I disse lavkarbotider ble fristelsen for stor. Jeg måtte feste noen ord på papiret om fenomenet. For et fenomen er det. For oss som husker askeavkokshysteriet på 70-tallet, og diverse kampanjer mot fett, sukker og alskens uhumskheter, inkludert Fedon-kampanjene senere, kommer ikke denne lavkarbotrenden som noen overraskelse. Det er heller ingen overraskelse at folk blir opptatt av den, nå som vi har blitt mer og mer opptatt av vår helse, eller kanskje jeg skulle si våre former. Det som vil overraske meg mer er om ikke denne foringstrenden også vil dø en stille død i løpet av et års tid
At den pågående kampanjen er heller tvilsom mener jeg dokumenteres godt av at legevitenskap og ernæringseksperter er dundrende uenige om denne kurens konsekvenser.
Nå må ingen tro at jeg er motsander av å leve moderat. Moderasjon og påpasselighet er viktig, og personer med spesielle anlegg, eller som lider av forskjellige matallergier må selvsagt ta sine spesielle hensyn til hva de spiser. Men Ola hvermansen kan leve godt med å spise god og sunn mat uten å ty til ekstremdietter.
For egen del kjenner jeg at det å kunne spise uten å telle vitaminer, karbo eller kalorier til hvert mål også er en viktig del av min livskvalitet.
Håper at jeg nå har fyrt opp noen karbobål, og jeg kan love ennå et innlegg om saken senere i dag eller i morgen