I Bodø var der tilbud om RIB-tur til Saltstraumen, en tur som skulle inneholde fart og spenning – riktig noe for oss ungdommer.
Vi ble behørig påkledd flytedress, varmelue, briller, votter og flytevest, alt pluss minus et par nummer i størrelse i forhold til oss.
Så bar det avgårde i 45 knops (ca 70 km/t) fart mot målet, Saltstraumen. Jeg kan love at det gikk unna.
På veien ble vi vist noen fantastiske bergformasjoner.
Dette var nesten verd hele turen. Vi fikk nok en forklaring på hvordan fjellet ble formet slik, men hvem husker det.
I alle fall ble dette turens høydepunkt for Saltstraumen ble en nedtur da den låg helt død da vi var der, for flo/fjære stadiet var slik at der var ingen vanngjennomstrømming.
Jeg følte meg litt lurt der, for dette visste nok arrangørene lenge før vi entret RIB-ene.
Det hjalp lite at vi fikk vite at presten Elias Blix var fødd på en av naboøyene, og at vi fikk deklamert deler av en av hans berømte sanger, “Å eg veit meg eit land—“.
En frisk sjøtur ble det i alle fall.
Flott at tilårskomne gutar framleis har eventyrlysta i seg.
Oldemorbloggen: Etter denne RIB-turen hadde me oppe om me burde auka motorsturken på våre eigne doningar heime i Øygarden…
en slik båtur kunne nok jeg også likt :)og dei fjellformasjonane var utrolige,med eller uten vann oppetter :))
Gagarin hadde neppe bedre utstyr på sin kosmos-tur enn dette. Du får sjekke tidevannstabellen på sørovertur, kanskje det blir mer malstrøm da. Men mønsteret i fjellveggen var interessant, det tyder på at det har vært urolige tider i landsdelen; artig.
fruensvilje: Ja, den turen kan anbefalast. Mykje fint å sjå, både på sjø og land.
Pedro: Dattera vår kalte det for parkdrakter for barnehagen, men varme var dei. Me skal sjekka alle tabellar neste gong, for malstraumen skal me ha med oss ein gong.