Nei vi sitter ikke på Skarven med en halvliter i dag. Nei, nå har vi kommer til Kirkenes og her er det en del å finne på, men liggetiden avskjærer oss fra de store ekspedisjoner.
Vi tar en arrangert tur opp til—-

—russegrensa. Der var det stort sett en veibom og noen vaktbrakker å se. Det var derfor ikke særlig fristende krysse grenselinja. Dersom vi hadde gjort det ville vi definitivt ikke ha rukket tilbake til båten i tide!

Imidlertid fikk gubben tatt et selvportrett i grenseområdet, og selv ikke skyggen våget seg over grenselinja.

AS Sydvaranger gruver har etterlatt seg store steinfjell etter gruvedriften som ennå er i gang. Sikkert et godt bidrag til fortsatt virksomhet og bosetting i Kirkenes.

Et artig og visstnok prisbelønnet resultat av gruvedrifta er dette originale busskuret som er en 14 tonns grabb. Voksne saker..

Selvsagt har også rallaren fått sin velfortjente statue oppe ved Bjørnevatn.

Her ligger Finnmarken og venter på oss.

Neste stopp er Vardø.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Vi ble liggende noen timer i Tromsø, en by jeg liker meg godt i. Vi benyttet oppholdet til å vandre litt rundt i gatene. Her var bl a rigget opp en ølhall i anledning en høstfestival. Jo, de kan det der oppe.

Vi fant et roligere sted innomhus til å nyte vår halvliter. Er dere kjent på dette stedet?

Byens vakre bibliotek låg vakkert til midt i byen.

Ishavskatedralen kan nytes fra mange vinkler.

Her er linselusa i aktivitet.

På veien nedover til Bergen var vi på en midnattskonsert i Ishavskatedralen. Det ble en stemningsfylt kunstopplevelse med dyktige unge kunstnere.

Orgelet var ikke i bruk under konserten, var vakkert integrert i kirkerommet.

Takk for denne gang Tromsø…

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Da en av våre nevøer kom med en uimotståelig invitasjon på lørdag har jeg sett meg nødt til å bryte av hutigruteturen en dag.

Ennskjønt, i mangel av flotte solnedganger her på vestlandet i helga ser jeg meg nødt til ta med en fra Finnmarkskysten.

Så tilbake til vår nevø og invitasjonen. Han hadde hatt to garn i sjøen i håp om å få en torskemiddag, men fisk ble det ikke. Derimot mengder av krabbe som sikkert ga sine utfordringer å få ut av garna, men ca 35 ble da kokt tilslutt og etter sortering kunne festen begynne,.

Som dere ser er her rikelig for fire personer, og—

– når det hele toppes med kaffe og konjakk av edel sort, ja – hva kan man mer forlange??

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

I Bodø var der tilbud om RIB-tur til Saltstraumen, en tur som skulle inneholde fart og spenning – riktig noe for oss ungdommer.

Vi ble behørig påkledd flytedress, varmelue, briller, votter og flytevest, alt pluss minus et par nummer i størrelse i forhold til oss.

Så bar det avgårde i 45 knops (ca 70 km/t) fart mot målet, Saltstraumen. Jeg kan love at det gikk unna.

På veien ble vi vist noen fantastiske bergformasjoner.

Dette var nesten verd hele turen. Vi fikk nok en forklaring på hvordan fjellet ble formet slik, men hvem husker det.

I alle fall ble dette turens høydepunkt for Saltstraumen ble en nedtur da den låg helt død da vi var der, for flo/fjære stadiet var slik at der var ingen vanngjennomstrømming.
Jeg følte meg litt lurt der, for dette visste nok arrangørene lenge før vi entret RIB-ene.
Det hjalp lite at vi fikk vite at presten Elias Blix var fødd på en av naboøyene, og at vi fikk deklamert deler av en av hans berømte sanger, “Å eg veit meg eit land—“.

En frisk sjøtur ble det i alle fall.