Så var det kulinariske…

Etter noen dager og en rask og hyggelig Kiel-tur er det tilbake til “folden” og da får jeg inntil kjedelighet vise dere litt mer fra Madeiraturen. I dag blir det således noen inntrykk fra matopplevelsene vi hadde der nede.
Først vil jeg si at spisestedene vi frekventerte var rene og hyggelige med vennlig og serviceinstilt betjening. Og fremfor alt, porsjonene var så store at vi gladelig kunne delt dem i to, og begge ville likevel ha blitt dugelig mertte.
Vi startet opp med spesialretten Bachalao, og den er, som dere ser, endel forskjellig fra den de fleste lager her.

Hvitløksgratinerte store reker ble forretten. Dere ser jo her at dette er et lite måltid i seg selv.

Så var det selve hovedretten, og her ser dere, hvitløksbrød, søtpoteter grønnsaker,,,

…og en dugellig fisketallerken. Gjett om det var nok mat.

Vi måtte også prøve oss på en kjøttrett en dag, men..

…her startet vi med en tallerken albueskjell. Klok av skade delte vi en tallerken på to. Disse skjellene var meget velsmakende.

Argentinsk biff med ymse bønnevarianter og poteter til utgjorde hovedretten.

Tilslutt hadde kokken sluppet fantasien såpass løs at denne desserten kunne tolkes i flere retninger!
Velsmakende var det i alle fall.

Tilslutt var vi en vennegjeng fra Øygarden som spiste sammen, og hva var da mer naturlig enn at vi valgte oss en maritim rett. Det ble en gedigen tallerken med grillede sardiner.

…og selvsagt med en stor porsjon tilbehør.

Vi ble gode og mette denne kvelden også.

Jaja, dette var et ørlite utvalg fra kjøkkenet på Madeira.
Ha en god dag.

En torskehistorie…

En av mine klassekamerater fra folkeskolen driver småfiske i nærområdet og på denne tiden er det torskefiske som gjelder.  Torsken er på denne tiden feit og fin , og er man heldig er den full av rogn.

Fiskesugen som jeg var måtte jeg avgårde og se om jeg kunne få tak i en fisk eller to. Disse to ser da flotte ut og…

jeg var heldig, den ene var full av rogn.

Prosessen fram til middagsbordet består i rensing og deretter plasering under rennende vann to – tre timer før koking. Her ser dere tydelig strukturen i fiskekjøttet. Dette er kvalitet!

Så gjelder forsiktig koking, tilbereding av lever og rogn (rogna ble dessverre ikke med på bildet). Eggesmør, gode poteter og gulrøtter hører selvsagt også med.
Med god drikke til er det bare å si,:  Bonne appetitte!

Nå er det alvor…

Først, Godt Nytt År…
Så over til alvoret. Du er antakelig en av dem som har stresset og servert fristende julemat som vi andre har forsynt oss dugelig av. Nå er vi så i den fasen at vi må kvitte oss med all “stuffingen” som har lagt seg på sidebeina. Noen beinflyr det av seg i skog og mark (å foretrekke), andre sitter på spinningsykler i timevis (herregud så kjedelig) og atter andre konverterer  til lavkarbo eller hva de nå heter de fedonistiske slankekurene som er på markedet. Jeg vet om en kur som hjelper, nemlig å tilføre kroppen mindre energi enn man forbruker. Lett å si, men prøv å gjennomføre forsettene.
Vel, når du utpå våren skal til din fastlege for den årlige sjekken, kommer nok velmente og fornuftige råd fra den kanten også, men husker du dem når du forlater blodtrykksmåleren ?

Andre Bjerke har antakelig gjort seg noen erfaringer med slike legebesøk, og han har skrevet et morsomt dikt i sakens anledning, og pasienten her tok legens råd på fullt alvor, eller ?.

Den siste glede.

En mann som følte seg litt slapp og dårlig,
ble undersøkt av legen, dr Stø.
På mannens spørsmål.: “Er det svært alvorlig?”
lød legens svar.: “De er så godt som død.

Men vil De leve, må De ikke drikke
en dråpe alkohol av noe slag,
og røke må De selvsagt heller ikke
og aldri mere ha en arbeidsdag.

Hva kvinner anbelanger, må De sky dem;
og unngå all affekt. Det lyder hårdt,
men jeg må også konsenvent forby Dem
teater, kino, bøker, spill og sport.

En regel De må nøye overholde
er den; spis aldri mat som smaker godt.
Dietten blir, en avkokt fiskebolle,
og ett glass vann pr dag. Er det forstått?”

“Ja takk” sa mannen tappert. ” Men jeg vil at
det ikke her på noe legges skjul,
så svar meg, kjære doktor, er det tillatt
for meg å ha et juletre til jul?”

Jaja, det er en stund til neste jul da, men ikke ta helt av med hurtigslankingen, det kommer som regel på igjen likevel.
Lykke til.

Exit julemat…

Etter å ha styra på i desember oppdager man plutselig at man sitter på et matforråd som langt overgår tiltenkt julekonsum.
Men maten var tiltenkt familie og familieselskap og slik ble det.

Et koldtbord ble dekket etter alle kunstens regler, og familien ble innbudt til å “gjøre kål på” juleforberedelsene våre.
Her er så en del av den hjemmelagde maten, og selv om våre gjester gjorde så godt de kunne, så gomler nok vi to “gamle”  på julemat til langt ut i januar.

Hva skjer så neste jul. Jo tradisjonstenkingen slår til igjen, og vi kommer nok til å produsere julemat til familie, nisser og troll. Men, det skal sies, julematen smakte godt og familieselskapene ble hyggelige, og de gav oss sosiale hyggestunder langt ut over det en heftig kaffekopp i en travel hverdag kan gi.

Tilslutt, fortsatt god romjulsfeiring.

Så var det…

Ja, så var det smalahåvefest att. Denne årlege desembertradisjonen er alltid eit velsmakande brot på den såkalte julestrida saman med gode vener både på (akevitten) og rundt bordet – ikkje under.
I år var det ikkje noko unntak, smalahåvet smakte og stemninga rundt bordet kunne ein heller ikkje klaga på.

Dette biletet er frå sjølve produsenten sin gildehall på Voss. Det er Ivar Løne som står og legg ut om det populære produktet sitt. Han produserer/svir innpå 100.000 smalahovud kvar haust.
Biletet her er frå eit arrangement eg var med på i fjor, og de kan sjå håvene liggja på rekkje og rad på bordkanten.

Dagens… for ikke å si gårsdagens…

Om sommeren fisker vi endel lyr ute i havgapet. Lyren er av mange en undervurdert fisk. Bl a egner den seg meget godt til fiskemat. Har dere smakt steikte lyrefileter, det er også svært godt!
Den kan også saltes og tørkes, og senere vannes ut og kokes eller brukes som råstoff til bacchalao. Nå vil nok innbitte bacchalaotilhengere rynke på nesen og si at her er det bare torsk som gjelder, men de har da sikkert ikke smakt retten med tørka lyr som råstoff.
Vi samler familien en dag om høsten til et godt bacchalaomåltid, og da går prosessen slik for seg.

Vi starter opp med disse ingrediensene. Her mangler visst chilipepperet og olje.

Så er gryta klar til koking.

Etter ca 1,5 time lett koking er retten klar for servering.

Og da er det bare å si bonne appetitte!

 

Dagens bloggfiasko…

Først vil jeg takke for reaksjonene på mine funderier og kommentarer til hendelser og eksponeringer av våre sentrale tillitsvalgte. Jeg vet ikke om ting som legges ut på dette bloggområdet leses av noen som burde lese om våre reaksjoer på dette og hint i samfunnet. Kanskje PST er innom, haha.
Jeg prøvde en gang å rette spørsmål direkte til lederen av høyre i Hordaland. Gjett om jeg fikk svar… NEI.
Ellers må jeg vel inn på Twitter for å nå fram til autoritetene. Men skitt, jeg har det bra på denne bloggen så det får holde med det.

Så over til det jeg vil karakterisere som dagens fiasko for eget vedkommende. Som dere vet er jeg en gammel gubbe som som nylig har feiret et lite jubileum. I den anledningen hadde jeg en liten vennelunch hvor jeg bl a serverte en laksesuppe som er ganske god, og som jeg produserer fra grunnen. Planen var da å ta bilde av fremdrften i produksjonsprosessen fra råvarer til den ferdigpyntede tallerken.
Men, gammel mann gjør så godt han kan, og han glemte selvsagt å ta bildene som var en forutsetning for blogginnlegget!
Kun ett bilde ble tatt og da var suppa stort sett ferdig.

Det dere burde fått sett var en ferdig tallerken med suppa tilsatt reker, blåskjell og dill.
Det såg bra ut og smakte iflg våre gjester helt fortreffelig.
Jeg må tilføye at dette er en av de sjeldne gangene jeg sto for det meste av matlagingen. Det pleier ellers min å ta hånd om på en utmerket måte.

NB. Vi har en rest av suppa som skal fortæres i morgen.

Den fyrste snøen i fjellet…

Eg meiner å ha høyrt ein gong at når den fyrste snøen kjem i fjellet då er krabben på sitt beste. Om dette er fantasi eller det dårlege hugset til ein gamal mann veit eg ikkje, men det er ein realitet at hokrabben fylles med rogn om hausten, og krabben stort sett er best på den tida.

No ligg det altså snø på Ulriken, og


rett utafor stovedøra utan at eg kan skryta av skiføre i dag.

Og denne krabben som me hadde krabbelag på hin kvelden var full av mat til glede for 6 gjester.
Med kvitvin i tillegg vart det ein flott kveld utan at nokon “krabba” frå bordet av den grunn.

Valgets kvaler…

Til dagens innlegg hadde jeg to alternativer. Jeg har lenge “irritert” med over Stoltenbergs mantra om at skattene ikke skal økes i denne stortingsperioden. Men hva skjer ? Jo kommunene underfinansieres slik at tjenestene må finansieres med eiendomsskatter! I tillegg setter staten som forutsetning for medfinansiering av veiprosjekter at kommunene innfører, eller øker bompengesatser!
Er det noe annet enn økning av skattetrykket ?? Jeg bare spør.

Nei, da er det alternative innlegget mer velsmakende, i alle fall for meg. Sist helg gikk vi til anskaffelse av en kaffimaskin.
Gamlingene må jo følge med på motebølgen, må vite.

Her har så vidunderet kommet i produksjon på kjøkkenet. Det funker fint og ekspressoen smaker akkurat like godt som den jeg ble oppflasket med i Paris på 60-tallet.
Om det er en ulempe for noen vet jeg ikke, men kaffekapslene bestilles over nettet, men det er jo en effektiv og grei sak for oss som er “på nett”.

Ha en fin dag.

Et apropos til smørkrisa…

Tenkte at det var på tide å fyre litt opp under smørkrisa i dag.

Tatt fra Artig.no

Hurra, vi har fått tak i 200 g fransk smør til kr 22,-. Julen er reddet!!!