Kommentator Inger Merete Hobberstad, Dagbladet seier at “Ironikerne kan kommentere og fordreie det andre sier uten selv legge hjertet på pulten”.
Sikkert et poeng der, men det er jo også slik at vi med våre ironier toner våre flagg. På en annen side er vi privilegert i den forstand at vi kan kamuflere våre synspunkter i ironien, men synspunktene fins der, og det kan være en utfordring å oppdage dem.
Vel, litt av mitt poeng har vært, og er å flagge urimeligheter og latterligheter i det offentlige rom til ettertanke for mine lesere, det er overordnet for meg.
Ha en flott dag, kjære bloggvenner…
4 kommentarer
Jeg bruker ofte ironi, men skriftlig har jeg skjønt at det ikke er så lett , så om det er noe jeg mener ironisk nå..må jeg skrive det i parantes..hehe..
Har lest meg opp på Juni oppdateringen din også…må jo ha med meg det :)) Her er det sol og varmt i dag…deilig :))
annebe: Sol og varme her også, omsider…Er invitert på krabbe i kveld.
Du ser sikkert at jeg også av og til bruker paranteser, det er litt “tryggere”.
Ironien har gjennom tidene opplyst og moret allmuen. Jeppe og Erasmus er flotte eksempler, for ikke å snakke om mange av Hamsuns personer. Under krigen hadde vi eget politi som sensurerte tekster og luket ut alt de ikke likte. Fri og bevare oss for slike tilstander. Nei, fritt fram for ironien!
Pedro: Helt enig, men balansen mellom ironi og sjikane er smal, så det gjelder å passe seg.