Her er beviset.: Resten av årets juleribbe ble i går hentet ut fra “frysen”, lagt på grillen, og vips var julestemningen på plass rundt middagsbordet. Jaja, den som sparer, den har, sies det.
Men mitt hovedanliggende i dag er vel ikke julefreden som senket seg over middagsbordet. Nei, jeg har fundert en del de siste dagene på våre to besøk av tidligere redsprisvinnere og vår behandling av dem. Først kom Dalai Lama på såkalt privat besøk ifm at det var 25 år siden han ble tildelt fredsprisen. I den forbindelse ble det gjort et nummer av at han ikke fikk møte våre toppolitikere. Grunnen var at vårt ikke-forhold til Kina i så fall ville ha frosset helt ned om våre autoriteter hadde møtt ham. Jeg er vel av den formening at når fredspristildelingen skal våre en pris med en lav politisk profil, så er det vel ikke gitt at vi skal politisere feiringen av prisen. Derfor er jeg enig i regjeringens holdning til den saken.
Men, så kommer Simon Peres på offisielt besøk, og da åpner vi alle sluser for et ekspanderende og terroriserende Israel. Konger og ministre er på “tå hev” for å gi presidenten oppmerksomhet. Det er nok riktig at et offisielt besøk fordrer mer oppmerksomhet enn et besøk av privat karakter, men jeg stiller meg spørrende til om dette besøket i det hele tatt burde ha funnet sted. Nå er det også slik at det finnes to parter i denne konflikten, og jeg går da ut fra at Norge gir begge parter samme oppmerksomhet. Jeg håper også at våre politiske autoriteter har baller nok til klart å si fra til Peres hva vi synes om Israels bosetningsekspansjon og apharteidliknende politikk vis a vis sine arabiske medborgere. (jeg er tilbøyelig til å være enig med Sv’s beskrivelse av situasjonen for palestinere i Israel).
Vær og føre denne påsken medførte at årets sommersesong på mange vis startet opp, selv om vi er smertelig klar over at regningen for alt det fine været snart kan, og vil komme. Vi starter opp med et så utypisk påskemåltid som et smalahåve. Men pytt, tidspunktet passer alltids når tilbehøret også er tilstede. Takk kjære broder for den serveringen! Her er en annen som tar for seg av påskens matgleder. Ettersom plommetreet mitt ikke har kommet i blomst ennå må humla gi seg i kast med påskeliljene. Men det er vel kanskje en mer relevant påskemat enn smalahåvet. Grillen er også klar for ny innsats, men i dag er det Alvin som nyter tilværelse på toppen av det. Katter liker å sitte høyt – da har de kontroll… Ja, og så er hagemøblene på plass så nå forventer vi også at værgudene tillater oss å bruke dem ofte denne sesongen.. Selv om dette bildet har vært vist i bloggen i et tidligere innlegg måtte jeg ta det med for å komplettere våraktiviteten denne påsken. Første påskedag er flaggdag og den blå himmelen i bakgrunnen fulltegner bildet av en flott portal til våren som er i emning.
Dagens fisketur enda med to dugelege torskar som vart middag for heile familien. Dei smakte nett så godt som dei såg ut, kanskje det skuldast at dei kom i gryta ein av dei siste dagane i ein månad med bokstaven “r”. Som kjent er ikkje torsken på sitt beste månadane utan denne bokstaven.
Vel, det stogga ikkje der. I kveldinga fyrde svigersonen opp stampen og gubben vart invitert ut i vatnet. Han trudde vel ikkje at han skulle lete seg lokka til ein slik aktivitet, men når badevatnet held 35 grader, og himmelen over er klår, er det ikkje vanskeleg å koma seg uti. Om dette var årets dukkert i stampen veit eg ikkje, men ein god avslutning på dagen var det i alle fall…
Etter en flott uke på Lanzarote, om enn med endel vind kom vi hjem natt til lørdag. Under over alle under. Stjerneklar himmel og vindstille møtte oss på Flesland. Hvis vi hadde visst at vår utenlandstur skulle avstedkomme et værskifte i gamlelandet skulle vi ha vendt nesen sydover allerede ved juletider. Godværet fortsetter, og idag tok vi en tur til Bergen og gikk rundt Lungegårdsvannet. Her er noe av byens nye Sky-line med det nye badet som er under bygging litt til høyre på bildet. Jeg fikk en assosiasjon med operaen da jeg såg konturen av bygget. Bellevue restaurant kan være verd et besøk om du er i byen. Det ligger oppe i fjellsiden og gir en flott utsikt over byen. Langs stien blomstrer vårblomstene overalt. …og svanene ligger og manøvrerer i vårsola. Tjelden har funnet seg en solplass på en kunstig “holme” i vannet. Så over til gatekunsten. På brukarene under den sørlige innfartsveien til byen finnes to grafittitegninger. Her har nok kustneren måttet benytte båt for å utøvehåndtverket sitt. Et fint innslag på vår tur rundt vannet. Vi avsluttet turen med kaffe hos bydelen av familien vår, og herr katt hadde funnet solplassen sin… Turen til Lanza… får vi ta en annen dag…
Siden vi hadde en helt spesiell kveld i går med ekstrem vind (orkan i kastene, iflg BT) var gubben bekymret for naustet sitt der ute i havgapet. Må vel ut og sjekke i løpet av dagen. I slike stormtider kan det være greitt å minne seg selv om andre tider, tider da elementene spilte på lag…
Måjøyflua.
Du ligg der og skvalpar i sol og stille, du er det aller ytste skjær. I dag er værgudane snille, vest for eit gamalt fiskevær.
Eg sit der og fiskar attmed skjæret. No er det småseien som bit. Eg nyt sola, sjøen og været. I dag er livet slett ikke eit slit.
Måsen søm roleg rundt båten. Han ventar på sin dagsrasjon. Ventar på avfall frå fiskeflåten. Han er kystens renovasjon.
Eg er i natura sitt store under, kor verskiftet kjem frå dag til dag. I går var både storsjø og dunder, og skumsprøyt i høge himmeljag.
Måjøyflua kan læra oss dette, ein dag i stille, den neste i storm. Dagar med storsjø, og andre lette, som livet sin varierande form.
Reis ikkje ut i den sterkaste stormen, det er ikkje sikkert at båten ber. Du skal ikkje overvurdera formen, og kvifor skal då nett du vera der? 01.05.2011.M-m.
Ettersom værgudene viste seg fra sin aller beste side i går måtte vi selvsagt ha oss en tur i marka, og resultatet kan dere se her Seks – sju km på flott skogsvei, som jeg dessverre ikke har bilde av. Derimot sitter den unge generasjonen og sjekker km – og kaloristand ved vendepunktet i løypa. …mens gamlegubben sitter og hviler sine undersåtter.
Lite å berette utenom at turen var energipåfyllende samtidig som den førte til en solid middgslur i etterhånd.
I går var det her igjen, myrtrollet. Det dukket opp da Andrea og jeg gikk en tur i veien. Myra rundt oss var vasstung og guffen, men plutselig dukket det opp et kjent hode der ute i tåkeheimen. Han har i alle fall fått gluggene opp. Da får vi bare håpe at han ikke har våknet for tidlig, for vi kan kanskje ennå vente snø og kulde før våren gjør sitt inntog for fullt, og snø liker myrtrollet slett ikke.. Det var Andrea som oppdaget han først, og det ser ut for at han likte litt menneskelig nærhet. Han er foreløpig den første vi har oppdaget, men det dukker kanskje opp flere etterhvert.
Ikke fordi jeg har venta på den eller lengtet etter den, men det var liksom tida for den nå – snøen. Jeg hadde nesten tenkt at vi skulle få et snøfritt år i år – ønsketenking kanskje, men så kom jeg på at vi er midt i et vinter-OL og da passer kanskje en snøbyge inn. Da jeg titta ut døra i sta var terrenget faktisk hvitpyntet, men herldigvis under måkenivå foreløpig. Likedan såg det også ut på andre sida av huset.
Så et par ord om Sotsji-OL. Jeg må gratulere med den vellykkede norske dagen i går med meget fortjente norske medaljevinnere. At Northugen måtte se ryggen til svenskene og ikke omvendt var helt greitt. Han tar seg nok inn igjen – i alle fall i kjeften, så da er vel alt på stell. En fargeklatt er han i alle fall, og på ski kan han gå når han er i form. Jeg såg at det menes at Snåsamannen har bommet på sine anslag om antall norske medaljer. Jaja, selv pinnsvinet tok feil da det måtte krype ned igjen fra skurekosten!
Nei, nå har jeg ikke tid til mer for idag. Jeg må ut og smøre skia eller kanskje jeg heller bør leite fram snømåkeren. Det blir nok ikke behov for noen av delene. Ha en smørefri dag…
Etter en heller våt og vindfull dag i går da godstolen var et godt alternativ, våknet vi i dag til en delvis blå himmel og tørr asfalt. Da var det bare å ta på turantrekket og gi seg i vei. Skrittelleren tutla og gikk sammen med meg og min turkamerat, —og den stoppet på dette nivået, ca 7 km. Ikke mye for dere unge, men en bra tur for en gammel gubbe. Helt alene på stien var vi heller ikke.
Det ble en fin tur, og vaffelkakene vi fikk etter hjemkomst var heller ikke å forakte. Takk for turen.
Ikkje for å konkurrera med bloggvener om himmelmotiva, men i dag var himmelen svært så vakker då eg kom til sans og samling ved 8-tida. Sjå berre innover mot byen kor me kan sjå “ulrikmasta” i bagrunnen. Himmelen talar for seg sjølv.
Så eit par bilete til frå verandadørgløtten. Bygningsmassen de ser på andre sida av fjorden er Laksevåg, om det har interesse for nokon. Himmelen er den same fine, og for ein gongs skuld utgjer høgspentmasta litt av dekorasjonen i biletet. Eg er elles ingen stor fan av desse mastene, men det kjenner de vel til
Eg har under planleggjing ein biletreportasje over sume av masteskogame BKK belemrar oss med og stadig byggjer ut. Huff, nei no gløymde eg mest den vakre morgonhimmelen.
