Selfie er…

…visst populært og gubben kan ikke ligge bakpå der heller.

Spesielt ikke når han kan få vist fram sin båt i samme slengen. Vel slik var det ikke, men dette er nok en privat cruiser så vidt jeg kan skjønne. Den ligger rett utenfor Kviknes hotell i Balestrand…Gubben og frua ville, som nissen, rømme fra regn og uvær, men nissen ble sittende i bilen sammen med dem, og regnet har høljet ned hele dagen.
Da hjelper det litt at hotellet bydde på et bugnende og velsmakende koldtbord. Og så håper vi på blidere værguder i morgen.

Varmt og godt…

var det då me kom heim frå Alcudia sist laurdag. Eg trur jamvel at det var vel så varmt her nord enn nede ved Mare Nostrum nett den dagen.
Men gamlingar har det travelt vert det sagt, så også med denne gubben.
Ettersom det no er 60 år sidan me vart uteksaminert frå Øystese Statsrealskule  vart det behørig markert på Solstrand sist haust. Den alltid entusiastiske komiteen mellom dei gamle elevane gav seg ikkje med den eine festen. Difor vart me invitert på tur til Fedje sist måndag og 12 av oss som bur i området her vart med på turen.
Eit par ord om Fedje som er ein øykommune langt vest i Hordaland. Nyleg vart kommunene kåra til landet sin beste kommune å bu i, og 576 innbyggjarar nyt godt av det. Dette resultatet kan vel vera ein liten tankevekkjar for Røed Isaksen no i kommunesamanslåingsprosessane
Elles har kommunen levd av fiske og fangst, men er vel no mest kjend for sjøtrafikkstasjon/losstasjon, oljevernberedsskap og ikkje minst dei siste åra sitt stridstema, den kvikksøvlasta tyske ubåten U-864 som vart torpedert det i krigen si sluttfase.

Diskusjonane har gått fram og tilbake om båten skal tildekkjast eller takast opp, og her ser de det, etter mi meinig meiningslause resultatet. Ein aksjon som tek sikte på tildekkjing. Som Bergens Tidende skriv i dag, ein illusjon om at gøymt er gløymt, eller hovudet-i-sanden-politikk. Mi meinig, Ubåten, eller i det minst lasta burde verta teken opp. Men så ligg ikkje båten nett i Oslofjorden!

Etter ein ferjetur på litt under ein halv time med ei havgåande bilferje kunne me stiga på land i varme og vindstille.

…og snart ligg fedjebygda under oss sett frå trafikksentralen. Forøvrig er denne sentralen bygd på restane etter tyskarane sin overvakingssentral frå krigens dagar.

Sidan Fedje ligg ytst ut mot nordsjøen er det også plassert eit monumentalt fyrtårn der ute. Blinka frå dette fyret kan registrerast i mils omkrins. Fyret er sjølvsagt enno aktivt, og eg veit at det har vore kunstutstellingar der ute.
Vel, eg presenterer ikkje oss deltakarane utover det at me hadde ein flott dag kor det også vart tid til ein mimretime eller to samen med ein av medelevane som har vore bufast på Fedje heile livet.
Ut over det kan staden vera vel verd ei vitjing om ein er på desse traktene og har litt tid til overs.

En rusletur…

…inn til Gamle Alcudia i går kveld startet på strandpromenaden.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
…Stille og rolig der nå etter et yrende liv hele dagen. Vi registrerer forresten at vi omgis av årsklassene pensjonister og barnevognsførere. Her triller hundrevgis av dem forbi på strandpromenaden hver dag. Men, det er kanskje slik at vi gamlingene liker Mallorca mens varmen er noenlunde moderat, og småbarns-foreldre kan dra hit nå når de ikke har unger i skolen…
Som dere ser har gubben med en lett sommerjakke i beredsskap mot en kjølig kveldstund.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Så noen bilder av blomsterprakten som dukker opp på vår vei. Dette er en underlig skrue som har blomster med forskjellig farge på samme stengel…
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Dette skal være et Jakarandatre, men blå blomster mot blå himmel er ingen god match. Treet er i alle fall et syn for guder…
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Et sitrontre med noen gedigne sitroner møtte oss også på vår vei…
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Hestedrosjer finnes mange av. Ikke dumt å prøve en slik når man skal returnere til basen etter et velfylt restaurantbesøk.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Et par bilder fra småbåthavna er og verd å få med seg. Denne båten er neppe noen brukbar farkost ute ved Måjøyflua en ruskeversdag.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Så var vi framme ved målet.: Det beste tapasrestauranten i gamle Alcudia, men mer om den saken siden.
Ha en fin dag

Med billigbrillene på plass…


…og gubben godt plassert på hotellverandaen her ned på Alcudia med stranda som nærmeste nabo er det håp om noen dager som vil varme kropp og sjel.
24 grader er i alle fall en bra start på oppholdet.
Flyturen nedover var ok, men det var mer enn man kan si om maten. Pga streiken fikk vi servert en såkalt sandwich som var ei slags lefse påsmurt ei ubestemmelig, smakløs smørje, Men Carlsbergen var god. Det går vel ellers fram av bildet at gubben overlevde lefsa med god margin og pondusen i behold.

Om Wi-Fi-en og gubben finner ut av samarbeidet de nærmeste to ukene vil det sannsynligvis komme en bulletin fra sommeren med ujevne mellomrom

Bakvendtland…

Nå får mine trønderske bloggkontakter ha meg unnskyldt, men jeg dro oppover til Stiftsstaden på tirsdag i strålende solskinn og 16 – 17 grader her i Hansastaden. På flyet ble annonsert samme vær i Trondheim. Men hva skjer ? Jo, da vi landet høljet regnet, og jeg lurte på om vi hadde snudd på veien, og landet i Bergen igjen etter et raskt væromslag.
Men nei, vi var på Vernes og det regnet. Jaja, det varte ikke lenge, så litt utpå dagen skinte sola akkurat som bestilt, og Trondheim viste seg fra sin absolutt beste side.
Fruen var på byen med gamle skolevenninner, og den historien er ikke gubben noen del i.
Det ble ingen tur til “domen” eller til Tryggvasonstatua, ei heller ble “nordre” frekventert.
Derimot byens nye ansikt, Solsiden fikk besøk av gubben. Dette er et område hvor det tidligere var et par skipsverft med Trondheim Mekaniske Verksted som det største.
Nå er her bygget leiliheter, dyre seies det og her er også kjøpesenter og restauranter. Ettersom sola varmet til tross for kjølig nordavind fant gubben seg et vannhull og “nøt” vær og omgivelser med en…
SAMSUNG CAMERA PICTURES
…kald pils.
Etter denne utskeielsen var ikke hånden mer skjelven enn at han fikk tatt noen bilder av restene etter den gamle virksomheten på solsiden:
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Her ligger den gamle dokken, og restaurantene ligger til høyre her.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Denne krana har nok tatt noen tunge løft opp gjennom tidene.
SAMSUNG CAMERA PICTURES
Her er , som man ser, flere løfteredskaper, og litt i bakgrunnen kan vi ser fritidsbåtene ligge klar for sesongen….Ikke dumt med en leilighet i sjøkanten med båtplass rett utenfor, og samtidig nesten midt i byen.
Men en slik mulighet får man ikke med gubbens appanasje.
Så tilbake til innleggets tittel. Det ble ingen bakvendtlandtilværelse, for været viste seg fra sin beste side hele tiden. Det  ble en fin tur til en flott by.
God pinse og 17. mai kjære bloggkontakter.
 

Ut på tur, aldri….

Da vi tidligere i høst feiret gullbryllup fikk vi tur til Fredrikstad og Vamp-konsert i gave fra familien, og den måtte selvsagt benyttes…Derfor støttet vi Kjos med en tur til Gardermoen. Turen gikk unna, men det kan vi ikke si om gangdistansene på Gardermoen. Får synge med Juster.: “Vi gikk og vi gikk…” Tenkte vi hadde kommet til en moderne flyplass med rullende gangstier, men nei – her måtte apostlene gjøre jobben.
Ellers er Gardermoen en flyplass vi skygger unna så godt vi kan, nettopp pga dårlige faciliteter. Nok suring nå!

Forsidebilde på programmet.
…Men Wamp var en opplevelse med en helt ny turnekonsert og med en herlig blanding av gamle og nye låter med skikkelig “trøkk”. Konsertsalen “Den blå grotte” var en flott arena for konserten som varte 1,5 time, og selvsagt fikk vi gruppens store hits som dessert.

Men de nære omgivelsene bydde også på overraskelser. Et rådyr besøkte hagen til bror og svigerinne, og jeg fikk såvidt tatt et bilde av dyret før det stakk av.

En som stadig var ute og passet på var Milla, husets katt, hun har en hel skog på baksiden av eiendommen å boltre seg i, og det gjør hun – hver natt…Dagen bli tilbragt i godstolen.

En tur ut til Foten, et flott frilufts og badeområde i Fredrikstad. Brutter’n ser ikke ut til å være klar for spranget i dag.

Stedet egner ser også for turer i variert tempo.

Måtte ha med et bilde av “pikene på broen”

Fra den samme broen ser vi en smal kanal som antakelig kan forseres på flo sjø i kano. Idyllisk i alle fall.

Litt høstfarger tok vi også med på turen. Hvilken plante dette er lurer jeg på. Kan dere hjelpe?

Planten, eller treet på litt avstand. Fruene kikker ut over hyttebebyggelsen og lurer kanskje på hva herlighetene koster. Sikkert ikke billig…

Han er inte død,han rør på seg…

Nå har fraværet fra bloggen vært rimelig langt, men gubben mener seg å ha gyldig fraværsgrunn denne gangen…Det er slik at når maskineriet svikter så må det vedlikehold til, og det er en aktuell problemstilling som jeg kanskje kommer tilbake til i en senere blogg.

I sommer var jeg heldig å vinne førstepremien i et lokalt lotteri. Det var en tur til Hirtshals med denne båten.

Google
Så da var det bare å sale gampen og komme seg ombord med frue og bil. Riktignok var danmarksoppholdet bare 12 timer, men da fant vi ut at bilen var et nødvendig fremkomstmiddel for oss.

Vi gikk ombord på Nøstekaien, og på andre siden av vågen der skimtes parabolantennene til TV-2.

Haugesundsbrua ble passert i fin stil og i meget fint vær.

…Og innvendig i båten møtte vi bl a Magnus Carlsen-inspirert gulvbelegg.

En kaffekopp og utsikten i karmsundet var avslappende og godt.

En smakebit fra kveldens rikholdige buffet kan også vises fram. Maten var god, men best av alt var at man kunne forsyne seg med Bacchus’ gleder fra tappekran…!

…så var det Danmark med flotte veier og utallige sanddyner på nordpynten av Jylland.

Skagen låg litt øde og forlatt, i alle fall båthavna. En større fiskebåt var satt opp på kaien for vedlikhold.

Var båthavna tom, så hadde også parkeringsplassen ledige plasser, som man kan se…og best av alt – bilettautomaten hadde gått i vinterdvale så parkeringen var gratis.

Ja, selv Pakkhuset, den populære restauranten på kaia såg lit forlatt ut, men inne var det varmt, og den gode fiskesuppa var fremdeles på menyen.

Et par småhutrende fiskere var også plassert på kaiområdet.

Før vi forlater havna tar jeg med et bilde som understreker at sesongen definitivt er over.

..for den del, butikkene ved sjøkanten var ikke plagsomt fulle av folk, men tilbudene var svært gode.

Det var også tilbudet i gågatene, og…

…når fikk jeg hårklipp til kr 150,- sist? Jeg kan ikke huske det…

Noen hadde forresten lagt inn årene for sesongen, men gled deg til påske da kommer tilbudet tilbake,

Frokost måtte vi ha og “Jakob” ordnet den saken for oss, velsmakende og godt.

Gubben valgte en noe tyngre meny, både mat og service var ypperlig.

Det var også plassen på Løkken strand. Ingen viltre ungdommer, ei heller trangt om plassen på stranda.

Så er vi tilbake til Hirtshals hvor båtene stort sett lå uvirksomme i havna.

Her har de forresten funnet en plass til, og vedlikeholdt hornmina, som fremdeles tar i mot bidrag til krigsseilerne etc. Hvor har de gjort av den tilsvarende mina i Bergen??

Det ble ikke tid til et sildebord på kroa denne gangen. Derimot ble det kjøtthandel i Winters kjøttbutikk like ved.

Hjemturen gikk i rolige former som det sømmer seg et tilårskommet ektepar. Overraskelsen dukket først opp på kaia i Bergen hvor vi ble sendt inn i en garasje for tollklarering. Her ble bil og bagasje støvsugd,men som tidligere skrevet var vår import av tollbelagte “goder” også innenfor sømmelighetens grenser.
En fin tur blir konklusjonen.

 

Gatelangs i Skagen…

Danmark er eit sykkelland og sykkelen kan godt lysa opp i terrenget…

…og her er prakteksemplar av sorten. Legg merke til det gule sykkelkjedet. Der er ikkje mykje smurning, trur eg.
Om han kan syklast på veit eg ikkje, men å lysa opp i gatebiletet, det gjer han.

At ølet kan målast i flasker, halvlitarar, pints etc etc veit me, men her har danskane gått eit steg lenger. Dei måler no ølet i metervis.

Dei gjev også begrepet fuglekasse ein ny dimensjon. Her får vel til og med hakkespetta ei utfordring med å utvida tilgangen.

Nei, der var ingenting inni – nyskjerrigper!

Narren heng navnet sitt på alle veggane, så her har Ola nordmann markert seg…Huset var forøvrig til salgs. Skjønar godt at danskane ikkje ville ha det slik det står fram her!

Ein vakker og frodig hage midt i byen…

Medan vår hagehortensa framleies står i knopp ser de kva ein god sumar har gjort med danskane sin…

Til sist laut eg ta med fyret ute på grenen og fyren som hadde lurt seg med på biletet…

I dag såg eg….

…tørr asfalt. MEN, roa deg ned, det var berre under bilen då eg var ute og henta avisa. Rundt bilen plaska det!

Nei, det var turen eg skulle skriva om i dag.
Etter ei god, men kort natts søvn på Thon-hotellet i Kristiansand var det opp ved 6-tida for å koma seg ombord i Superspeeden til Hirtshals.

Her var det berre å setja seg godt til rette i liggjestolen og nyta avisa og overfarten som gjekk unna på vel 3 timar, og dit me kom skein både sol og temperatur.

Som de ser skin sola i hotellhagen på Colorlinehotellet i Skagen. I bakgrunnen ligg badegjestene og solar seg. Nærare sumarhimmelen har, i alle høve ikkje gubben vore denne sumaren.

Altså vart Skagen målet for blåturen vår, og som de ser fins det rikeleg med gjester rundt restaurantborda.

…og mastetoppane vitnar om stor aktivitet av besøkande båtar i havna. Gubben i bakgrunnen går ein tur rundt og beundrar farkostane.

Aktivitet er det også blant måsen som leitar fram og sluker restane frå siste trålhalet til mykje skrik og skrål.

Utan mat og drikke osv…Maritim mat var sjølvsagt meny i Skagen, og desse handreinska rekene var prima.

Gubben laut ha grilla raudspette, og den stod ikkje tilbake for rekene. Drikkevarene snakkar me ikkje meir om enn at den som har vore i Danmark sikkert har fått med seg at danskane kan dette med ølbryggjing.

Ein tur på museet er også obligatorisk når ein er i Skagen, og kunstverka til skagenmalarane er noko av det ypperste av målarkunst frå forrige hundreåret. Det spesielle ljoset på nordspissen av Danmark har trylla fram mange gode bilete.

Grenen er det nordlegaste punktet på Jylland og ut dit laut me gå. Gubben laut ha hjelp av ein strandbuss, men kan likevel skryta på seg at han har vore der ute.

Eit dansk fyrtårn laut me også få med oss. Dette står på Hirtshals/Fyrklit.

Etter tre dagar tok Superspeeden oss heimatt, og på vegen heim…

…vart det kjøttkaker på Haukelisæter. Der fekk me ei kjølig påminning om at ikkje alle stader kunne skilta med sol og strand. Sjølvsagt har fjellivet også sine kvalitetar, men som de ser, er her visst i overkant mykje snø i år.
Eg kan ikkje dy meg, for då me hadde pasert Kvamskogen på heimveg møtte me den våte asfalten att!!

Men turen til Skagen vart eit behageleg avbrekk i det traurige sumarveret i Øygarden dette året.

 

 

Drittlei…

…av halvgode sommertemperaturer, regnfuktige dager og netter,,,og,,,ikke minst våt asfalt hver eneste dag. Det eneste som ser ut til å trives i mine omgivelser er plenen. Den vokser og vokser, men så er det at pga alt det våte som kommer ovenfra komplisert å få slått.
Jaja, det var litt ev dagens “edder og galde”.

Hva gjør en når jekslene står under vann og plenen rekker til knes, jo en pakker i bilen og rømmer fra åstedet i håp om å finne edens hage ett eller annet sted. I det minste håper en å kunne finne et sted med tørr asfalt.

Vi vestlendinger er oftest henvist til et eller annet ferjeleie før den egentlige bilturen kan starte, men men ferjetur, ei “svele” og en kopp kaffi kan være en fin start på turen.
Altså ferja Sandvikvåg – Halhjem ble første etappe.

Turen til Sandnes gikk fort unna, men regnet forfulgte oss dessverre. Skulle dette likevel ikke bli et opphold i vår regntunge vestlandssommer. Turen videre sørover gikk unna på flotte veier med broer og tuneller i hopetall. Vi fikk sannelig sett Norge fra innsiden på turen.

…men GPS-en ledet oss trygt fram, og mellom tunellene øynet vi etterhvert TØRR asfalt.

Ja, og så ble det en stopp i Mandal. Her ble vi møtt av et svanepar med seks unger. De kom imot oss etter mat, men snudde fort ryggen til da de registrerte at vi kun var nyskjerrige og matgnitne vestlendinger. En vakker fuglefamilie!

Kristiansand ble vårt første delmål – og – store under, her kunne gubben faktisk sitte ute på en fortauskafe og nyte en kopp kaffe uten å få den uttynnet av regnvann. Kristiansands kvadratur var forøvrig en utfordrende by å kjøre i. Gågater og enveiskjøringer forvirret både GPS-en og gubben, men Thonhotellet ble funnet tilslutt, og med bedre vær og temperatur lysnet livet betraktelig.

I morgen skal jeg ta dere med videre på jakten av sommeren, det er bare å følge med.