Overraskende…

I går hadde jeg et innlegg, “Alice Asplunds” mareritt, der jeg med tydelighet uttrykte min holdning til hendelsen Alice ble utsatt for under millitærøvelsen tidligere i høst. Jeg prøvde også å uttrykke noe om forsvarets forbedringspotensiale.

Det kom kun en kommentar til innlegget, den synes jeg til gjengjeld var meget god, og den manglende responsen må jeg si overrasket meg. Jeg undret om leserne synes at hendelsen var OK slik at kommentar var overflødig,  eller om at innlegget var offer for “den-som-tier-den samtykker”-syndromet.
Jeg må skynde meg å presisere at jeg er slett ingen kommentarjeger, men jeg forstår at sosiale media blir lest og holdninger registrert av offentligheten, og av og til tatt til følge av rette vedkommende. I dette tilfellet Forsvaret.

Derfor var noe av hensikten med innlegget at jo flere kommentarer, ville det kunne bidra som et lite press mot en forsvarsledelse hvor merkevaren Forsvaret har fått en, etter min mening, stygg ripe i lakken.

Jeg har imidlertid registrert at et par av mine kvinnelige bloggvenner har uttrykt noe av det samme som meg, og disse har jeg selvsagt støttet. Det er viktig at mange røster høres, for forsvaret er en tung skute å snu.

Alice Asplunds mareritt…


Bilde fra Google.

 

Alice Asplunds mareritt.

Jeg vil ta opp og si min mening om den ulykksalige hendelsen som Alice Asplund var utsatt på under en millitærøvelse tidligere i høst da hun måtte kle seg naken og bade og foreta intimvask sammen med 30 mannlige medsoldater.La meg med en gang si det. Jeg ville hatt de samme reaksjonene dersom jeg hadde blitt beordret til samme behandlingen som Alice som eneste mann sammen med 30 jenter.Dette har noe med å overstige verdighets ? og imtimgrenser, og det har ikke minst med respekt for andres verdier å gjøre. Da skal en trø meget varsomt selv om man er i opptrening for kamp og forsvar.
Jeg tror for øvrig at de aller fleste tar ansvar for egen intimhygiene selv i vanskelige situasjoner.
En forsker avdekker det som vi alle vet, at det fremdeles finnes en machokultur i forsvaret, hvor muskler og røffe uttrykksformer er toneangivende. Den samme forskeren mener at denne kulturen er sterkt medvirkende til at forsvaret sliter med å nå målet sitt om 20% kvinner i uniform.Tiden med total underkastelse for befalets machoistiske påfunn og beordringer bør definitivt være forbi, og befal med slike ideer bør lukes ut før de gis personellansvar.Nå ser det heldigvis ut til at forsvarsledelsen tar saken alvorlig, men jeg ønsker å se resultater på kort sikt og ikke bare prat. Det er da ikke betryggende at angjeldende befalingsmann er tilbake på sin jobb, han bør suspenderes og senere fritas for personellansvar i forsvaret.
Tilslutt vil jeg si at Alice er en tøff og oppegående jente som fortjener all honnør for at hun fikk satt fokus på og avdekket denne ukulturen som dessverre fortsatt råder i enkelte av våre miljøer i forsvaret.
Beklageligvis, men høyst forståelig, avslutter hun sin karriere i forsvaret. Kvinner som henne har vi absolutt bruk for der.

 

Ymse statuer og landemerker…

Cesar Manrique (1919 – 1992) var vel en av de sentrale skaperne av det Lanzarote vi kjenner i dag. Han kan vel betegnes som en multikunstner. Startet opp som malekunstner og utviklet seg etterhvert til til å bli en multikunstner som har utsmykket de fleste sentrale deler av øya, og mange “statuer” og landemerker er senere utformet i hans ånd.
De følgende bilder viser endel av “landemerkene”.

Her er en figur som ligger på Matagorda og som roterer sakte i vinden. Som dere kan se er badeflagget gult. Altså OK å bade i dag. En dag da det var maxvær hadde strendene rødt flagg, og da er det absolutt frarådt å bade. Vi skjønte ikke hva som var årsaken, men fant ut at kysten hadde besøk av Portugisiske krigsskip (en meget giftig manetsort).

Her står det en litt ubestemmelig sak på strandpromenaden. På toppen ser det ut til å være en fiskespor. Han som står og lurer på hva det kan være er en homo sapiens som ser ut til å ha proppet i seg litt for mye middag.

Denne finnes også på vår strandpromenade.

Slike utsiktstårn kan man se med jevne mellomrom langs hele strandpromenaden. Oppe i disse har man god utsikt over hav og strand.

Lavastein er nok et takknemlig materiale når man skal hogge til utsmykninger langs promenade. Gubben tar en pust i bakken.

Så over til Manriques verden. Her er en skulptur som ligger rett utenfor hans meget spesielle hjem som jeg vil komme tilbake til med et eget innlegg.

Her er også et av kunstnerens verker. Ofte er de plassert i. eller i forbindelse med rundkjøringer.

Dette er plassert litt nord på øya. Stilig, ikke sant!

Jeg måtte ta med dette bildet fra båthavna i Calero. Her såg det ganske eksklusivt ut. Her var ingen “billige” båter å se. Se bare på de blankpussede messingpollertene.
Vel, dette var dagens vandring blant noen få av øyas utsmykninger.

Ha en fin kveld.

Gubbehaust…..

Eller er det fleire som lir av same sykja, og ynskjer seg til ein slik stad ?

Etter ein haust kor dagar har minka,
kor bjørka i stormkast til lauvet har vinka.
Kor striregnet piska mot tak og rute.
Mest uråd for folk å vera ute.

Ja, så kom han, den blaute snøen.
Brått dekkjer han både stien og bøen.
Då lyt du ut å måka og styra,
og skunda deg innatt i huset og fyra.

Nei, dette er ikkje eit liv for oss gamle.
Glattisen gjer det lett å ramle,
og bryte både fot og arm.
Sit heller inne og hald deg varm.

Men kanskje fins eit alternativ,
når kaldfrosten inn i nasa di driv.
Du finn ein sumar sør i verda.
Pakk sekken, og gje deg ut på ferda.

Vel deg ut eit varmare land,
med blenkjande hav og solfylt strand.
Nyt nokre veker med sumar og sol,
og leskande drykk i ein campingstol.

Giktplager minkar i sumarvarmen.
Du kjenner det i kroppen og barmen.
Det lysnar i tankane og i sinnet,
og lenge ber du på sumarminnet.

Då vert mitt velmeinte råd til deg.
Finn deg eit reisemål, gjev deg i veg.
Reis bort frå ditt kaldslege vinterbol.
Ein stad i verda fins sumar og sol.
29.10.2011.M-m.

El Golfo..

El Golfo er en litt spesiell turistattraksjon på syd-vestlige siden av øya. Det er ei havbukt omgitt av klipper og lavafjell som er formet av hav og varme på en helt spesiell måte. Er man på Lanzarote er dette stedet absolutt verd et besøk.

Her er en litt spesiell klippe som senere blir presentert fra en annen vinkel.

Friske sjødønninger gir gode motiver.

Her kan dere se noe av de flotte fjellformasjonene og fargespillet i fjellet.

Midt i det hele ligger en grønn lagune. Her er det nok en algestamme som har slått leir.

Her ser dere farvespillet i lavafjellet.

Turistene leter etter souvenirstein, jeg vet ikke hva steinsorten kalles. Kanskje noen kan hjelpe meg der. Noen eksempler finnes på bildet under.

Farven på steinen er egentlig grønn, men det fikk jeg ikke fram.

Jeg avslutter turen med en klippeformasjon hvor det er et hull i fjellveggen og hvor havdønningene skaper et inferno av strøm og skum. Sikkert ikke helt sunt å bevege seg der nede.

I morgen kommer en helt annen betraktning. Ha en fin dag.

Back to reality or rather normality….

Ettersom vi har tilbragt 14 dager utafor steinrøysa syntes jeg at det kunne passe med et fremmedspråk nå som jeg prøver å gjenåpne bloggen. Jeg var avdigitalisert på turen, derfor denne bloggpausen.

Hvor har vi så vært ? Jo det ble å nyte palmesus, sol og sommer i to uker på Lanzarote. Lei av sommerens og høstens stadig tilbakevendende skyllebøtter fra “oven” bestilte, og gjennomførte vi to uker der nede. Samtidig fant Vårherre ut at han skulle premiere dere gjenstridige paraplypatrioter her hjemme med sol og flotte høstdager.

Hos oss var det fine forhold for å innta frokosten på terrassen hver dag og gubben poserer gjerne i sin utleverte badekåpe!

Her kan man se kjøkken seksjonen som ikke var alt for mye i bruk i ferieperioden, for middagene ble inntatt ute. Mer om det på et senere tidspunkt.

Milevis med velanlagte turgater hvor det var skille mellom gående og syklende, og ingen biltrafikk gjorde dagens trimtur til en fornøyelse.

Turveien gikk langs stranden som selvsagt også kunne benyttes på trimturen, både som turvei og badested. Her ser dere forresten enavskjermet oase hvor man, til en viss grad kan skjerme seg mot vind og innsyn. Det siste kunne kanskje trenges for enkeltes vedkommende!! Noen har vel sett filmen “Uten en tråd”??.

Med 17 – 18 grader om natta og 23 – 26 om dagen var det nok ingen høst på Lanzarote ennå. Blomsterprakten bar i alle fall ikke preg av høst.

Vi landet, bokstavelig talt, med et brak på Flesland fredag kveld. I alle brukte de nesten et kvarter på å få åpna flydøren framme slik at vi kunne innta taxfree-en for å medisinere oss fra abstinensene etter 14 gode dager med sommer, sol og billig vin.

Mer om sensommeren senere. Ha en god dag.