Jeg har blogget om det tidligere. Vi har noen asylsøkere som har fått avslag på asylsøknaden og som har vært i Norge i flere år, opptil 10 år. De har vært ureturnerbare.
Nå har Norge forhandlet fram en returavtale med Etiopia, og vil returnere etiopiere med avslag f o m i morgen.
Så er det slik at flere av søkerne har fått barn mens de har vært her og de eldste av disse barna har vokst opp her, går på skole he, og er fullsosialisert i det norske samfunnet. De har aldri vært i Etiopia, kjenner ingen der, har ingen venner der, og foreldrene er vel også nokså usikre på hva som vil skje med familien ved returen.
Det er etter sigende totalt 450 barn som nå står i fare for å bli utsendt sammen med sine foreldre. Det må sies å være en liten kontigent i forhold til de 600.000 innvandrerne vi allerede har her i landet.
Greit nok at asylsøkere må returneres når oppholdsgrunnene ikke holder i vårt regelverk, men når myndighetene ikke har greidd å returnere disse asylsøkerne før ti år er gått. ja – da er det min mening at det bør etableres en ordning slik at de kan få bli her. Nå er det dessuten avklart at noen barn vil oppleve at mor eller far sendes ut av landet, mens de selv og den andre partneren får bli!
Nathan, snart 7 år, som bor i Arna utenfor Bergen er født i Norge, er oppvokst her, har alle sine venner her,går på skole her og er godt integrert. Slik er det også med hans foreldre. Skal vi nå akseptere at han sendes ut til et diktaturland, og til en usikker fremtid hvor han ikke kjenner noen.
Her hjelper ikke noen kjære mor, FN’s barnekonvensjon, hensyn til barnets beste etc. Ut skal Nathan, det har Faremo bestemt, samtidig som hun legger ansvaret for barnets situasjon på foreldrene som har gjort feil valg.
Jeg lurer på om de som bestemmer i det hele tatt er i stand til å sette seg inn i disse familiene sin situasjon, den utryggheten de føler, både til egen framtid, og ikke minst barnets fremtid.
Jeg mener at det er en hjerterå politikk vi fører overfor disse menneskene, og jeg skammer meg over å være en del av et samfunn som ikke makter å vise menneskelighet og raushet ovenfor en håndfull asylsøkere som har har har livet på vent pga samfunnets sendrektighet i utsendelsesrutinene.
La Nathan og de andre i en liknende situasjon få bli her.
La ungene få bli her! Sammen med familien sin, med mindre de er kriminelle skurker og snyltere.
lulltove:Nathan og hans fam er velintegrerte, og forldrene var i arbeide inntil myndighetene trakk arbeidstillatelsen ved nyttårstider.
Tyver og kjeltringer må vi få ut, men det ser ut til å by på større problemer, ref luksusmullahen vår. Ha en fin dag.
Jeg er så hjertens enig med deg i dette! Hva er det vi egentlig holder på med i vår asylpolitikk? Sender velfungerende integrerte familier ut av landet og hjem til ingenting, men lar kriminelle og farlige få lov til å bli? Jeg savner noen som VIRKELIG kan gripe fatt i dette og GJØRE noe med det! Kjenner at jeg blir sint! Ha en fin ettermiddag og takk for at du tar opp dette temaet 🙂
Jeg er helt enig med deg her, disse barna er vel like mye norske som mange andre. her er det enkeltskjebner og de bør få sett på sine saker på nytt synes jeg 🙂
Sirdalsrypa:Ja, og nå er vi bønnhørt. Familien får nå sin sak vurdert på nytt, og det vil ventelig resultere i permanent oppholdstillatelse. Selvsagt må det også gjelde andre familier i samme situasjon. Ha en fin kveld.
ernashus:Jeg blir sint og jeg blir oppgitt over deler av asylpolitikken vår. Jeg mener at den skal være streng, men rettferdig. Her går rettferdigheten i at når myndighetene ikke greier å sende ut asylsøkere som får avslag på søknaden, innen rimelig tid, må en vurdere oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Å sende ut barn som er født, oppvokst, godt integrert og i en skolesituasjon her i landet MÅ stride mot intensjonen i FN’s barnekonvensjon.
Nå ser det heldigvis ut til at det er en positiv utvikling i saken. Ha en fin kveld.
Det er både hjerterått og vanskelig å si hvem som skal få bli og hvem som må reise. Men når sånne saker blir satt i søkelyset så smelter jo alle hjerter.
vestlandsfrue:Vi står nok over for vanskelige valg, men når barn som er født og oppvokst i landet vårt involveres mener jeg det må tas spesielle hensyn. Politikere og myndighetspersoner skjuler seg bak argumentet at de ikke vil trekke fram enkeltsaker i debattene, men de ser da bort fra at reglene som vedtas rammer ofte enkeltskjebner, og de viser at alle enkeltsakene ikke kan behandles etter A-4-rammer.
Hvis man husker Ameliesaken og rabalderet ifm den så var kronargumentet at hvis hun fikk bli ville vi få mange slike saker, men det har ikke hendt. Det vil heller ikke hende om vi lar disse norskfødte barna få bli i landet. Her vil jeg understreke at det gjelder de tidligere ureturnerbare som har vært i landet eksemplevis over to eller tre år.
Som sagt, lett er det ikke, men disse barna bør få bli.