men sjelden, og ikke i går i alle fall. Jeg kar en standardløype i skogen. Her er det stille, fine stier, en hvilebenk for oss som liker å gå med handene på ryggen og ta en pause i blant.
Turen starter ved et gammelt båtnaust som ligger ved et lite vann. Apropos drikkevann, jeg håper at vannet er reinere enn skiltet.
Skogsveien er relativt flat og passer godt for en gamling med hendene på ryggen.
Noen “snubletråder” finnes selvsagt.
Puh…Endelig hvilebenken. I dag risikerer en imidlertid å fryse fast sine edlere deler.
Så ser en ikke skogen for bare trær, og disse var høye.
Men her ligger sikkert roten til alt ondt. Godt jeg omsider fant den…
Ikke helt alene, for her hadde gått både tobeinte…
–og firbeinte.
Ja, og så var der en med støttestav. Det gjelder å beskytte lårhalsene!
Som den oppegående og moderme teknokraten man er er en “selfie” også en del av turen.