Joda, vi var der i fire dager sammen med en gruppe på 20 hyggelige reisefeller og en meget kunnskapsrik og serviceinstilt guide. Været på turen varierte fra vinter, ca 2 grader til sommer 23 grader så de som hadde lagt vinter og stillongs igjen hjemme sleit nok litt de to første dagene. Gubben var nok en av sliterne, men ble ettertrykkelig oppvarma de to siste dagene.
Jeg har ikke tenkt å skrive så mye om Praha for der har jeg inntrykk av at de fleste har vært. Jeg vil konsentrere dette innlegget om en dagstur vi hadde til en gammel sølvgruveby, Kutna Hora. Denne ligger ca 70 km utenfor Praha og deler av byen er bygd over de gamle gruvene. Det har bl a resultert at deler av et lite torg har sunket litt og er til dels ustabilt. Dette fordi at man ikke har sikker informasjon om hvordan gruvene under byen ser ut pga en brann som har ødelagt info om dem…
MEN, den gamle katedralen står der. 

… og gubben står trygt plassert i forgrunnen.


Nydelige glassmalerier, dette er bilder malt direkte på glasset.

Gruvearbeideren hadde fått sin plass i katedralen iført arbeidsantrekk, verktøy og lampe.

Statuene ved katedralen vitner om en rik tid for kirke og distrikt.

Treretters lunch hørte med på turen. Gubben og guiden smaker på det lokale brygget.

Inngangspartiet til restauranten vitner om hvordan det kan gå om men overskrider måtehold med noen promille.

Dette var desserten. Den glei lett ned!

Gubben stabbet seg god og mett ut etter måltidet…

Jo Nesbø var representert hos den lokale bokhandleren.

Så over til siste besøket i byen. Det var meget spesielt og sikkert helt på siden av det mange av oss tenker når det gjelder verdighet og respekt for de døde. Vi besøkte to kapell, det ene bygget over det andre, og over et gammelt gravsted. Ca 30.000 var begravd der ifm en epidemi på 1300-tallet. Kunne det ha vært svartedauden?. Jeg vet ikke.
Det ene kapellet representerte livet og optimismen. Det var lyst og hadde en lett armosfære.
Det andre kapellet som låg under det første representerte døden og her var det mørkt og dystert. Men det dystreste var at vegger og tak var dekket me gamle knokler og hodeskaller. En følte seg litt henført til bildene fra Pol Pots gravkamre.
Et par bilder som visen noe av det som befant seg i dødens kapell. Jeg skylder å nevne at det var katolske kapell vi besøkte.

Det er vel ikke vanskelig å se hva denne lysekronen er lagd av…

Her vel et slags byvåpen av samme materiale.

Det var godt å komme ut igjen i det fri, reise tilbake til Praha  og riste av seg den dystre opplevelsen…

…og avslutte dagen med en smakfull potetsuppe med brød som suppebolle.