Me er i gong? Me er atter på plass og i gong, med ein heilt ny grillsesong. Ventar på fyrste varme dagen til å putta litt brunsvidd svinekjøt i magen.
Så rann dagen den andre mai, i dag vert det ikkje ovnsbakt pai. Strålande sol og varme på terrassen, ut kom grillen og luftmadrassen.
Svinefileten vart fort gjort klar, grillinga, det var jobben hans far. Filet og pølser kom på grillen som eit resultat av vårbasillen.
I dag var gubben heldig «minsanten», ikkje noko vart svidd i kanten. Så han var heldig med grilldebyen, og lett for han ned, sumarmenyen. 04.05.2015.M-m.
Alt skal prøvast, og i dag vart det japansk middag etter ein hard tur på ein marknad. Marknadsturen kjem eg attende til seinare, omeletten til lunchen der var høgdepunktet for gubben, for å halda meg til dagens tema. Fruene fann visst meir interesse i det som var bydd fram i salsbodene. Over til middagen. Eg kan ikkje seia at menyen var kvardagskost for gubben, men som de kan sjå var utvalet av sushivariantar stort. Dette skal, ifylgje dottera kallast for Maki og Tempura maki. …og her sit middagsgjestene med fiskebåten på bordet full av Sushi. Som de ser av dei smilande fjesa var maten velsmakande. Men OBS ver varsam med den grøne tilsetjinga i soyasausen, Wasbi kallast det visst. For mykje av den kan koste litt for mange glas med Sake som i sin tur kan skapa problem for navigeringa på heimvegen. Vel, me heldt oss unna begge desse stoffa så heimturen gjekk utan vanskar.
…eller komle, eller kompe, eller hva vet jeg… Raspeballer er nok en av livrettene mine, det må jeg medgi, og i dag ble dagen for en helt spesiell matopplevelse. Hvor? Jo, på Helletun kafe ved Askøy Senter hvor Bjørghild holder et prima kjøkken, og hvor torsdagsraspeballene er et høydepunkt:
Raspeballene akkompagnert av salta fårelår, vossakorv og en deilig rotstuing gav gubben med følge en flott smaksopplevelse.
Det nærmer seg… …krabbetid. Dette er et litt uryddig bilde fra kvelden krabbemåltid. Jeg kan bekrefte at hunkrabben nå har rogn, og hannkrabben var ganske full av mat. Det er bare å gå i butikken eller til en gavmild bekjent og skaffe seg delikatessen. Lykke til.
Eg kom på ei strofe av Jakob Sande då eg skulle til med dette blogginnlegget For sanneleg har det storma, blese og regna her ute på øyane den siste tida. Då kan det vera godt at nokon trassar vergudane og dreg ut og hentar opp god rogntorsk som me kan trøysta oss med mellom uversriene. Dette vart såleis middagen i går. Godt å ha gode vener og gamle klassekameratar som hentar opp godsakene for oss… Det einaste som manglar her er vel raudvinen, men det får vera måte på ein onsdags middag. Middagsluren vart heller lang… Ja, så var det denne karen då som hjelper oss å halda varmen i huset.
Så var dagen der. Endelig har gytetorsken funnet veien inn til vestlandskysten, og da er det bare å dra ut til vår lokale levedandør og hente hjem delikatessen. Etter nennsom preparering kan den settes på bordet til glede for familien. Her finner man så alle ingrediensene, torsk. rogn, lever, gulrøtter, poteter og eggesmør. Ja, og selvsagt rødvin i glasset. Et par porsjoner av dette kvalifiserer for en god etterfølgende middagslur.
Så en helt annen sak. Jeg vil gratulere Cecilia Brækhus med den flotte seieren i går kveld. Jeg synes at hun er en flott idrettsjente uten store ord og fakter, litt atypisk for gjengen i boksemiljøet. Hun er en ener! Gratulerer!
SKILLINGSBOLLEN! Her er han, representanten for det bergenske kaffebrødet, elska av dei fleste, men mislikt av nokre få. Skillingsbollen er nok ingen “sunnhetsapostel”, men du så god han av og til er å ha til kaffikoppen om ettermiddagen. Men no er EU på krigsstien. Der meiner dei å ha funne fårlege stoff i kanel som er ein heilt naudsynt ingrediens i skillingsbollen. Innteken i store mengder kan kanlen skada levra vår og då bør kanelen svartelistast. Så no treng me ikkje lura på kor skrumplevrene våre kjem frå, skillingsbollen er syndebukken. Kor feil kan me ikkje ta, me som villfarne har trudd at dei innskrumpa levrene rundt oss kom frå heilt andre konsum.
Jaja, men så har visst Fedon funne ut at Kanelen har gode eigenskapar også. Det får han bringa til EU sitt analysetorg så snur dei nok om på bannlysinga. For Fedon veit kva han snakkar om, det veit vi alle. Då vert det vel ikkje så fårleg lengre å ta seg ein skillinsbolle i ny og ne…
Jeg hadde en liten sak i bloggen om smalahåvekulten ifjor. Det er, som kjent, en matrett som kanskje ikke alle synes er så grei å spise. Selve synet av smalahåvet på tallerken kan vel bringe assosiasjoner bort fra det å ville spise hodet. Vel, det har vel lagt en stud og ulmet i mitt hode at jeg kunne tenke meg å invitere mine barnebarn på et smalahåvelag. Og – som sagt så gjort. Jeg ringte rundt og alle fire aksepterte invitasjonen – sikkert med skrekkblandet fryd – og ikke lite spenning. Håvene ble anskaffet, vannet litt ut og dampkokt i 2 – 3 timer. Her ligger så kultretten, klar for servering. Med gode poteter og kålrabistappe til var bordsettingen klar. Så er vi klar til innsats. Dere lurer sikkert på hvordan dette gikk. Håvene ble i alle fall spist, og gjestene ga uttrykk for at det smakte. Kanskje de ikke turte annet. Vel, med iskake som avslutning ble det det et bra gilde.
Ettersom det nå er høsten og mange av mine bloggkontakter er så aktive på bær og soppfronten fant jeg ut at en tur i terrenget kunne kombineres med bærplukking, og da er det stort sett bare tyttebær som gjelder nå så sent. I tidligere tider fantes her nesten ikke bær da sauer nyttiggjorde seg stort sett alt som vokste i skog og mark på den tida.
På turen i går fikk jeg da ca 1,5 liter bær i plastposen. Disse måtte tørkes og renses før videre foredling kunne finne sted. Rensingen går heldigvis raskt når bærene er håndplukket, og røringen kunne begynne, nå med hjelp av moderne teknologi. Av 1,5 l bær blir det ikke så mange syltetøyglass, men her blir da en smak til enkelte kjøttmiddager ut over høsten og vinteren.
Da en av våre nevøer kom med en uimotståelig invitasjon på lørdag har jeg sett meg nødt til å bryte av hutigruteturen en dag. Ennskjønt, i mangel av flotte solnedganger her på vestlandet i helga ser jeg meg nødt til ta med en fra Finnmarkskysten.
Så tilbake til vår nevø og invitasjonen. Han hadde hatt to garn i sjøen i håp om å få en torskemiddag, men fisk ble det ikke. Derimot mengder av krabbe som sikkert ga sine utfordringer å få ut av garna, men ca 35 ble da kokt tilslutt og etter sortering kunne festen begynne,. Som dere ser er her rikelig for fire personer, og—
– når det hele toppes med kaffe og konjakk av edel sort, ja – hva kan man mer forlange??
