Gubbens julesild…

I dag har pensjonisten hatt en travel dag, ikke fordi arbeidet har vært tungt, men når han skal bevege seg på konas territorium og lete fram utallige ingredienser, ja -så går tiden!!
Gubben har hatt som tradisjon å lage tre sorter julesild, og i dag sto tomatsilda for tur. Siden mine døtre har bestilt av denne sorten så tar jeg det som et bevis på at silda smaker.

Her ser dere ingrediensene. Det er først og fremst kryddersildfileter som vannes 4 – 5 timer.
Så bruker jeg vanlig løk, så er det tomatsausen.

Oppskriften.

6 kryddersildfileter
2 Middels store løk

Sausen.
1/2 dl Soyaolje
1 dl Tomatpurre
1 1/2 dl farin
1 dl vann
1/2 dl eddik 7%

Sausen kan rlres sammen med en håndmikser.
Så er det bare å legge sild og løk lagvis og tømme sausen over det hele.
Så bli det seende slik ut.:

Dette er ingen lavkarborett, men den er spiselig likevel.


Pepperkakefest…

I går hadde gubben en topp kveld idet jentene kom for å lage pepperkaker. Han liker pepperkakedeigen vel så godt som sluttproduktet. Men jentene er klar over hans tilbøyelighet til å rappe deig, så de passet godt på at han ikke fikk tak i noe.

Her er de godt i gang.

Amanda  laget en pepperkakekopi av hånda si.
Da får vi vel si at peperkakejulen er reddet.

Kakedugnad…

Denne gubben ligger vel på snittet mht assistanse i heimen, eller kanskje litt under,men når hjortetakken skal produseres deler vi på jobben. Fruen ruller ut deigen og gubben står for stekingen eller kokingen – alt etter som.
I dag gikk det for seg slik.:




Dett var dett!!
Den avlange kaken er verken et forsøk på å kopiere Nerdrum eller en grillpølse som har sneket seg med.
Hvis våre døtre får se dette må vi kanskje forberede oss på å sette i gang med enda en porsjon.
Ellers har Berit ettehvert blitt litt nærgående så det blir spennende hva dagen bringer.

Ha en fin dag alle lesere.

Smalahåvefortsettelse.

Jeg lovet i går at dere skal få ta del i prosessen med preparering av hodene. Men først skal vi selvsagt ha ekte (og sterkt) vossabrygg fra gamle drikkekar.

Drikkekaret kalles for ei “Kjengje”.
Det ble oss fortalt at man spurte aldri om prosentstyrken på ølet. Her var det andre målekriteria som galdt. Ølet var først sterkt nok da det ble tre slagsmål på flaska.

Her svis hodet på gamlemåten, over en varm grill. Formålet med sviinga var først og fremst å svi og børste bort ulla/pelsen.

Her er svieprosessen automatisert. Dere kan se hodet inne i gassflammen. Denne maskinen er den eneste i verden som er produsert til formålet. Et hode blir ferdigsvidd på 7 minutter.

Så blir hodene vasket, renset og pakket.

Bare 4 timers koking gjenstår før det kan serveres med någå attåt.

Smalahåvefest er ikke et måltid for matpyser.

Min kones tidligere arbeidsgiver har en aktiv seniorklubb som som årlig arrangerer flere turer til såvel utland som innland.
I går gikk turen til Voss og til Ivar Lønes produksjonsbedrift for smalahåver. 90.000 hoder blir produsert på gården der, i tillegg til at der fins en restaurant eller gildehall hvor vertskapet serverer solide smalahåvemiddager.

En flott turbuss tok 62 smalahåvehungrige pensjonister til Voss til Ivar Løne.

Veien er lett å finne, for stedet er skiltet ved riksveien. Som man ser så beiter råvarebeholdningen i bakkene ovenfor bedriften.

Vi ønskes velkommen av en steinstatue som angir hvorfor vi er på stedet, nemlig, smalahåvet.

Alle får seg en sup heimabrygg til velkomst, også fruen.

Ivar Løne himself er både servitør og kjøgmester. Han orienterte om gamle bruksgjenstander på gården og fylte orienteringen med saftige historier.

Så kom delikatessene på bordet, ikke sant ?

Med poteter, kålrabistappe, akevitt og heimabrygg til ble dette etterhvert et livlig selskap.

Som dere kan se er også bestikket designet spesielt for matretten. Det samme galdt drikkeredskapen.

Til kaffen var det “verdens beste” og konjakk, og alle synest at det hadde vært et godt måltid. Og merk dere, bare tre av 62 valgte bort smalahåvet og tok heller pinnekjøtt.

Selvsagt fikk alle sin diplom ved måltidets slutt.
Overrask din bedre halvdel med et malahåve.
I morgen kommer litt om prosessen fram til middagsbordet.

Bachalao….

 

Bachalaomiddag.

Kjøp litt utsøkt tørka fisk.
Vatna han så over natta.
Legg han på din kjøkkendisk
og hald han unna katta.

Reinska fisken, ta ut beina,
kutt han opp i mindre deler.
Lite duger han åleina,
ulike er bachalaokjeler.

Du må kutta opp poteter,
nytt så ymse sorter løk.
Tomatmix og spansk pepper,
snart klar for ditt besøk.

Blanda dette i ei gryte.
Ein times koking rett og slett.
Ta det av, så kan de nyte
ein fyrsteklasses middagsrett.

Tilbehør, det vel de sjølv,
men kvitlausbrød er must.
Brus, eller akevitt og øl,
til bachalaomiddagen i høst.
16.10.2011.M-m.

Dagens lunch..

Dagens nettblotting..: Hva spiste jeg til lunch?

Obligatorisk på en bytur er et besøk hos Søstrene Hagelin. Her har de, etter min smak, byens beste fiskemat. Her smaker fiskekakene fisk!!

Så lunchen besto av en liten kopp deilig fiskesuppe samt tre varme fiskekaker.
Mer om byturen i morgen.

Bonne appetitt.

Torskeelskere, elsk i dag.


Ja, her er dagens festmiddag.:

– Kokt fersk torsk
– Rogn
– Levergryte
– Eggesmør

Bonne appetitte!