Augustfunderier…

Dette var ein månad med mange gode emner, men eg ville konsentrera meg om to, og då er kommunevalkampen ein klår vinnar med kronprinsparet sin «OBOS-ferie» i Middelhavet ein god nr 2.
Sjølvsagt kunne eg også teke med med Anundsen sin skrytevideo og linselusa Lysbakken som nesten dagleg dukkar opp i TV-ruta. Skulle ikkje SV greia å kreka seg over sperregrensa med denne drahjelpa er det visst ikkje von for dei.
Godt val forresten?



Google.

August 2015.

er valkampen endeleg i gong.
Å, så me har lengta etter lovnadsljomen.
No syng dei sin politiske lokkesong,
den fjortande september møter dei domen
Dei talar, syng og hoppar tau,
Og spør du dei, klipper dei jamvel ein sau.

Men au, det er lett å møte seg i døra,
kommunereformen er ein snubletråd.
Her tok dei raude den tunge børa,
å forkasta alle sine tidlegare råd.
No tvilar dei på om reformen er bra
og gløymt er det dei tidlegare sa.

Ho Erna har vore på tur i nord,
her lyfta ho ein diger skrei.
I sumarkjole og høghela sko
messa ho om dei blåe sin vei.
Kva gjer ho ikkje for å få bora olje
der oppe mellom torsk og kolje.

Så er sirkuset i gong på ny.
Politikarane vert plaga og pint.
Dei stiller viljugt opp i bygd og by
og lyt svara på dette og hint.
Knut Arild vedgjekk dumme ting med Siv
Han får skjerpa seg i sitt neste liv.

Han Jonas er visst uklår i talen
Og pressa jaktar som svolten ulv.
på den beitande livredde smalen,
men Jonas hevar seg over slikt tull.
For Erna høyrer godlåt og ros.
Ho får sola seg så lenge valkamp er kos.

Ja, så rører bjørnen på seg att.
Putin er ute på skattejakt.
Han er ingen malande pusekatt,
og mantraet er stadig meir makt.
No er det nordpolen som freistar bamsen
og klørne ligg klar i bjørnehamsen.

«Krompen» har vore på ferietur,
då dugde inga sørlandssnekke.
For at «krompa» ikkje skulle verta sur
vart leigd ei pram for dei rike og kjekke.
Vart det nok med tjuge tredve tusen
Nei, to millionar, så gjorde det susen.

Ei veke i «jakta» til to millionar,
men kven var det som betalte gildet.
Var det bortgøymde obligasjonar
eller skattepengar som gjekk til spilde.
Om dette heldt slottet potte tett
Me har?kje noko med det, rett og slett.

Hitt året var dei på «dannelsestur»,
og lærde kor rikfolket bar seg åt.
Korleis rikfolk i Asia lever og bur,
og livet i luksus i sumarbåt.
Eg sit og funderer medan ølet dovner,
Kor vart han av, Johnny få Stovner?
30.08.2015.M-m.


Google

Personlig assistent eller…


Noen gjør det selv, noen bruker slekt og venner,andre bruker polakker mens vi er så heldig å ha greie barn og svigerbarn som som gir oss en Gardenia robotklipper. Selvsagt er vi spent på om den nye hageassistenten vår greier jobben på vårt ujevne underlag. Foreløpig har har den hatt ei slåtteøkt på to timer og resultatet er mye bra gresskutting og en klippet styrekabel, men det er nok bare justeringsproblematikk.
I skrivende stund har den inntatt en velfortjent hvil med inntak av energi til ny innsats…Spent og forventningsfull til fortsettelsen.
Vi takker de omtenksomme giverne så mye.

Ja, den hausten…


Google


Haustteikn.

Eg ser ut glaset.
Det bles,
det regner,
dagen vil ikkje kome fram,
natta vil ikkje sleppe.
Men eg tek det med knusande ro.
Alt skal ordna seg no.
Det seier politikarane våre.
Det er valkamp.
Me gamle skal enno ein gong
få kjenna varme hender,
og få einerom på «heimen»,
nett som i fengsla.
Ungane skal få ein god skule,
gode lærarar,
og lærarane skal få gå på skule.
Så skal me få eigedomsskatt,
men me skal få skattelette og.
Grønfargen som me alle skal få
skal finansierast av oljepumpene.
Me skal også få sjå skrytevideoen
til Anundsen,
eit Frp-bidrag i valkampen?
Me får også politisk mannjamning
der det er viktigare
å svartmala andres sin politikk
enn å snakka om eigen.
Jaja, sjølv om haustmørkret sig på
skal dagane våre verta lysare,
dersom me skal tru lokketonene
frå løvehola.
Kor bra skal me ikkje få det no
her me sit på gulltrona
med sølvskjeia langt inne i munnen.
God haust, godt val?25.08.2015.M-m?


Google

Hørt om Åmot Operagård ?

Jeg hadde i alle fall lite kjennskap til dette stedet oppe ved Førde hvor eierne av en gård har bygget det hele om til et kultursenter som de fyller med kulrurelle aktiviteter, alt fra opera, musikalske opplevelser og utstillinger til matopplevelser. Gårdene rundt var engasjert i å overnatte gjester til evenementenne. De arrangerer noen årlige tredagers festivaler, og sist week-end var tid og sted for en slik. Vi deltok på fredagen og fikk først med oss festivalåpningen.

Her står eierne av Åmot gård sammen med  lederen av Bergen Nasjonale Opera klar til å ta imot gjester og tilskuere.

Vi ankommer festivalstedet. “Låven” som er åsstedet for de fleste konsertene og som dessuten inneholder restauranten til venstre.

Her blir selve åpningen av festivalen foretatt.

Stadig dukket det opp små sanggrupper på forskjellige steder som sang små ariesnutter .

Det var litt vanskelig å få tatt bilder inne i konsertsalen på løa. Der var plass til 150 tilskuere i salen og den var fylt til randen..
Den første forestillingen.: “The early joke” var som tittelen tilsier en munter maskeradeoperette.

Etter den første forestillingen var det en treretters “Angus” på restauranten. Her sitter gubben og frua med et tvillingektepar til høyre for seg.

Den siste forestillingen som var en konsert med tittelen “Alehouse” ble en forrykende og munter forestilling hvor lattermusklene fikk prøvd seg godt.
Det var absolutt en ettermiddag og kveld som kan anbefales for mange.

Jeg tok noen bilder rundt på eiendommen som kanskje kan interessere.

Først en gubbe som sto og tok i mot oss på tunet da vi kom. Jeg fikk desverre ikke identifisert ham.

Gamle flotte murer under bygningene.

Her er en bit av den gamle låvebrua.

Vi bodde på Sunnfjord hotell og der traff vi multikunstneren Torheim som hadde fått flere av sine kunstverk plassert i hotellets korridorer.

Her er et av bildene hans som er ganske typisk for hans uttrykksform.

 

Ferierefleksjonen…

Ein vestnorsk ferierefleksjon.

Når vestlendingen skal på ferietur
møter han fyrst bilettøren sitt skur.
Han startar ferien i ferjekøen,
skodar spent ut over sjøen.
Får han plass på fyrste båten
eller står han att halvt på gråten
og venter  på neste tur,
held motet oppe, vert ikkje sur.
Regnet piskar og vinden bles,
ungane kranglar og kjerringa les.
Så får han endeleg bilen på plass,
står snart og trippar i køen til dass.
Sidan står han i svelekøen,
litt mat må til når ein er på sjøen.
Gneg på svela og kikkar ut glaset,
prøver å svelja stresset og maset.
Snart er den korte ferjeturen over
og der sit han i stolen sin og sover.
Så er det full fart nedatt i bilen
Vegskilta seier.: Følg den gule pilen!
Han startar og føl bilfergestimen,
bilkøen varer mest heile neste timen.
Brått står han i kø ved neste ferjeleie
Kona gjespar og ungane er kjeide.
Då lurer han på, vil eg ha det slik.
I ferjekøar og køyring rundt kvar vik.
Ein tanke i hovudet hans tek til å gry.
Neste ferietur vil han sanneleg fly?
Men så kjem han i hug «dei grøne»,
å flyga er pyton, må han skjøne.
Så dukkar han opp, den store tvilen.
Er flyeksosen skitnare enn ferjene og bilen?
Nei, han bryr ikkje hovudet sitt med slikt,
let ikkje ferien bli ei miljøkonflikt.
Så neste år sit han atter i køen
og ser etter ferja der ute på sjøen.
11.08.2015.M-m.

I krabbegear…

I går sette eg og Andrea ut to gamle krabbeteiner. Til agn brukte me makrell, det har eg ikkje brukt før til krabbefiske.
Spaninga var naturleg nok stor då me i dag skulle trekkja teinene.

Andrea loste oss trygt utover, men fangsten vart ikkje stor. Det eine teina var skåltom, men det var ikkje rart ettersom me fann eit hol i teina kor krabben kunne krypa ut att…

Den andre inneheldt to fine krabbar, så me fekk akkurat kvar vår til fredagskvelden.

Gatelangs i Skagen…

Danmark er eit sykkelland og sykkelen kan godt lysa opp i terrenget…

…og her er prakteksemplar av sorten. Legg merke til det gule sykkelkjedet. Der er ikkje mykje smurning, trur eg.
Om han kan syklast på veit eg ikkje, men å lysa opp i gatebiletet, det gjer han.

At ølet kan målast i flasker, halvlitarar, pints etc etc veit me, men her har danskane gått eit steg lenger. Dei måler no ølet i metervis.

Dei gjev også begrepet fuglekasse ein ny dimensjon. Her får vel til og med hakkespetta ei utfordring med å utvida tilgangen.

Nei, der var ingenting inni – nyskjerrigper!

Narren heng navnet sitt på alle veggane, så her har Ola nordmann markert seg…Huset var forøvrig til salgs. Skjønar godt at danskane ikkje ville ha det slik det står fram her!

Ein vakker og frodig hage midt i byen…

Medan vår hagehortensa framleies står i knopp ser de kva ein god sumar har gjort med danskane sin…

Til sist laut eg ta med fyret ute på grenen og fyren som hadde lurt seg med på biletet…

I dag såg eg….

…tørr asfalt. MEN, roa deg ned, det var berre under bilen då eg var ute og henta avisa. Rundt bilen plaska det!

Nei, det var turen eg skulle skriva om i dag.
Etter ei god, men kort natts søvn på Thon-hotellet i Kristiansand var det opp ved 6-tida for å koma seg ombord i Superspeeden til Hirtshals.

Her var det berre å setja seg godt til rette i liggjestolen og nyta avisa og overfarten som gjekk unna på vel 3 timar, og dit me kom skein både sol og temperatur.

Som de ser skin sola i hotellhagen på Colorlinehotellet i Skagen. I bakgrunnen ligg badegjestene og solar seg. Nærare sumarhimmelen har, i alle høve ikkje gubben vore denne sumaren.

Altså vart Skagen målet for blåturen vår, og som de ser fins det rikeleg med gjester rundt restaurantborda.

…og mastetoppane vitnar om stor aktivitet av besøkande båtar i havna. Gubben i bakgrunnen går ein tur rundt og beundrar farkostane.

Aktivitet er det også blant måsen som leitar fram og sluker restane frå siste trålhalet til mykje skrik og skrål.

Utan mat og drikke osv…Maritim mat var sjølvsagt meny i Skagen, og desse handreinska rekene var prima.

Gubben laut ha grilla raudspette, og den stod ikkje tilbake for rekene. Drikkevarene snakkar me ikkje meir om enn at den som har vore i Danmark sikkert har fått med seg at danskane kan dette med ølbryggjing.

Ein tur på museet er også obligatorisk når ein er i Skagen, og kunstverka til skagenmalarane er noko av det ypperste av målarkunst frå forrige hundreåret. Det spesielle ljoset på nordspissen av Danmark har trylla fram mange gode bilete.

Grenen er det nordlegaste punktet på Jylland og ut dit laut me gå. Gubben laut ha hjelp av ein strandbuss, men kan likevel skryta på seg at han har vore der ute.

Eit dansk fyrtårn laut me også få med oss. Dette står på Hirtshals/Fyrklit.

Etter tre dagar tok Superspeeden oss heimatt, og på vegen heim…

…vart det kjøttkaker på Haukelisæter. Der fekk me ei kjølig påminning om at ikkje alle stader kunne skilta med sol og strand. Sjølvsagt har fjellivet også sine kvalitetar, men som de ser, er her visst i overkant mykje snø i år.
Eg kan ikkje dy meg, for då me hadde pasert Kvamskogen på heimveg møtte me den våte asfalten att!!

Men turen til Skagen vart eit behageleg avbrekk i det traurige sumarveret i Øygarden dette året.

 

 

Drittlei…

…av halvgode sommertemperaturer, regnfuktige dager og netter,,,og,,,ikke minst våt asfalt hver eneste dag. Det eneste som ser ut til å trives i mine omgivelser er plenen. Den vokser og vokser, men så er det at pga alt det våte som kommer ovenfra komplisert å få slått.
Jaja, det var litt ev dagens “edder og galde”.

Hva gjør en når jekslene står under vann og plenen rekker til knes, jo en pakker i bilen og rømmer fra åstedet i håp om å finne edens hage ett eller annet sted. I det minste håper en å kunne finne et sted med tørr asfalt.

Vi vestlendinger er oftest henvist til et eller annet ferjeleie før den egentlige bilturen kan starte, men men ferjetur, ei “svele” og en kopp kaffi kan være en fin start på turen.
Altså ferja Sandvikvåg – Halhjem ble første etappe.

Turen til Sandnes gikk fort unna, men regnet forfulgte oss dessverre. Skulle dette likevel ikke bli et opphold i vår regntunge vestlandssommer. Turen videre sørover gikk unna på flotte veier med broer og tuneller i hopetall. Vi fikk sannelig sett Norge fra innsiden på turen.

…men GPS-en ledet oss trygt fram, og mellom tunellene øynet vi etterhvert TØRR asfalt.

Ja, og så ble det en stopp i Mandal. Her ble vi møtt av et svanepar med seks unger. De kom imot oss etter mat, men snudde fort ryggen til da de registrerte at vi kun var nyskjerrige og matgnitne vestlendinger. En vakker fuglefamilie!

Kristiansand ble vårt første delmål – og – store under, her kunne gubben faktisk sitte ute på en fortauskafe og nyte en kopp kaffe uten å få den uttynnet av regnvann. Kristiansands kvadratur var forøvrig en utfordrende by å kjøre i. Gågater og enveiskjøringer forvirret både GPS-en og gubben, men Thonhotellet ble funnet tilslutt, og med bedre vær og temperatur lysnet livet betraktelig.

I morgen skal jeg ta dere med videre på jakten av sommeren, det er bare å følge med.

News in shorts…Juli 2015…


Google.

Gubben som trudde at juli månad skulle verta ein feriemånad mest fri for saker å skriva om tok nok litt feil, for her starta haustens valkamp litt på forskot med litt småfekting og botsgong til Sarons dal. Kyrkja si haldning til homofile fekk og ei avslørande eksponering, og ikkje minst SP sin mangel på jordberplukkarar som gav seg utslag i å villa leggja ned au-pair-ordninga. Dei treng vel au-pairane i jordberåkeren. 
Ja, og så svenskane då, som leitar etter U-båtar i tid og utid. Denne gongen fann dei endeleg ein. Ikkje rart, for han var gul!

Juli 2015.

No er det sumar og ferietid
med jordbær, fløyte og agurk.
Lite av politisk kappestrid,
fyll opp seidelen og ta ein slurk.
Men valhausten kjem, ver du trygg.
Då vil han stikka, den politiske mygg.

Tåkefyrste er visst Jonas sin tittel,
mykje prat innpakka i ull.
Me ventar no på neste kapittel,
Me vil sjå resultater, ikkje tull.
Vent til august, då skal du sjå.
Då vil den poltitiske tungvektskampen stå.

Så nokre ord om det greske folk,
som slit med økonomi og levebrød.
EU har lyfta sin økonomiske dolk
og trugar med pengeløyse og nød.
Etter tiår med elendig leiarskap,
sit folket att og lir store tap.

Kva skal me seia om sumaren her vest.
Den har snudd ryggen til oss i år.
Livet vart ikkje ein grilloljefest
med soling, bading og utslege hår.
Godt me høyrer til den heldige lyden
som kan nyta haustsol og varme i Syden.

Sumaren er tida for festivalar,
her finn du salmesong, pols og rock.
Tid for song, musikk og talar
som samlar mang ein festglad flokk.
Og kort er visst vegen frå stortingets sal
til hallelujaropa i Sarons dal.

Kyrkje og homofili er visst ingen spøk.
Der kranglar dei om den heilage skrifta.
Verre enn å løysa ein broten brøk
er den mangslungne mennskedrifta.
Kyrkjeleg vigsel går slett ikkje an,
for kvinne med kvinne, og mann med mann.

Det var ei lesbisk prestekvinne
som frimodig gjekk til politiet
då ho fekk eit slag på kinnet.
Då kom gufset frå det mørke sakristiet;
«Du skal venda det andre kinnet til,
og ta kjeftesmellen med eit smil».

Au-pair-ordninga kan ikkje SP like,
utnytting av fattige og svake
og billeg arbeidskraft for dei rike.
Då lurer eg på i mi nattevake.:
Treng dei den billege arbeidskrafta sjølv
til å hausta jordbærbondens sølv?

At skilnaden er stor mellom liv og lære
det fekk Frp smerteleg sjå,
då dei skulle nyta regjeringstilværet,
og slaget om lovnader skulle stå.
Avgifter og bompengar skulle bort,
men no aukar bombyggjing styggeleg fort.

Enno ein ubåt har svenskane funne.
Er det ein russar som ligg «i skjul»?
Ligg han og lurer der på ein grunne,
med kurylliske teikn og farga gul?
No ler «nordbaggarna» så dei grin
og syng om «The yellow submarine».
31.07.2015.M-m.