I dag blir det bare et kort innlegg hvor jeg tar en liten oppsummering på gårsdagens innlegg. Det ble i grunnen skuffende få reaksjoner på det fra mine lesere. Kan det tyde på at de fleste synes at det er OK at velintegrerte unger sendes ut til et land de aldri har sett, og ei heller snakker landets språk ?
Vi har nok forskjellige meninger om den saken, men det tåler vi.
Nå ser det imidlertid ut til at det har kommet en viss bevegelse i saken i positiv retning for nye vurderinger av søknadene. For egen del frykter jeg imidlertid at det etterhvert går så mye utsendelsesprestisje i saken på politisk hold at den blir umulig å reversere til fordel for ungene det gjelder.
Ha en god dag.
HJERTERÅTT!!!!
Jeg har blogget om det tidligere. Vi har noen asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden og som har vært i Norge i flere år, opptil 10 år. De har vært ureturnerbare.
Nå har Norge forhandlet fram en returavtale med Etiopia, og vil returnere etiopiere med avslag f o m i morgen.
Så er det slik at flere av søkerne har fått barn mens de har vært her og de eldste av disse barna har vokst opp her, går på skole he, og er fullsosialisert i det norske samfunnet. De har aldri vært i Etiopia, kjenner ingen der, har ingen venner der, og foreldrene er vel også nokså usikre på hva som vil skje med familien ved returen.
Det er etter sigende totalt 450 barn som nå står i fare for å bli utsendt sammen med sine foreldre. Det må sies å være en liten kontigent i forhold til de 600.000 innvandrerne vi allerede har her i landet.
Greit nok at asylsøkere må returneres når oppholdsgrunnene ikke holder i vårt regelverk, men når myndighetene ikke har greidd å returnere disse asylsøkerne før ti år er gått. ja – da er det min mening at det bør etableres en ordning slik at de kan få bli her. Nå er det dessuten avklart at noen barn vil oppleve at mor eller far sendes ut av landet, mens de selv og den andre partneren får bli!
Nathan, snart 7 år, som bor i Arna utenfor Bergen er født i Norge, er oppvokst her, har alle sine venner her,går på skole her og er godt integrert. Slik er det også med hans foreldre. Skal vi nå akseptere at han sendes ut til et diktaturland, og til en usikker fremtid hvor han ikke kjenner noen.
Her hjelper ikke noen kjære mor, FN’s barnekonvensjon, hensyn til barnets beste etc. Ut skal Nathan, det har Faremo bestemt, samtidig som hun legger ansvaret for barnets situasjon på foreldrene som har gjort feil valg.
Jeg lurer på om de som bestemmer i det hele tatt er i stand til å sette seg inn i disse familiene sin situasjon, den utryggheten de føler, både til egen framtid, og ikke minst barnets fremtid.
Jeg mener at det er en hjerterå politikk vi fører overfor disse menneskene, og jeg skammer meg over å være en del av et samfunn som ikke makter å vise menneskelighet og raushet ovenfor en håndfull asylsøkere som har har har livet på vent pga samfunnets sendrektighet i utsendelsesrutinene.
La Nathan og de andre i en liknende situasjon få bli her.
Værsjuk…Jaaaaa……
Etter en begredelig etterjulsvinter med stormer, tåke og regn er det nå på tide at den høyere makt skjerper seg slik at en gammel gubbe kan komme seg ut litt. Hadde planlagt en tur ut på landstedet for å forberede påsken, men jeg reiser ikke før jeg kan se Ulriken, og det har jeg pga tåke ikke kunnet de siste fem dagene.
I går toppet det seg litt, og ut av hodet kom noen linjer ned på papiret, og disse deler jeg bredvbillig med dem som vil høre på mine surmulinger. Ha en tåkefri dag.
Gammel tåke stjålet fra GOOGLE.
Regntunge dagar.
Nei, no er eg gretten, sur og lei,
av mørkre, skodde og vatn.
Vårherre er slett ikkje grei,
det tykkjer både kallen og katten.
Kallen er planta djupt i stolen.
Kjerringas lurer, har han slått rot.
Katten strekkjer på bolen,
og lear korkje på auge eller fot.
Kjerringa styrer rundt i huset,
full av morgonfrisk arbeidstrong.
Kallen høyrer reingjeringssuset,
og katten rømer for støvsugarsong.
Kor vart det av guts og initiativ?
Ein skulle ha vore på sjøen og fiska,
men motet minkar når skodda driv,
og godstolen freistar når regnet piska.
Nei, du lyt slita deg opp etter håret.
Kom deg ut or godstolen din.
Enno er mykje att av året,
og visseleg dagar med kveldssol og vin.
12.03.2012.M-m.
Gjør som disse…
SOV GODT!
I morgen blir det trolig litt drodling over hva værgudene velsigner oss med nå om dagen.
Etter Julius kommer Gregorius…
I dag er det minnedagen til Gregorius I (den første) som ble født ca år 540, og som ble en av de store pavene i Roma.
Han er regnet som en av de betydelige pavene som bl a fremmet helgendyrkelse, utviklet læren om skjærsilden og organiserte den eksisterende kirkesangen (den gregorianske). Jaja!
I mange bøker er han gitt æren for innføring av vår kalender, den gregorianske, men den var Gregor det XIII, som levde 1000 år senere som skal ha æren for.
Værvarsler fra Gregoriusmesse.
Hvis du ser ei kråke denne dagen så skal det bli tidlig vår. Her er det bare å løpe ut og lete!
På vestlandet skal det bli en fin og god sommer om dagen i dag er mild og fin, og aller helst med sol. Ser jeg ut vinduet nå lover ikke dette godt.
Men dere har ennå en sjanse. Dersom været dagen etter Gregormesse er fint vil våren bli fin og mild. I motsatt fall blir det en dårlig vår.
Ellers bør dere finne fram sopelimen og kaste den ut på trammen, ellers risikererr dere mye lopper og lus i huset til sommeren.
God sommer.
Nei, men fy da Julius…
Dette er visst dagen for humor. Denne sendte Tore til meg,men jeg mener at det må da være grenser for apestreker.
God lørdagskveld.
Noen må ta ansvar…
Min venn Tore kommer stadig med nye innslag, men skal vi nå gi vaktmesteren skylden for alle forfall?? Jeg bare spør.
Ha en vedlikeholdsfri helg !
Det var den bota…
En politimann sto og hadde fartskontroll på veien. Pussig nok kom det ingen fartsovertredere så lovens hånd kjedet seg etterhvert ganske mye.
Men, omsider kom det en som hadde trykket for hardt på pedalen og politimannen sa.: “Jeg har ventet på deg”.
Til det kunne kunne den fartsglade sjåføren bare replisere.: “Jeg kom så fort jeg kunne!!”
Ha en fartsfylt dag i nord og syd.
Dagens merknad(er)…
Denne diplomen bør vel, etter de sise tiders hendelse også tildeles Audun Lysbakken. Han er nå nærmest kanonisert som årets ledertalent etter å ha blitt avslørt som som slumsete med både økonomi og habilitet.
Det var Kristin Halvorsen som uten forbehold gav han en slik CV – hvor naiv tror hun at vi er?
Det Lysbakken har blitt, er noen dyrkjøpte erfaringer rikere, men når det gjelder hans lederskap har han vel stort sett bevist det mosatte de seneste ukene.
Da har jeg mye mer sansen for hva hans sjef lirte av seg på TV-en i går kveld da han konsekvent karakteriserte statsapparatets lemfeldige omganger med statens tildelingsreglement som merknader. Det var altså ikke lovbrudd.
Vel Stoltenberg, da vil jeg også forvente å motta min evt neste fartsoverskridelse med en merknad, ikke en bøtelapp.
God bedring!!
Lurevår = Lurem..!
Hvor ofte opplever vi ikke at når de første litt lunkne solstrålene når oss, da er vi helt klar for våren. Vi raker og rydder i hagen, finner knopper i våre blomsterbed og på trærne rundt oss. Det er vår, jubler vi. MEN, det går noen dager og plutselig er det hvitt ute og tempen har passert 0-punktet på vei nedover med god margin. Ja, da er sammenligningen i overskrifta veldig nær å trekke – nemlig at etter litt oppmuntrende varme hender det at slår kulda inn igjen.
Men, våren kommer til slutt, om enn litt senere på året enn vi er nå. Vi er neppe på det nivået at drivhuseffekten gir oss vår i slutten av februar selv om kveld og morgen blir lysere.
Her er noen lurevårbilder fra mine omgivelser.
Først en skjæreflokk med vårfornemmelser som har parkert i et tre på tunet. Her var mange flere, men jeg var ikke rask nok med kameraet.
Dette er også lurevårens ansikt.
Joda, knoppene på naboens pyntetre har kommet langt.
Tro nå ikke at jeg er negativ til alle vårsignalene. Neida, men jeg prøver å advare meg selv og andre mot å tro på den grytidlige våren.
Ha en fin lurevårdag.