Hurra – lavkarbo ???

I disse lavkarbotider ble fristelsen for stor. Jeg måtte feste noen ord på papiret om fenomenet. For et fenomen er det. For oss som husker askeavkokshysteriet på 70-tallet, og diverse kampanjer mot fett, sukker og alskens uhumskheter, inkludert Fedon-kampanjene senere, kommer ikke denne lavkarbotrenden som noen overraskelse. Det er heller ingen overraskelse at folk blir opptatt av den, nå som vi har blitt mer og mer opptatt av vår helse, eller kanskje jeg skulle si våre former. Det som vil overraske meg mer er om ikke denne foringstrenden også vil dø en stille død i løpet av et års tid

At den pågående kampanjen er heller tvilsom mener jeg dokumenteres godt av at legevitenskap og ernæringseksperter er dundrende uenige om denne kurens konsekvenser.

Nå må ingen tro at jeg er motsander av å leve moderat. Moderasjon og påpasselighet er viktig, og personer med spesielle anlegg, eller som lider av forskjellige matallergier må selvsagt ta sine spesielle hensyn til hva de spiser. Men Ola hvermansen kan leve godt med å spise god og sunn mat uten å ty til ekstremdietter.
For egen del kjenner jeg at det å kunne spise uten å telle vitaminer, karbo eller kalorier til hvert mål også er en viktig del av min livskvalitet.

Håper at jeg nå har fyrt opp noen karbobål, og jeg kan love ennå et innlegg om saken senere i dag eller i morgen

Jeg funderer…

Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Ettersom det stunder mot valg og vi skal velge våre tillitsmenn i kommunene for de neste fire år vil jeg bringe fram noe jeg har fundert litt på i det siste.
Nå er det jo lokalvalg, men alle sentrale politikere har reist land og strand rundt for å overbevise oss om at, en stemmet til deres parti er en stemme nærmere paradiset. Jaja, nok om det.
Det som ligger meg litt på hjertet er en sak som dukket opp her lokalt,  og gjelder utbygging av kollektivtrafikk og bybane rundt Norges nest største by. Det ble hevdet at for å nå utbyggingsmålet  i denne regionen ville prisene i bomringen rundt byen kanskje måtte tredobles, For det er jo bilistene som skal betale store deler av utbyggingsgildet.
Staten investerer som kjent i gater og streder i storbyer som London og Paris, så da blir det lite igjen til kollektivløsninger og gul stripe på de vestlandske veier!
Men det jeg funderer på er hvorfor ikke alle skal være med på spleisegildet i utbygging av kollektivløsningene. Regjeringen snakker hele tiden så varmt om spleisegildeløsningene. Da lurer jeg på hvorfor dagens brukere av kollektivtransporten ikke skal være med på spleisen de også. Hvorfor skal bilistene ut med flere tiere for hver bompassering mens kollektivpassasjerene får passere ?gratis? ?  Jeg funderer litt på det.

 

Juks og bedrag!

Selv om jeg ikke regner meg som TV-slave når det gjelder idrett (min kone har antakelig et annet syn på den saken) så innrømmer jeg gjerne at det kan være spennende å følge en fotballkamp eller en friidtrettskonkurranse.

Så var det det med fair play da. Det riktige er at den beste utøveren eller det beste teamet skal vinne, men er det alltid slik? De siste tiårs dopingavsløringer i nær sagt alle idretter bekrefter vel at mange går langt med kjemikaliehjelp for å øke kroppens prestasjonsnivå. De som blir tatt får et par års utestengelse og så er det “på an” igjen med konkurransene. Unntaket her ser ut til å være sykkelsporten. Der i gården ser det ut til at man ikke helt har fått med seg at bruk av prestasjonsfremmende midler ikke har noe med sportens fair-play å gjøre.
Men, der er vel så mye penger med i sporten at hensikten på en måte helliger midlene.
Da er jeg fremme ved et poeng jeg har fundert litt på. Det er hvorfor ikke sivile rettsinstanser interesserer seg for dopingproblemene, for dersom noen vinner “gods og gull” på uærlig vis medfører det straffeansvar i andre sammenhenger. Hvorfor gjelder ikke de samme lovene for fuskerne innenfor idretten ? Det er jo mye penger involvert der også, i alle fall for de beste utøverne.


Bilde.: NRK

Så over til gårsdagens juksefant i finalen på 110 m hekk under VM, Dayron Robles som holdt igjen kineseren Liu Xiang (se bildet) og derved antakelig forhindret ham i å ta gull. Heldigvis ble han disket, men er det nok? Burde han ikke også utestenges fra neste internasjonale mesterskap. Jeg bare spør?

I dag heier vi på Torkildsen og ikke minst på Ingvild Maakestad Bovim!

Bloggvenner, en utfordring!




Hva er bloggvenner?

 

 

 

Etter å ha blogget i litt over ett år, og temaet vennskap har dukket opp tid om annen, tenker jeg i dag at jeg ville høre litt med dere som kommuniserer med meg over bloggen hvordan dere ser på bloggkontaktene deres. Tenk over disse spørsmålene og kommenter dem gjerne om dere vil.

 

1.     Hva er forskjellen på et vennskap og et bekjentskap ?

 

2.     Hvordan definerer du en bloggkontakt ?

 

3.     Hvilken rolle spiller aldersforskjeller i bloggsammenheng ?

 

4.     Er anonymitet viktig ?

 

5.     Hvor privatiserende kan billedbruken være ?

 

6.     Hva med babyblogging ?

 

7.     Hva gir bloggaktivitetene deg ?

 

Dette er bare noen av spørsmålene som har dukket opp for meg gjennom året, og skulle jeg prøve å sette svar på mine spørsmål selv, ville de bli noenlunde slik.:

 

1.     Vennskapet baserer seg på trygghet fortrolighet og jevnlig og langvarig kontak,t mens bekjentskapet er mer av den kortsiktige og sporadiske typen. De man er på ?hei? med.

 

2.     For meg er en bloggkontakt en litt uforpliktende hverdagskontrakt, en sosial kontakt hvor man kan diskutere, få ideer, og presentere sine synspunkter og hobbyer.

 

3.     Klart at aldersforskjeller spiller en viss rolle. En 70-åring er ikke like interessert i outfit som en tenåring, men likevel fins det områder hvor disse aldersgruppene kan kommunisere og ha nytte av hverandre.

 

4.     Anonymitet har jeg et litt ambivalent forhold til. En trenger ikke å utlevere for mye av seg selv, men i og med at en ofte bruker navnet sitt så blir vel ikke anonymiteten fullstendig. Det synes jeg er OK.

 

5.     Forsiktig billedbruk synes jeg er ok. De som bli avbildet på min blogg er alltid forespurt, og har gitt tillatelse.

 

6.     Babyblogging skal man være forsiktig med. Husk at man da publiserer et individ som ikke har muligheten til å reservere seg.

 

7.     Bloggaktivitetene har gitt meg sosiale og samtidig uforpliktende kontakter. Jeg har også fått korrektiver på synspunkter, ref Maria Amelie-saken, som har fått meg til klarere å se forskjellige aspekter ved saken. Mitt bloggår har vært meget positivt for meg.

 

Ha en fin bloggdag.

 

Evig eies kun det “teipte”

Det fikk president Nixon bittert erfare da magnetbårnd han hadde slettet lot seg lese, og som avslørte informasjon som førte til hans skammelige fall.

Jeg tok med denne episoden for å illustrere hvor vanskelig det er å slette digitalisert informasjon, og hvor liten kontroll vi har med hva vi legger fra oss av informasjon i løpet av en tur, for eksempel fra Bergen til Oslo.

1. Du kjører gjennom flere bomstasjoner
2. Du fyller drivstoff
3. Du er kanskje innom flere veikroer
4. Du tar telefoner underveis.
5. Du overnatter kanskje på hotell.
6. Du trekker kredittkortene dine mange ganger.
7. Du registreres av kamera i gater og streder.

Dette er steder eller aktiviteter hvor du blir registrert digitalt. Vet du hvor lenge informasjonen beholdes der ute, og evt hvor tilgjengelig den kan være for andre? Nei, du vet ingenting om det.
Du kjenner heller ikke til om informasjonen blir slettet iht konsesjoner eller regler.  Ap-talsmannen Kolbergs forsikringer om at den lagrede informasjonen er i trygge hender står ikke til troende.
Her kan bare referes til siste ukes avsløringer om DNA-informasjon og sykehusjournaler på avveie.

Det betyr ingenting for meg om mine aktiviteter blir registrert, seier du kanskje. Men tilbake til osloturen. Hvis noen kobler all informasjonen du legger fra deg på den turen er det ikke sikkert at det er så greitt.  Det er det i alle fall ikke for meg, selv om turen har foregått i all uskyldighet.

Så til ukas lille kontroversielle sak i stortinget, nemlig vedtaket om innføring av datalagringsdirektivet. Det er, etter min mening en helt unødvendig inngripen i våre privatliv, og det kommer på toppen av alle digitale registreringer vi ellers er utsatt for, ref osloturen.
Dersom politiet ønsker å følge opp telefonsamtaler o.l. er det allerede i dag mulighet for det etter godkjennelse fra domstolene. En slik ordning burde kunne tilpasses endrede behov uten at hvermansens telefonaktiviteter må registreres.

Tåler du den så tåler du den, seier du kanskje.
Jeg ønsker i alle fall ikke å leve i et samfunn der enkeltpersoners gjøren og laden til enhver tid registreres. Et slikt samfunn kaller vi et overvåkingssamfunn.

13.mar.2011


Kilde.: Google billedarkiv.

Nå stikker jeg kanskje hånden inn i et hvepsebol, men vil la det stå til.

Jeg registrerer i pressen at vår engleprinsesse anmoder om at det nå bør sendes engler til det japanske folket. Jeg håper at hun evt mener engler i form av hjelpende og trøstende hender. Dersom hun derimot mener at vi bør sende de med vinger på, er hun etter min mening langt ute på blåmyra. Skal vi sitte stille og vente på, og forvente undere der borte i den situasjonen som er der, tror jeg at vi lever i en i en komanær tilværelse.

Det de trenger der nede nå er tilstedeværelse av ressurser til å søke, redde, rydde og reetablere sine hverdager. Når vi ute i verden skal sende hjelp er det ikke engler jeg først og fremst tenker på.

Forresten, hva synes dere om engleaktiviteten til vår prinsesse?