Har du hugsa det? Kva, seier du. Jau å skifte ut alle glødelampene dine. Veit du ikkje at dei er forbodne frå i dag av ? Om det gjeld sal, eller både sal og bruk er eg ikkje heilt klar over, men for å vera på den sikre EU-sida er det vel best å skru ut pærefortida med ein gong. Men då oppstår det første problemet. Lampeskjermane høver ikkje på dei nye pærene. Nei forresten, det første problemet fekk setleboka då eg skulle kjøpa pære til ei moderne lampe eg nyss har kjøpt. Prisen for ei pære var kr 130,- !!!! No var dette antakeleg ei såkalla spesialpære som er ekstra dyr, men “lesson learned”, sjekk kva slag pære som sit i lampene de kjøper.
Kvifor så dette litt rigorøse forbodet. Jau. det har sjølvsagt med miljøet å gjera. Dei gamle glødelampene omset 95% av energien til varme medan den nye LED-teknologien berre treng 20% av glødelampa sitt forbruk for å gje same lyset. Nei, dette var litt komplisert for ein gamal mann som lurer på om dette er dieselbilsyndromet ein gong til. Nemleg at dei nye lyssystema har andre negative verknader. Den som lever får sjå I mellomtida vil eg takka den gode gamle glødelampa for ljos og varme i mange år, samstundes som eg får skru varmeovnen eit hakk eller to opp for å kompensere for varmetapet i LED-pærene.
Nå har endelig USADA fått den tidligere 7 – ganger vinneren (jukseren) av Tour de France til å kaste kortene og frasi seg seirene. Men Armstrong hadde ikke “baller” nok til å innrømme sitt brøde. Hadde han gjort det ville han vel fått økonomisk på pungen også.
Når det gjelder det økonomiske undrer det meg stadig at ikke idrettsdoperne blir tatt for økonomisk kriminalitet for de jukser seg ikke bare til gull og heder, men også til start-, premie- og sponsorpenger i kraft av sine kjemikaliebaserte triumfer. Her kan vi antakelig snakke om millioner for manges vedkommende. I mitt vokabular er slik virksomhet svindel.
Så tilbake til Tour de France, for her er flere av de siste års vinnere og stjerner tatt for doping, den spanske Contador er en av dem. Regelen er dessverre slik at dopingdommene er korte, og jeg slutter meg til dem som stiller seg tvilende til om juksemankerne skal få stille i OL.
Vinokurov, en tidligere jukser vant OL-gull i landeveisritt i år.
For et par år siden ble det avslørt at den amerikanske ambassaden hadde leiet en leilighet like ved, og der spanet de på aktivitetene utenfor ambassaden. De stolte vel ikke på den norske etterretningen og at vi kunne gi tilstrekkelig beskyttelse. I går slo de pinadø igjen og plasserte en lissom-bombe under en bil utenfor ambassaden. Dette medførte full evakuering 500 meter rundt «bombestedet», og fullstendig kaos i oslotrafikken i flere timer midt i rushtida. Så kom det for en dag at dette bare var en luremus av en bombe, utplassert av ambassaden «ved en feiltakelse». Ja, var det en feiltakelse eller eller var det rett og slett en test på vår beredskap?. Jeg er tilbøyelig til å tro det siste, og det begrunner jeg med at en evt unnskyldning fra ambassaden sin side angivelig først måtte godkjennes av det amerikanske UD. Da er det også selvsagt at UD også godkjente utplasseringen av «bomben». At de tester oss er vel ikke så rart når vi hører at et av de aktuelle politidistriktene rutinemessig har slettet alle nødmeldinger fra 22.juli i fjor. Der er faktisk intet å hente for den offentlig oppnevnte undersøkelses-kommisjonen. Jeg har da to spørsmål.:
1. Går det an å være så tanketom at en perifer medaktør i 22. juli-katastrofen sletter alle nødmeldinger den dagen? Unnskyldningen var; Man hadde ikke, fra overordnet hold bedt om at meldingsloggen skulle bevares, man fulgte bare vanlig sletterutine.. Bevare meg, vil jeg nesten si. Okke som er, det finnes sikkert en millionlønnet spesialrådgiverstilling til i justisdepartementet for angjeldende aktør.
2.Er det rart om amerikanerne ser på oss som glade amatører og gjerne vil teste oss?
Nathan, den 7 år gamle etiopiske gutten, født og oppvokst i Norge, skal nå sendes til Etiopia, et land han aldri har vært og ikke kjenner. Mange er engasjert i saken til Nathan og liknende skjebner her i Norge. Nå har Jan Erik Vold skrevet et lite dikt som viser hans, og svært manges mening om saken.
Returnere betyr: å sende tilbake. Å returnere en pakke betyr å sende pakken tilbake til der den kom ifra. Å returnere et menneske betyr å sende vedkommende tilbake til det land denne person kom ifra. Nathan Eshete, 7 år gammel, født på Stord, har aldri vært i Etiopia. Å sende Nathan ut av Norge heter ikke å returnere. Det heter: å deportere.
No har Biskop Nordhaug endeleg fått vist si bispale makt ved å nekta ein hundreårig tradisjon ute i distrikta, nemleg ved å nekta prestar å utføra begravelsessermoniar rundt i bedehusa. Bedehusa er vigsla og burde då vera fullverdige gudshus, men det gjeld kanskje å visa at ein er ein dugande og mektig leiar. Så får det vera som det kan med etikken og kjenslene til folket han er sett til å vera åndeleg leiar for. Han er redd for at desse lausslepte gravferdssermoniane skal gå ut over verdigheita. For meg står dette berre som maktmisbruk i Herrens namn. Han burde vel heller då sjå litt på brurevigslene som i dag går føre seg på alle tenkjelege og utenkjelege stader. T.d. i polhavet , på fjelltoppar og andre eksotiske stader. For meg er slike beslutningar berre eigna til endå større forakt for den gudstrua mange prelatar står for, og det gjer meg sterkt tvilande til å la eigen avskilssermoni få gå føre seg i kyrkja.
Eg vil vona at Bispen snur, ellers vil eg bruka ei omskriving av eit kjend bibelord. “Fader forlat han, Han veit ikkje kva han gjer!”
No bryggjer det opp til strid her vest. Ein bisp vil syna sitt store mynde. Rettar guds harme mot lekmann og prest. Gud nåde den som mot harmen vil synde.
Og saka hans er grei og banal. Ei gravferd skal haldast på kyrkjeleg grunn, og ikkje i ein skarve bedehussal. Der får ein inga heilag og verdig stund.
Men bedehuset er ein vigsla stad. Ein gamal bygdeleg institusjon, kor bygdefolk samlast, song og bad, og fann sin åndelege restitusjon.
Nei, her må bispen ta til vetet, og spara på si kyrkjelege makt. Han må trekkja dette bispale dekretet som berre gjev kyrkjeleg harme og forakt. 24.04.2012.M-m.
Her er en karikatur av en mangeårig patrileder i venstre – partieier kan vi kanskje si. I alle fall sørget han effektivt å slå ned på medbestemmelse i partiet, og arvtakere til venstretronen forsvant etterhvert. Så, ved siste stortingsvalg hadde folk fått nok. Hordaland forkastet ham og han måtte returnere hjem som en slagen mann. Venstre ser nå ut til å ha fått en langt bedre ledelse i Trine Skjei Grande, meningsmålingene tyder i alle fall på det.
Hva skjedde så med den forkastede lederen. Jo, han fikk jobb som fylkesmann i Hordaland til manges skepsis. Jeg hadde et innlegg på bloggen hvor jeg gav ham et år på å vise at han kunne finne et konstruktivt samarbeide med kommunene i fylket. Det har han definitivt ikke greidd. Mellom fylkesmann og Bergen kommune er det full krig. Resultatet av dette er at fylkesmannen nå stopper alle større utbyggingsprosjekter på ubestemt tid. Utbygging av Flesland Flyplass, Finansbygg i Bergen og kjøpesenter i Åsane er eksempel på dette. Departementet skal nå avgjøre den nye byplanen, og det vil ta år før Solheim er hjemom fra sine utenlandsreiser og kan ta avgjørelse her. Partene står altså steilt mot hverandre mens byutviklingen i Bergen står i stampe. Nå er det på tide at noen tar til vettet, og et gammelt ord sier at “Den får ta til vetet den som har det”. Jeg tror ikke at det er fylkesmannen, som her gjemmer seg bak paragrafer og snevert skjønn. Jeg tror dessverre at fylkesmannen på samme måten som han viste sin FRP-fobi foran forrige stortingsvalg nå lang på vei er i ferd med å utvikle samme fobien mot byrådet i Bergen. Altså “skjerp dåkker”, finn fram til løsninger, og la ikke sittende fylkesmann få en ny åremålsperiode når inneværende går ut. Lykke til Bergen…
Dette var førstesideoppslaget i Bergens Tidende i dag, og det er ikke tvil om at mange av oss reagerer heftig når slike overskrifter dukker opp. Dette galdt en ung mann som ble skutt i magen i fjor, og hvor familien ventet og prøvde å holde liv i han mens ambulansepersonell ventet på utsiden av leiligheten. De ventet på politiet som kom til stedet en halv time etter at hendelsen var meldt. BT listet samtidig opp to andre voldssaker med dødelig resultat hvor ambulanserpersonellet måtte vente på politiet. I den ene saken kjørte politiet feil pga feil på GPS-en. Det andre tilfellet gjelder rovmordet i Os rett før jul på Hilda Feste. Her tok det også 26 minutter før politiet kom og ambulansen måtte vente i 7 min. Det blir nesten utilbørlig å nevne tragedien i sommer hvor det seies at sivile reddet mange liv mens ambulasnsepersonellet ventet på at politiet skulle komme og sikre området.
Dette innlegget er ikkje ment som en kritikk mot ambulansepersonell, de følger sikkert sine rutiner og regler, og de må utvilsomt sikre seg selv i skarpe situasjoner. Det jeg vil rette søkelyset mot, er den til kraftige effektiviseringen som foregår i samfunnet i dag. Den har ikke minst foregått i politiet hvor lensmannsenheter har blitt slått sammen og hvor avstand til politiet og dermed utrykningstiden må ha økt. Det forstemmende i de tilfellene BT i dag har vist til er at ugjerningnene har foregått i by eller i bynært strøk hvor tilgangen til politiressurser skulle være nærmest optimal. Selv der hvor kjøretid kun er minutter tar det politiet en halvtime å rekke fram. Hva utrykningstiden ute i distriktene vil være kan en bare frykte.
Her tror jeg at noen har en jobb å gjøre. Vi kan ikke har det slik i vårt samfunn i dag at tjenester som har liv – og helsekonsekvenser skal rasjonaliseres titalls år tilbake. Jeg utfordrer hermed politikere å gi entydige signaler om at alle effektiviseringskåte etater går gjennom sin organisiasjon og sine rutiner slik at vi i det minste, når det gjelder koordinering ambulanse/politi, kan bli sikret at den livreddende funksjonen ikke uvirksom skal måtte vente på politiet.
Tittelen er kanskje provoserende, men jeg mener at Jehovas Vitner har syke elementer i sin religionsutøvelse. Hva begrunner jeg det med ? Jo, en fødende kvinne fikk livreddende blodoverføring mot sin vilje, selvsagt begrunnet i sin religiøse overbevisning. Den livreddende blodoverføringen ble foretatt ved Sørlandets sykehus i Arendal. Nå har saken blitt en tilsynssak mot sykehus og personell, og lege og sykehus har fått kraftig kritikk, men saken er nok ikke ferdigberhandlet ennå. Her er det nok flere ting å ta tak i, blant annet denne sektens makt over legeetiken/eden som forplikter legene å redde liv. Hele denne saken kan dere lese på SOL.no. Den provoserte i alle fall meg såpass kraftig at jeg følte behov for å flagge mitt syn på Jehovas Vitners gambling med menneskeliv i ly av gamle bibelske skrifter.
I går hadde jeg et innlegg, “Alice Asplunds” mareritt, der jeg med tydelighet uttrykte min holdning til hendelsen Alice ble utsatt for under millitærøvelsen tidligere i høst. Jeg prøvde også å uttrykke noe om forsvarets forbedringspotensiale.
Det kom kun en kommentar til innlegget, den synes jeg til gjengjeld var meget god, og den manglende responsen må jeg si overrasket meg. Jeg undret om leserne synes at hendelsen var OK slik at kommentar var overflødig, eller om at innlegget var offer for “den-som-tier-den samtykker”-syndromet. Jeg må skynde meg å presisere at jeg er slett ingen kommentarjeger, men jeg forstår at sosiale media blir lest og holdninger registrert av offentligheten, og av og til tatt til følge av rette vedkommende. I dette tilfellet Forsvaret.
Derfor var noe av hensikten med innlegget at jo flere kommentarer, ville det kunne bidra som et lite press mot en forsvarsledelse hvor merkevaren Forsvaret har fått en, etter min mening, stygg ripe i lakken.
Jeg har imidlertid registrert at et par av mine kvinnelige bloggvenner har uttrykt noe av det samme som meg, og disse har jeg selvsagt støttet. Det er viktig at mange røster høres, for forsvaret er en tung skute å snu.
Jeg vil ta opp og si min mening om den ulykksalige hendelsen som Alice Asplund var utsatt på under en millitærøvelse tidligere i høst da hun måtte kle seg naken og bade og foreta intimvask sammen med 30 mannlige medsoldater.La meg med en gang si det. Jeg ville hatt de samme reaksjonene dersom jeg hadde blitt beordret til samme behandlingen som Alice som eneste mann sammen med 30 jenter.Dette har noe med å overstige verdighets ? og imtimgrenser, og det har ikke minst med respekt for andres verdier å gjøre. Da skal en trø meget varsomt selv om man er i opptrening for kamp og forsvar. Jeg tror for øvrig at de aller fleste tar ansvar for egen intimhygiene selv i vanskelige situasjoner.En forsker avdekker det som vi alle vet, at det fremdeles finnes en machokultur i forsvaret, hvor muskler og røffe uttrykksformer er toneangivende. Den samme forskeren mener at denne kulturen er sterkt medvirkende til at forsvaret sliter med å nå målet sitt om 20% kvinner i uniform.Tiden med total underkastelse for befalets machoistiske påfunn og beordringer bør definitivt være forbi, og befal med slike ideer bør lukes ut før de gis personellansvar.Nå ser det heldigvis ut til at forsvarsledelsen tar saken alvorlig, men jeg ønsker å se resultater på kort sikt og ikke bare prat. Det er da ikke betryggende at angjeldende befalingsmann er tilbake på sin jobb, han bør suspenderes og senere fritas for personellansvar i forsvaret. Tilslutt vil jeg si at Alice er en tøff og oppegående jente som fortjener all honnør for at hun fikk satt fokus på og avdekket denne ukulturen som dessverre fortsatt råder i enkelte av våre miljøer i forsvaret. Beklageligvis, men høyst forståelig, avslutter hun sin karriere i forsvaret. Kvinner som henne har vi absolutt bruk for der.
