et bilde fra vår første lunch på dekksrestauranten. Som man ser, en relativt sunn matstart på turen, slik skulle det ikke fortsette hele turen, til det ble tilbudene for fristende.
Dette får vel holde som en liten smakebit fra den første dagen.
Ha en fin week-end.
Den bakvendte visa, eller….
Så har Gubben og kjerringa returnert til basen etter 14 dagers luksusliv på sjø og land. Kommer tilbake til deler av det livet i senere blogger.
I dag vil jeg imidlertid konsentrere meg om avslutningen.
Hver kveld var det nye show på båten. De varte stort sett i underkant av en time, og de var ganske professjonelle. Her er noen smakebiter.
Først plageånden, Javier, som er cruise director. Han påstås å beherske 8 – 10 språk., og han foretok presentasjonen av hvert av innslagene på minst 6 av disse.
Hans innannonsering tok ca 20% av showtiden. 
Flere store akrobatikkprestasjoner. I tillegg til dette både på ring og på sykkel.
Ja, og så var der en meget avansert tryllekunstner.
Dansere i flagrende gevanter var også et flott skue.
Er det rart at gubben da ser litt trøtt ut mens han venter på hjemreisen fra Venezia i går ?
Et lite oversiktsbilde fra Alpene fikk jeg da også tatt.
Mer om reisen i senere blogger.
Ro, ro til Fiskeskjær…
Jeg håper at vi slipper å ro denne “pramma”, MSC Opera.
Koffertene er pakket og veid så vi slipper i alle fall overvekt på turen nedover til Venetia,
hvordan det stiller seg på hjemveien må gudane vite.
Vi har en spennende reiserute foran oss, her er den.:
Da er vi klar for 14 dager med sol, sjø, historie, kultur og sommer.
Skal prøve å gi noen referater etter returen.
Tanker om skjevfordeling…
Med gullskje i munnen.
Er du bitt av handlebasillen;
jaget etter det gode livet.
Har du glemt ordene i postillen,
om nøysomhet og pust i sivet ?
Er det bare velstand som gjelder,
Lekre biler og storslåtte hus ?
Lukker vi ører når media melder
om klodens fillete fattiglus ?
Garderobeskapene bugner av klær,
fryser og kjøleskap fulle av mat.
Media bringer oss skremmende nær,
sultne unger med tomme fat.
Har egoismen tatt oss alle;
har vi blitt oss selv mer enn nok ?
Glemmer vi at også vi kan falle;
er vi bare en selvsentrert flokk?
Nei, spre litt håp og glede,
du kan ta deg råd til det.
Fra gullfatet i ditt lune rede,
fyll et blikkspann et annet sted.
03.09.2012.M-m.
En sommer er over…
La disse lyngtuene symbolisere slutten på sommeren i Øygarden. Dette bildet er tatt for ca 14 dager siden og lyngen er nok avblomstret nå.
Det kan sikkert bli noen bra dager ennå, men vi har pakket sommerbøblene inn i hus og båten har fått sitt presenningdekke på plass.
Selv tar vi en 14 dagers tur for å forlenge sommeren. Turen skal selvsagt være maritim og destinasjonene blir mange, både i Adriaterhavet, Middelhavet og Svartehavet.
Kanskje jeg kan bidra med noen sommerbilder fra den turen.
Turen vår skal gå av stabelen med en litt større båt, men denne duger i det lille vannet vi har utenfor stuedøra på landsstedet.
Tiden for dette nærmer seg hver dag nå. De første høststormen er allerede unnagjort.
En pære på fruktfatet – eller storm i et vannglass.
Her er den – pæren på fruktfatet.
Dette er ingen billigpære. Den kostet nesten kr 140,-, men så skal den da vare lenge, hele 25000 timer. Hos meg varte den i ca 50 timer før det sa pang. Enkel hoderegning sier meg at den kostet meg ca kr 2,50 pr time så lenge den varte. For den 2,50 kunne jeg ha fått en mignonpære på billigsalg da den gikk ut av handelen.
Bytte den på reklamasjon – hallo – hvor i heiteste har jeg gjort av kvitteringa.
Så var det stormen i vannglasset.
Nei, dette var nok årets første høststorm vi hadde i går, og da opprøres havet på våre trakter kraftig. Her kan dere få ta del i skumsprøyten langs kysten etter en storm.
Lett å få øye på grunnene i slikt vær. Der ute satt jeg og fisket for en uke siden!
EXIT kjære glødelampe…
Har du hugsa det? Kva, seier du. Jau å skifte ut alle glødelampene dine.
Veit du ikkje at dei er forbodne frå i dag av ?
Om det gjeld sal, eller både sal og bruk er eg ikkje heilt klar over, men for å vera på den sikre EU-sida er det vel best å skru ut pærefortida med ein gong.
Men då oppstår det første problemet. Lampeskjermane høver ikkje på dei nye pærene.
Nei forresten, det første problemet fekk setleboka då eg skulle kjøpa pære til ei moderne lampe eg nyss har kjøpt. Prisen for ei pære var kr 130,- !!!!
No var dette antakeleg ei såkalla spesialpære som er ekstra dyr, men “lesson learned”, sjekk kva slag pære som sit i lampene de kjøper.
Kvifor så dette litt rigorøse forbodet. Jau. det har sjølvsagt med miljøet å gjera. Dei gamle glødelampene omset 95% av energien til varme medan den nye LED-teknologien berre treng 20% av glødelampa sitt forbruk for å gje same lyset.
Nei, dette var litt komplisert for ein gamal mann som lurer på om dette er dieselbilsyndromet ein gong til. Nemleg at dei nye lyssystema har andre negative verknader.
Den som lever får sjå
I mellomtida vil eg takka den gode gamle glødelampa for ljos og varme i mange år, samstundes som eg får skru varmeovnen eit hakk eller to opp for å kompensere for varmetapet i LED-pærene.