Google.
Nobelprisens paradokser.
Da Berit Reiss-Andersen, den norske nobelkomiteens leder den 6. oktober trådte gjennom den tunge eikedøren på nobelinstituttet, steg opp på talerstolen, og meddelte at årets nobelpris var tildelt Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen/ICAN,
var vi mange som tenkte at dette var da en fredspristildeling som kunne bli akseptert i så vel inn ? som i utland. Slik har det vel også blitt, ingen store protester, men paradoksene har ikke uteblitt.
For det første, hvor kommer prispengene, ca 8 mill kroner fra? Jo, de kommer fra et fond hvis avkastning finansierer de forskjellige prisene. Det er imidlertid kjent at deler av denne avkastningen kommer fra bedrifter som utvikler både konvensjonelle og atomvåpen.
Hva tenker mon mottakerne av prisen når dette er kjent ? fins der ikke en liten bismak?
Et annet paradoks er den norske regjerings lunkne applaus til tildelingen og spesielt vår utenriksministers reaksjon på den.
Han kunne ikke tiltre FN?s beslutning om å mane til et forbud mot atomvåpen, her må vi som NATO-medlem stå brast og bram med atommaktene. Dermed ble også regjeringens gratulasjon til prisvinnerne heller flau.
Men for noen år siden hadde utenriksministeren en annen hatt på, nemlig Røde Kors hatten. Da hadde pipen en annen låt. Nå måtte atomvåpnene bannlyses og fjernes.
Når nå ministeren tiltrer som sjef for det europeiske økonomiske forum blir det en ny hatt, og jeg er spent på hvilke kaniner som skal se dagens lys da.
Vel, Børge Brende er nok en meget dyktig mann, men det må være et problem med disse hatteskiftene ? I alle fall føler jeg at det blir et troverdighetsproblem for meg vis a vis myndighetspersoner og hatteskifter. Hva mener de egentlig? Det kunne det vært interessant å vite.
Lykke til med en fortjent fredspris i alle fall?
Dette var til ettertanke….
Oldemorbloggen: Ja, det er ein refleksjon eg har gjort, men eg skjøner at dette med skifte av jobb og hatt kan vera vanskeleg, men det kan vel vera lett å koma i konflikt med eigne verdiar – eller?
Du synliggjør sider av oss som vi helst ikke vil vedkjenne oss. Vi må bare innrømme at vi ikke er så helstøpte som vi burde være, men hvem er det. Henrik Ibsen var så misfornøyd med oss nordmenn at han reiste utenlands en lang periode. Der tegnet han bildet av nordmennene i Peer Gynt. Intet er nytt under solen, men nå holder ozonhullet på å gro igjen, så da er det håp.
Ha en fin dag og en flott helg, før vinteren sniker seg inn over oss!
Pedro: Ibsen ja,men der var då billeg vin på Amalfikysten også i Ibsen si tid. Du har rett, ein må kanskje reisa litt søraafor Sinsenkrossen for å få det rette perspektivet, nett slik salige Ibsen gjorde.
Fredspristildelinga var heilt grei, men ordtaket om å møta seg sjølv i døra vert sett i flaumljos her, på meir enn eit vis.
Ha ein fin dag og hugs å skifta til vinterskodd bil…