…en ganske mislykket en også, vil du sikkert si. Men hvis du zoomer bildet litt vil du kunne se en liten linerle på bakken der over pilen.
Denne fuglen følger robotgressklipperen i bakgrunnen, hele dagen, nesten som småfisken som følger en hai i havet.
Jeg tror imidlertid at det er en intelligent fugl vi har med å gjøre. Den har nok oppdaget to ting. For det første roter gressklipperen opp frø og mat på sin ferd over plenen, og dette benytter erla seg av. For det andre har den nok funnet ut at roboten er en ufarlig dings som den helt risikofritt kan følge.
Artig å se denne naturens pussighet i alle fall.
Dette innlegget er dels et eksperiment, dels en liten demonstrasjon på hvordan robotgressklipperen fungerer. Til skattevesenet kan opplyses om at GARDENA ikke har sponset innlegget.
Vi har en litt ujevn gressplen, til dels mosegrodd så det var med en viss skepsis vi satte drengen i gang. Ville den forsere ujevnhetene, og ville den kunne takle gamle trerøtter. Joda, etter at vi hadde gitt ham de avgrensinger vi ønsket holder han koken fra kl 08.00 om morgenen til kl 20.00 om kvelden. Vi kan velge dager og tider vi vil at han skal slå gresset. Han må innom for å lade batteriet en gang i timen. Ellers bryr han seg ikke om litt regnvær.
En effektiv arbeidskar, med andre ord.
Her er han så i aksjon en liten stund.
Det er første gang jeg prøver å sende et videoopptak på bloggen, så jeg håper at det sklir gjennom. Gi med tilbakemelding på det. Jeg ser at bildet blir litt lited, men får prøve å justere det ved senere anledninger.
Ha en fin vårdag…
…ble et sammensurium av hele våren.
Oppstarten var så kald og guffen at gubben var fristet til å dra på seg stillongsen igjen. 2-3 grader i lufta og isnende nordavind fristet ikke til uteaktiviteter.
Men så…
…et par timer senere kunne gubben sitte i godstolen på terrassen og nyte sola, selvsagt godt gjemt bak en effektiv levegg. Gleden varte i 3 – 4 timer.
Da snudde vinden, skyene kom sigende, og sent ut på ettermiddagen kom regnet i varierende mengder.
Jaja, kom ikke å si at vi har et ensformig klima her vestpå…
Ha en klimastabil dag…
Her har vår datter Gro vært ute med fotoapparatet og foreviget sin gamle far i en sjelden aktivitet. Måtte rydde bort kvister som at EL-verket hadde fjernet under linjenettet.
Men, som dere ser er pausene mer populære enn arbeidsøktene. Her passer kanskje ordtaket.: Gubben er veldig glad i arbeide. Han kan sitte timevis og se på det…
Nå to uker etter at to “rør” ble åpnet kan jeg gledelig konstatere at operasjonen har fått meg ut av godstolen og ut i aktivitet. Skogsturene som tidligere var et ork går nå ganske smertefritt. Nå gjenstår bare å ønske at de 8 stentene jeg har fått satt inn vil fungere leeeenge.
I dag har vi så tatt turen ut til sommerstedet vårt, og hva oppdaget vi på vannet rett utenfor huset.
Jo, ti flotte svaner hadde tatt matpause rett utenfor huset. Vi bruker å ha besøk av noen svaner hver vinter, men jeg kan ikke huske å ha sett en så stor svanekoloni i dette vannet tidligere.
Bare en kort hilsen fra et flott vårtegn i Øygarden….
Lørdagsturen til Bergen i finværet inspirerte oss i dag til å ta turen i en helt annen retning, nemlig til Herdla. Sredet bærer med seg historie fra vikingtid gjennom siste verdenskrig og fram til i dag. Herdla hadde i lang tid en av de største bondegårdene på Vestlandet. Nå for tiden driver man med kjøttproduksjon på gården. På Herdla var her helt fram til for ca 10 år siden millitær virksomhet i form av et kystfort, men det ble lagt ned etter at Russland tok en pause i den kalde krigen. Med Putin ved roret der borte er det kanskje fare for at fortet må gjenåpnes… De millitære eiendommene og bygningene er nå overtatt av Askøy kommune. Her er så et par av brakkene tyskerne fikk bygget under krigen. Stedet hadde en av de største flyplassene på vestlandet, og på slutten av krigen var her mye millitær aktivitet. Her står noen av jagerflyene klar til batalje og… …her er et oversiktsbilde over noe av flyplassen. Bildet er, så vidt jeg vet, tatt under krigen… Her er så stedet slik det framstår i dag. Flyplass, bygninger og fly er stort sett borte. Kun et fly som havarerte i sjøen er tatt opp, bevart og står på det lokale museumet. Her er jagerflyet slik det framstår på museet i dag. Tilstanden må sees i sammenheng med at flyet har ligget i sjøen i ca 60 år…
Jeg greidde å zoome inn murveggene etter to tre hangarer. Som dere kanskje vet var tyskerne dyktige betongkonstruktører. Jeg kan bare referere til ubåtbunkersene i Bergen og Trondheim. De har vist seg nærmest umulig å destruere… Men…Tilbake til turen vår i dag… Som dere ser er himmelen blå og fruen med gubben er klar for en tur. Fundamentet til en luftskytsstilling dukker for opp i veikanten… På andre siden av fjorden ligger en tankbåt ved kaien på Sture og laster olje.. Millitære “minnesmerker” er her flusst av. Dette er nok bakdelen av en torpedo av nyere dato… Ungdommen kan ikke dy seg, må teste lekeanordningene til ungene… Kan ikke gi helt slipp på krigsminnene. Her har man tatt opp en av de beryktede hitlertennene som var plassert langs alle strender tyskerne fryktet for invasjon/landgang. Tilslutt en liten oversikt over den flotte turveien vi var på…
…mot høst. …og tyttebæra ligger klar til røring. I år var de store og fine så nå er det bare å glede seg til gode kjøttmiddager med en “toutch” av tyttebærsyltetøy til. I år måtte båten litt tidlig på land, og nå har den fått på sitt “vinterskrud”. Årets båtsesong har ikke vært av de beste, men det skyldes stort sett en traurig sommer på våre kanter. Men som den optimisten man er, ser man allerede fram til sjøsetting igjen i mai neste år…Denne farkosten koster det ikke 2 mill i uka å leie, og “krompen” kan godt oppgi meg som utleier… Til og med slåttedrengen kan nå se fram til noen måneder uten å måtte tygge på plengras hver eneste dag. Takk for jobben – du har vært effektiv. Høsten har sine lyse dager – som idag. Strålende sol, vindstille og fin temperatur. Ha en fin dag i kongeriket…
Så er båten sjøsatt og gubben er klar for nye “tokt”. I sitt rette element, på årets første prøvetur. Alt ser ut til å fungere. I dag skal datter og svigersønn gjøre strandhogg mens gubben tar båten hjem igjen. Det er svigersønnens bilder jeg viser i dag, og her er et par av motivene her ute i skjærgården. En gammel mosegrodd møllestein vitner om landbruksaktiviteter her ute ved kysten i gamle dager. En og annen jettegryte fins også her ute i sjøkanten. Forlatte skjell er rimeligvis ingen sjeldenhet.
Vel dette var noen bilder fra dagens prøvetur med etterfølgende strandhogg. Den store fiskefangsten får dere vente på, haha.
Litt tidlig kanskje, men omstendighetene førte til at vi tok båten opp i dag.
Da er det veldig godt å ha yngre og ryggfriske krefter til å ta seg av vinterklargjøringen. Magnus er flink, og tar seg av den aktiviteten. Båten må gjøres mest mulig klar for vårpussen om høsten.
Forresten var det i dag så fint vær her ute i havgapet at en kunne neste angre litt på ilandsettingen.
Bloggen gav meg i dag inspirasjon til å skriva ned eit lite rim. Om nokon skulle kjenna seg att i funderiene mine, er det slett ikkje tilsikta.
Soppsaus.
Dette var ikkje dagen til å sova; sola skein då gubben kom ned i stova. Nei, i dag ville han til fjells, og turen laut vara heilt til kvelds. Han ville ha frua med på tur, lokka med fuglesong og fossedur. Men då var det at frua sa stopp. I dag ville ho ut og plukka sopp. I skogen lokkar den gule kantarellen, og korga var fylt alt tidleg på kvelden. Korleis vart dagen for han som for på fjellet. Jau, velsmakande buffet på turisthotellet. No kan ho trega som ikkje vart med, i dag skulle ho ha gjeve soppen fred. 22.08.2014.M-m.
