Google
Når ingen andre gjør det, kan jeg vel like godt utnevne meg sjøl – i dag som alderen blir lik, samme hvor jeg snur og vender på tallet.
Jeg må med en gang innrømme at noen strikkeekspert er jeg nok ikke, men katten finner stadig sin plass på fanget.
Jeg har nok ikke passert den alderen Solan Gundersen antyder her, men Il Tempo Gigante/Skodaen trakterer jeg ennå med min kones årvåkne blikk på speedometeret som fartsholder, eller cruise-control, som det heter på fagspråket.
Ellers begynner jo denne gymnastikken å bli en utfordrende morgenaktivitet.
Men etter oppstandelsen og opptellingen av noenlunde fungerende legemsdeler kan dagen så smått starte opp, om ikke med et brak, så med en en stokk.
Ja, så må man huske på å få i seg dagens frokostblanding, og den rasjonen har også en tendens til å øke med årene.
Dagens første økt sammen med avis og kaffi er PC-en. Må stadig innom for å sjekke bloggkontaktenes aktvivteter.
Sammen med den tidligere omtalte frokostblandingen får jeg stadig vekk inspirerende helsealternativer av min fastlege.
…Og da er turer i terrenget absolutt et bra alternativ, hadde det ikke bare vært for at en stadig vekk glemmer høreapparatet.
Men, endelig opprinner kvelden og da kan jo en gammel nordmann bevilge seg en gammel dansk.
Her behøves ingen kommentar.
Til slutt vil jeg si at min blogghverdag er inspirerende, og jeg føler at den holder tankevirksomheten i gang. Den er også med på å få meg til å observere hva som foregår rundt meg, og hendelser som blir fanget opp i landet og verden rundt.
Til mine bloggkontakter vil jeg si at dere er til stor inspirasjon for en gammel gubbe som , når alt kommer til alt er noe rettere i ryggen enn noen av illustrasjonene skulle gi uttrykk for.
