Tilbake igjen…

Etter noen dager med total forstoppelse tror jeg at jeg nå omsider har fått orden på helsa mi igjen.
Jeg må si det har vært i overkant plagsomt å kjenne at den gamle gubben har trykket alt mer og mer aggresivt på tastene mine, for ikke å snakke om alle de fargerike ordene jeg nå har lært på to tre dager. Det er ikke til å tro.

Google

Uten at jeg har sett han, forestiller jeg meg at han har sett slik ut i sin frenetiske verden hvor mine helseplager skulle fjernes.
Gubben måtte selvsagt gi opp!
Han tok meg med på en biltur til en spesialist på mine plager med forstoppelse. Jeg hadde dessuten så mange tanker i hodet samtidig at alt gikk i ball.
Det digitale helsevesenet kunne straks stille sin diagnose.: Akutt matforgiftning etter bivirkning av inntak av for mye Åge-Aleksandersen-musikk via en tvilsom kanal.
Her ble satt inn effektiv motgift , og etter en times tid fikk jeg kontroll over tankevirksomheten. Min Touretteliknende tilstand med ukontrollerte reklamestunt fra kondomeriet og andre mer eller mindre seriøse firma opphørte.
Jeg og, ikke minst Gubben fant roen igjen takket være spesialisten Ivar, som fant rette medisinen for meg.
Gubben har forbannet seg på at han for fremtiden skal avholde seg fra å laste ned Åge Aleksandersen fra tvilsomme kilder. Jeg takker og bukker.

 

En spurv i pampedans…?


Google…(Blir vel saksøkt for å bruke ringene)

Jeg skal komme tilbake til tittelen senere.
I går ble det altså avgjort. Det blir ikke søkt om OL i 2022. Til skuffelse for noen, til betinget glede for andre.
Jeg tilhører den siste kategorien for jeg hadde gjerne sett at Norge hadde søkt om et OL. Men slik Den Internasjonale Olympiske Komiteeen (IOC) har utviklet seg over tiår følte jeg at den med sine krav og verdiholdninger ikke ville passe inn i vårt samfunnssyn.

Av krav kan nevnes skattefritak, egne kjørefiler, kongelig betalt kongepjolter på slottet, limousiner  etc etc.
Å krtrisere at våre langrennsjenter gikk med sørgebind etter bortgangen av en nær venn viser en alvorlig verdisvikt.

I tillegg har jeg en følelse av at prosessen rundt, og torpederingen av et tromsø-OL av idrettens egen organisasjon ikke gikk helt etter boka, for å si det forsiktig.

I dag står det å lese i media at IOC, etter det norske avslaget, kommer med kritiske bemerkninger til den norske beslutningsprosessen. Vi har misforstått kravene deres, og vi har sendt for lavt rangerte deltakere på oppklarings – og – orienteringsmøter de har avholdt, heter det. Har de forstått noe som helst av den norske “kritikken”. Jeg tror ikke det.

Men, er her håp om kulturelle endringer i IOC. Jeg håper det, og jeg håper at det faktum at når de nå gjenstår med to søkerland som har regimer som er fjernt fra våre vesteuropeiske demokratier, vil innse at organisasjonen er nødt til å tilpasse seg den demokratiske verden. Norges representant i IOC, Heiberg ser omsider ut til å skjønne litt hvor skoen trykker, men blir han en enslig svale i IOC, en spurv i pampedans.?
Tiden vil vise, men IOC har ikke god tid…

Det er dags…

…for en liten upretensiøst månedssoversikt.
Denne måneden har jeg tatt for meg et par saker fra den lokale andedammen.
Først det faktum at de blå, etter først å ha tatt bort eiendomsskatten nå har bestemt seg for å gjeninnføre den. Snakk om å møte seg sjøl i døra.
Så har det vært bruduljer og kostbar rettsprosess ifm en oppsigelse ved Den Nationale Scene. Joda, her utøves det skuespilleri både på og utenfor scenen.


Google

September 2014.

Så har me teke september fatt
og torsken er no etande att.
Med r i månaden skal han vera best,
så no kan du førebu fersktorskefest.
Men er du kunde i findusfiskedisken
er han vel uviktig, den nytrekte fisken.

Monstermastrer, det laut me ha
om straumen skulle verta billeg og bra.
Sjøkabel gjekk slett ikkje an.
Det vart for dyrt for folk og land.
Men i dag, kva høyrer eg?
Med kabel over Nordsjøen legg dei i veg.

Kva no med demonstrantane våre,
dei ropte og song til halsane vart såre.
Dei fekk titusen kroner i bot,
for protesten mot eit monstermastblot.
Dei hadde då rett, det ser me nå.
Men pytt, kva gjer det, mastene får stå.

Nøye lyt du vera absolutt,
om du sender tilbod til «staten».
Utan påsleikt og forsegla konvolutt
kan du vinka farvel til kontrakten.
Dei har eit regelverk som avlar byråkrati.
For meg verkar det som regelrytteri.

Skal det byggjast tunell, veg eller bru
lyt planane undergå innfløkte prosessar.
Kvalitetssikring til både skrekk og gru,
full av kostesame og forseinkande finesser.
Men  pytt, staten bryr seg lite om prisen,
dei kan berre slakta bompengesparegrisen.

Så har Frp møtt seg sjølv i døra.
I Bergen har dei innførd eigendomsskatt,
også bompengar tyngjer politikarbøra.
så politikarbakken vart visst steinut og bratt.
Frå sjuande far i huset, partieigar Hagen
renn, som venta, «edder og galde» heile dagen.

I byen sin ærverdige teatersalong
spelar dei no eit underleg stykkje.
Ein tilsett vart sparka utan pardong,
det kosta teateret alt for mykje.
For teaterleiinga vart kjeft å få
då oppseiinga ikkje var lett å forstå.

Så spelte dei førebels siste akt
i teateret sin gamle foaje.
Teatersjefens make med orda i si makt
torpederte brutalt premierefestens fred.
Han høvla over ein avisredaktør,
hersketeknikken høyrdes i nord og i sør.

Han Støre tenkjer ofte nytt,
no har kontantstøtta vorte så bra.
Men, AP-kvinnene kjende seg snytt,
kontantstøtte vil dei slett ikkje ha.
Nei, han Jonas lyt læra å spela på lag.
Partifornying er?kje gjort på ein dag.
30.09.2014.M-m.

Et lite apropos…

Ettersom jeg tror at enkelte misforstod gårsdagens blogginnlegg må jeg presiserere at tankene mine ikke var i denne retningen:

Ingen nye konsulenthistorier i dag.

Konsulenten…

For mange av dei som har jobba som konsulent er kan hende denne anekdoten kjend..


Google

Konsulenten.

Stolt traska han rundt i hønsegarden,
og passa på alle hønene sine.
Kom der ein kjukling så var han faren
.
Ja, i flokken var der mang ei konkubine.

Han nytte livet som kongen på haugen,
og fråtsa dagleg i haremet sitt.
Men brått, såg han skotet framføre baugen.
Alderen tok han, litt etter litt.

Ein framfusen unghane var populær,
og høneflokken samla seg rundt.
Gamlehanen vart vel for treg og sær
Høneflokken var han?kje lenger forunt.

Men med mangeårig røynsle frå sin hønsegard
vart hans framtid meir og meir openbar.
Når ein ikkje lenger er kompetent
lyt ein ta til takke med eit liv som konsulent.
29.09.2014.M-m.


Google.

Ha ein fin dag.

Alt til sin tid…


M-m.

Alt til sin tid.

For femti år siden
kom du til gards,
en liten blodbøkungdom.
Du vokste fint,
og pyntet opp  i hagen
med vakre røde blad.
Men brått,
etter noen år visnet du.
Utstøtt fra mortreet
som etter hvert overtok
hagen med sin grønne
bladprakt.
Så dominerende
ble du etter hvert
at du måtte stusses.
Men livskraftig som du var
vokste du fort ut igjen,
vakker og dominant.
Om sommeren skygget du
hus og hage.
Og hver høst
fylte ditt løv
hage og takrenner.
Da var det dags.
Kjempen måtte bort.
Vemodig innsåg vi
at vår hagestatue
måtte fjernes.

Nå var det tid,
for å bringe
lyset tilbake
til hus og hage.
Tid for løvfrie
takrenner og avløp.
Tid for å slippe å rydde
trettitalls trillebårelass
løv hvert år.
Du må forlate hagen
vårt gamle tuntre.
Men først
skal du varme
våre vinterkalde skrotter
før du forsvinner
opp gjennom pipa.
######################
 

Statuer til besvær…

I dag vil jeg kort fortelle om to statuer som ble bestilt av det offentlige, men som ble for kontroversielle for kjøperen.
I stedet for sentral plassering i Oslo ble begge statuene senere reist på to ulike steder i landet.

Først har vi Sagasøylen som var tenkt reist utenfor stortinget. Den skulle representere landet vårt fra år 972 og fram til 1814, og sagakongene skulle hogges inn på søylen med Harald Haarfagre på toppen.
Billedhoggeren Wilhelm Rasmussen fikk oppdraget med å lage den 34 m høye søylen. Det ble til og med en prøveoppsetting foran stortinget i 1926.

Her står søylen foran stortinget, da med en løve på toppen.

Men. akk o’ve. Billedhoggeren havnet på feil side under krigen og da var det uaktuelt å sette opp hans kunstverk foran nasjonalforsamlingen.
Etter mye om og men ble søylen tilslutt ferdigstilt og satt opp ved Elvesæter hotell i Bøverdalen hvor den står i dag.

Her står den med Norges første konge på toppen.

Så over til den andre statuen som ikke ble funnet verdig til å stå på sin tiltenkte plass, nemlig Rådhusplassen i Oslo.
Kunsteneren Knut Steen fikk oppdraget med å lage en stor steinstatue av kong Olav.
Imidlertid fant de høye herrer ut at statuen, og ikke minst den hevede hånden til Kongen ikke passet inn.

Statuen ble etter hvert plassert på Skjærjehavn i 2007. Stedet ligger nær utløpet av Sognefjorden og kan sees hvis du er på tur nordover langs kysten.
Disse to eksemplene sier meg noe om at det kanskje ikke er så lett å bestille store dominerendestatuer for det offentlige, men statuene glir lett inn i terrengene de å er oppsatt i.

Blåtur for pensjonister, sluttrapport…

Så er vi hjemme igjen etter en fire-dagers-turne. Vi måtte dessverre amputere den siste dagen, da gubbens rygg og hofte slo seg litt vrang.
Vi tok derfor en maratonetappe fra Trondheim og hjem til Askøy.
Kjøreværet var helt optimalt. og høstfargene på fjellet var en opplevelse.

Kongsvoll ble passert i fin stil, og…

…dette må vel være en høstlig Snøhetta.

I pausen oppe på Dovrefjell smakte Karis sjokoladekake helt fortreffelig.
Som dere ser er himmelen blå, så vi har absolutt værgudene med oss.

…Skodaen fikk også en pust i bakken, skjønt det hadde den vel ikke behov for.

Forresten registrerte jeg at den var lite tørst på turen. 0,45 på mila er vel ikke dårlig, vil jeg tro.
Et av kjørelysene sloknet på turen og her tenkte jeg det kunne bli et bra innhogg i appanasjen for å få skiftet den.
Det hyggelige overraskelsen var derfor at Møllerbil skiftet pæren for kr 30,- !

Litt  veiarbeide var det her og der – og da var det å vente på leiebil…

På veien over fjellovergangene registrerte vi at det låg et rimliknende dekke enkelte steder, men temperaturen var jo 15 – 16 grader så det kunne ikke være mulig.
Ven nærmere gransking fant vi at det måtte komme fra noe av fjellfloraen.

Vel, etter ca 10 timer inkludert noen pauser og en god middag i Aurland var vi hjemme, og vi må si at blåturen vår svarte absolutt til forventningene. Vi fikk med oss stedene vi hadde planlagt å besøke, møte med slekt og venner (om enn litt kort), og ikke minst fikk vi oppleve en fjellheim i en utrolig fargeprakt.
Også en takk til alle som fulgte oss på turen…

Blåtur for pensjonister, dag 3 og 4.

Så var vi på veien igjen, i dag mot Trondheim. Forresten, for de som måtte lure på det så var vi på Røros i går, men det fant vel alle ut da de såg bildet av Kjerkegata.

Litt vått på veien fra morgenen av, men det bedret seg etter hvert og i Trondheim lyste det opp.

Vi var en tur oppom Rockheim sammen med Halvard, vårt barnebarn som avtjener verneplikten her oppe.

Mat måtte vi ha, og valget falt på en deilig fiskesuppe, servert  på restauranten “Viseverten”. Den ligger rett utenfor jernbanestasjonen ned mot “kanalen”.
Maten smakte fortreffelig og servicen var flott.

Som dere ser er det en stille dag på kanalen og forsamlingen trivdes godt…

Blåtur for pensjonister, dag 2.

Hvor skulle vi så ta veien videre. Ja, det ble en liten prat på “sengekanten” som avgjorde det.
Men først et par bilder fra det spesielle hotellet vi overnattet på i går.

En god gammeldags yalelås ga oss tilgang til facilitetene.

Av den deilige treretters middagen viser jeg bare hovedretten som bestod av villsvin.
Foran fikk vi kremet soppsuppe, det var namnam., og etterpå var det noe de kalte for panacotta, tror jeg.

Så en annen spesialitet for dette hotellet. Inngangsdørene til rommene hadde alle påmalt tegninger fra eventyrene…

Jeg seier ikke hvor vi endte, men det finner dere nok ut etter hvert. Løsningen kommer i morgen i alle fall.
Som dere ser er det litt småtåkete, men det gir også en fin effekt på bildet. Tåka lettet imidlertid etter hvert.

Vi befinner oss, som dere ser i trolske omgivelser. Hvem som er det største trollet av de to på bildet får dere selv avgjøre.

Ja, hvor på de midtnorske høyfjell serveres de beste rømmevaflene.

Her er herlighetene, og dette kan forsikres om ikke er lavkarbo…

Så endte vi altså her i strålende solskinn og ca 20 grader. Å finne ut hvor vi er nå skulle vel ikke by på de helt store utfordringene.

Hotellrommet var i alle fall innbydende…
Forts. følger kanskje i morgen.