1. Har vi noen grunn til å frykte? Her har jo 80-90 % av muslimene sagt at de ikke vil høre snakk om sharialovene. Men så var det de 10 siste prosentene.
      Mange med meg stiller seg i dag spørsmålet: Et maintenant que vais-je faire?

    2. Pedro: Endeleg ein kommentar til “innlegget”. Skulle mest tru at folk er ueinig i trykkjefridomen, eller er redd for å eksponera seg med eit svar…
      Som “amatørsatirikar” er det viktig kunna gje uttrykk for sine meiningar utan å verta møtt med vald…

    3. Jeg er naturligvis 100 % for ytringsfrihet, men forstår ikke hvorfor man skal bruke den til å såre folk. Bare så det er sagt. Ingen har rett til å ta andres liv uansett hva de har tegnet.

    4. Siv Svanem: Satire beveger seg ofte på grensen, den skal ikke såre, men den kan godt være skarp. Men så er det store spørsmålet, hva sårer hvem. Den som støter noen kan være lettere å fordøye for andre.
      Bergens Tidende hadde for noen dager siden en kronikk som gikk langt i å tolerere skarp satire med denne begrunnelsen…De krefter som reagerer mest brutalt på satiren og karrikaturen er selv krefter som tar i bruk de mest kraftige virkemiddel. Avisen refererer da til homofobien, kirkens fremdeles kvinnediskriminerende holdninger.
      Jeg vil legge til vold og urett i andre religioners navn som kjønnslemlestelse, steining av kvinner som utsettes for voldtekt, kvinner som nektes å bevege seg ute,og å kjøre bil (Saudi Arabia)..
      Nei satiren og karrikaturen trengs, og må få være et av virkemidlene som kan brukes til å løfte de middelalderske holdningene som begrunnes i de hellige skrifter frem i dagen, og forhåpentligvis etterhvert til en opphør.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg