Google…(Blir vel saksøkt for å bruke ringene)

Jeg skal komme tilbake til tittelen senere.
I går ble det altså avgjort. Det blir ikke søkt om OL i 2022. Til skuffelse for noen, til betinget glede for andre.
Jeg tilhører den siste kategorien for jeg hadde gjerne sett at Norge hadde søkt om et OL. Men slik Den Internasjonale Olympiske Komiteeen (IOC) har utviklet seg over tiår følte jeg at den med sine krav og verdiholdninger ikke ville passe inn i vårt samfunnssyn.

Av krav kan nevnes skattefritak, egne kjørefiler, kongelig betalt kongepjolter på slottet, limousiner  etc etc.
Å krtrisere at våre langrennsjenter gikk med sørgebind etter bortgangen av en nær venn viser en alvorlig verdisvikt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

I tillegg har jeg en følelse av at prosessen rundt, og torpederingen av et tromsø-OL av idrettens egen organisasjon ikke gikk helt etter boka, for å si det forsiktig.

I dag står det å lese i media at IOC, etter det norske avslaget, kommer med kritiske bemerkninger til den norske beslutningsprosessen. Vi har misforstått kravene deres, og vi har sendt for lavt rangerte deltakere på oppklarings – og – orienteringsmøter de har avholdt, heter det. Har de forstått noe som helst av den norske “kritikken”. Jeg tror ikke det.

Men, er her håp om kulturelle endringer i IOC. Jeg håper det, og jeg håper at det faktum at når de nå gjenstår med to søkerland som har regimer som er fjernt fra våre vesteuropeiske demokratier, vil innse at organisasjonen er nødt til å tilpasse seg den demokratiske verden. Norges representant i IOC, Heiberg ser omsider ut til å skjønne litt hvor skoen trykker, men blir han en enslig svale i IOC, en spurv i pampedans.?
Tiden vil vise, men IOC har ikke god tid…