Stakkars, men heldige Max.

 

Stakkars Max.

Max er en 6 ? 7 år gammel Hellig Birma, en ordentlig huskatt som tar små turer rundt i nærmiljøet.
Den 15. februar smatt han han tur ut og forsvant. Slik forsvinning hadde aldri skjedd før. Ingen i nabolaget hadde sett ham og det ble lett etter han dager og uker. Han ble dessuten etterlyst etter alle kunstens regler. Men Max var og ble borte.
Så, etter 5 uker, da han mer eller mindre var oppgitt av sine eiere, ble de plutselig oppringt fra et veterinærkontor to mil unna. De hadde fått inn en katt med ID-chips som identifiserte eieren. Katten, som selvsagt var Max, var i en elendig forfatning, nærmest halvdød av sult, dehydrering og kulde.
Han veide 2.2 kg, normalvekta hans var vel 4,5 kg og han var nedkjølt til 33 grader. Han ble satt på intravenøs behandling og oppvarmet. Gradvis livnet han litt til igjen, og fikk komme hjem etter 4 dager, fremdeles utmattet, men langsomt tilbakevendende til livet.

 

Så spør man seg, hvordan har Max kunne komme seg ca 3 mil fra hjemmet, en vei som inkluderer to lange brooverganger, den ene på 0,8 km. Max kan dessverre ikke selv berette om sin vanskjebne, men det er vel sannsynlig at han på en eller annen måte har kommet inn i en bil, frivillig eller ufrivillig, og at han enten har rømt eller blitt kastet av bilen senere.
Han ble funnet i en veikant av en dame som selv hadde katt, og det ble nok redningen hans, for slik som været var på den tida ville han neppe ha overlevd ei natt til ute. Redningsdama tok han direkte med til veterinærkontoret og dermed var Max reddet.

 

Han har nok brukt minst 8 av de  9 katteliva sine Max, men nå ser det ut til at han med godt stell vil beholde sitt niende liv. Det ser i alle fall slik ut pr dato, men han vil nok måtte bruke uker og måneder på rekonvalesensen.

 

En liten ting til slutt, en ID-chips på husdyret ditt koster så lite, men det kan bety så mye.

 


Her sitter en litt sliten, men glad Max. Glad over å være hjemme igjen etter fem helvetesuker.


 

12 kommentarer

    1. Jeg rekner nesten med att det er deres pus dette,stakkars liten.Godt det fortsatt finnes gode mennesker som tar seg av dyr som av en eller annen grunn har vanskeligheter

    2. UtenVerdighet:Max-flaks, ja det kan du sikkert si. Han låg i veikanten og kunne knapt løfte hodet da han ble funnet. Det var heldig for ham at det var et kattemenneske som fant ham.

    3. Svar: Vi satt så lenge og ventet at det ble endel mennesker som kom og gikk. Å studere mennesker rundt seg er egentlig ganske spennende, iallefall om man begynner å “lage en historie” rundt menneskene. Hver eneste en har liv med små og store gleder og sorger, og de fleste har en grunn til å være akkurat der, om det er på reise, på et venterom eller i en butikk. Det kan bli mange bøker om man prøver å beskrive et hverdagsmenneskes liv. Jeg går som regel ut av døren hjemme i den tro at jeg vil møte spennende mennesker før dagen er blitt kveld – og slik blir det :o)
      Håper Max “drar seg til” snart og får et laaaaaaaaaaangt niende liv!
      Ha en riktig fin kveld du også.

    4. hestiaverden:Ja, jeg er absolutt på linje der. Slike venterom er både til ergrelse og glede. Jeg føler kanskje litt at det er en spenning forbundet med situasjonen, og det kan kanskje være med på å få fram litt av ytterpunktene i oss,både på godt og vondt.

      Min bror forteller at Max har lagt på seg 0,4 kg nå på en uke så han nyter nok sitt niende liv i full monn nå. Ha en fin kveld.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg