Stakkars Max.

Max er en 6 ? 7 år gammel Hellig Birma, en ordentlig huskatt som tar små turer rundt i nærmiljøet.
Den 15. februar smatt han han tur ut og forsvant. Slik forsvinning hadde aldri skjedd før. Ingen i nabolaget hadde sett ham og det ble lett etter han dager og uker. Han ble dessuten etterlyst etter alle kunstens regler. Men Max var og ble borte.
Så, etter 5 uker, da han mer eller mindre var oppgitt av sine eiere, ble de plutselig oppringt fra et veterinærkontor to mil unna. De hadde fått inn en katt med ID-chips som identifiserte eieren. Katten, som selvsagt var Max, var i en elendig forfatning, nærmest halvdød av sult, dehydrering og kulde.
Han veide 2.2 kg, normalvekta hans var vel 4,5 kg og han var nedkjølt til 33 grader. Han ble satt på intravenøs behandling og oppvarmet. Gradvis livnet han litt til igjen, og fikk komme hjem etter 4 dager, fremdeles utmattet, men langsomt tilbakevendende til livet.

Så spør man seg, hvordan har Max kunne komme seg ca 3 mil fra hjemmet, en vei som inkluderer to lange brooverganger, den ene på 0,8 km. Max kan dessverre ikke selv berette om sin vanskjebne, men det er vel sannsynlig at han på en eller annen måte har kommet inn i en bil, frivillig eller ufrivillig, og at han enten har rømt eller blitt kastet av bilen senere.
Han ble funnet i en veikant av en dame som selv hadde katt, og det ble nok redningen hans, for slik som været var på den tida ville han neppe ha overlevd ei natt til ute. Redningsdama tok han direkte med til veterinærkontoret og dermed var Max reddet.

Han har nok brukt minst 8 av de  9 katteliva sine Max, men nå ser det ut til at han med godt stell vil beholde sitt niende liv. Det ser i alle fall slik ut pr dato, men han vil nok måtte bruke uker og måneder på rekonvalesensen.

En liten ting til slutt, en ID-chips på husdyret ditt koster så lite, men det kan bety så mye.

Her sitter en litt sliten, men glad Max. Glad over å være hjemme igjen etter fem helvetesuker.