Jeg har visst skrevet det før, men er av den formening at når en ikke har noe å blogge om da bør man heller la det være. Men, så var det det å holde seg unna bloggen da. Ikke lett for en gammel gubbe, men det har kanskje også noe med alderen å gjøre. Så fant jeg i en surfing gjennom en Google-mappe en tegning som skulle forestille årets seniorblogger. Bortsett fra håret, strikketøyet og kjolen kan bildet godt illustrere undertegnede. Seniorblogger er jeg, gyngestol har jeg, og katt hadde jeg inntil nylig. Mye passer inn så da er det bare å håpe at en i alle fall kommer blant de nominerte neste år. Å bli senior medfører for mange regelmessige besøk til pillehuset for å få frokostblandingen i hus. Dersom du er av de heldige som har trukket vinnerloddet med blå resept trenger du ikke bekymre deg, men tilhører du taperne på reseptmarkedet kan overstående kommentar være på sin plass. Her tror jeg at kommentar er ganske overflødig. En får kanskje driste seg til å si som avdøde Kjell Bondevik da han på sekstitallet prøvde å stable en borgerlig regjering på beina.: “Det er von i hangande snøre”!
Jeg tror at en bør avslutte sin digitale hverdag før denne situasjonen inntrer.
Sist helg i Øygarden skinte sola og optimistene tok fatt på våronna. Blikkstille og klar himmel. Ikke rart at vårfornemmelsene dukket opp. Men OBS, legg merke til rimet på bakken… Apropos vårfornemmelser. Her svømmer fire stokkender etter ei hoand, så det feminine underskuddet ser ut til å være stort i andeflokken denne våren. Gubben fant fram greinkverna og tok sin del av hageryddinga. Legg merke til at vernebrillene er på plass. For seint dessverre, for gubben går fremdeles med et øye på rød bunn. Jaja, noen lærer visst aldri.
Så var det kontrasten, denne helga. Den startet forsåvidt OK på lørdag, men…. …i dag sto bilen og speilet seg på den våte asfalten. I går fikk Baste, vår datters katt, en god porsjon med kokt sei så han hadde nok en av sine store gourmetdager. l Til tross for litt av-og-på vårvær er blomstringen i veikantene på gang…
…til oss som ofte tar den lette veien og følger “den store flokk”. I min digitale vandring fant jeg i dag en ganske tankevekkende “guideline” over hvor lett det kan være å følge feil flokk. Ta en titt på denne… Jaja, ha en fin dag anyway… Her sitter vi og venter på den annonserte solformørkelsen i regn og tåke. Ingen fare for synsskader av formørkelsen på våre kanter. Vårherre beskytter oss alle med effektivt solfilter og ditto brannslukking om det, mot formodning, skulle slippe gjennom en farlig stråle….
Når ein ikkje har noko å skriva om då vert blogginnlegga korte, eller kanskje heller heilt borte. Det kan vera like greitt. Under denne bloggtørken fann eg på å sjå i gamle “funderier”. Eit rim frå 2010 fall meg i auga, for det forkynte ein vinter med snø og kulde – vinteren 2010. Ettersom me på våre kantar har sett lite til snøen i år kan det vera greitt å minna om at han er ikkje lenger unna…
Det surrar så mange rare ord og vendingar rundt ein gamal gubbe at han vert mest hovudgalen etter å ha høyrt på dagsrevyen ei kveldsstund. For nokre år sidan vart adjektivet «veldig» utbygd til «veldig-veldig» for til sist verta «veldig-veldig-veldig» når noko var retteleg storveges. Men no har politikarane våre introdusert eit ord som nesten hadde forsvunne ut or ordboka. Ordet «robust», osar det ikkje av initiativ og tryggleik ? Siv og Erna kan vel få hovudæra for at ordet no er drege fram att frå småbokstavane i ordboka. Dersom dei ikkje avsluttar utgreidingane og tiltaka sine med ordet robust ja, då kan me lita på at dei ikkje garanterer for resultatet. Me skal no få ei robust helseteneste, eldreomsorg og skule. Forsvaret, barnevernet og «you name it» skal sjølvsagt også vera robust, må vita. Men, kva hender i mitt hovud når ordet fyller øyret mitt i tide og utide. Det kan sjølvsagt ikkje du veta, men for meg vert ordet meir eller mindre ein floskel på line med ein annan ny ordsleng, «såå-braaa!». Ein skal ikkje ha gjort rare tenesta før det er såå-braa. Jaja, for å halda meg til sjargongen. Så-bra Erna, at du gav oss eit gøymt og nesten gløymt ord for å gjera vår forståing av dei politiske tiltaka betre, i tillegg til at du no opnar butikkane på sundagar for oss shoppoholikarar med robuste lommebøker.
…for den prosessen som nå har foregått i ti dagers tid mellom piloter og ledelse i Norwegian, det tredje største flyselskapet i Europa. Selskapet frakter mellom 20 og 30.000 hver dag. Google
Nå har disse flyene mer eller mindre stått på bakken i 10 dager ril hoderystende fortvilelse for snart 200.000 passajerer. Grunnen ? Jo, så langt jeg har kunnet tolke det er det fordi man ikke greier å bli enig om en noe snodig tariffavtale, for å si det pent. Snodig fordi uenigheten etter sigende skal dreie seg om organisering og drift av selskapet samt om jobbgarantier. Lønn er selvsagt ikke et uttalt tema i denne streiken, for folk med millionlønn vil vel vokte seg for å snakke høyt om tillegg. Jeg funderer da på hvor de firmaene (utenom de offentlige) fins som kan gi langvarige jobbgarantier for sine ansatte i dag.
Både selskap og streikende bedyrer sin beklagelse overfor de strandede passasjerene, men ærlig talt, de gir f…. i dem, og bruker dem nok stilltiende for det de er verd som pressmiddel i konflikten . Jeg synes at denne konflikten nå nærmer seg en farse, men er samtidig redd for at den på litt sikt kan bli selskapets endeligt. Men, pytt – pytt, Ryan air er vel klar til å ta over.
En tilsynelatende utslitt Petter Northug på halen av femmilsfeltet stampende i løssnø til over ankelen. Som for alle deltakerne hadde nok dette vært en utmattende femmil på et helt umulig skiføre, og denne gangen spådde alle forståsegpåere og eksperter at, dette kunne ikke Petter ta. Men hva skjedde ? Ca 500 meter før mål våkner vinnerskallen, og Petter utfører det umulige i løssnøen. Han slår om takten, passerer 10 – 15 løpere, og passerer målstreken med god margin til nestemann. Den innspurten var av en annen verden! Google
Dette ble Petters fjerde gull i mesterskapet, et mesterskap hvor han har vist en helt annen og mykere side av seg selv, og som viste at han har greidd å reise seg etter fjorårets negative “bravader”. Takk for alle hyggestundene du gav oss under dette VM, og innspurten i går toppet det meste.
Dette har vore ein triveleg månad for oss som ser skrått ned på det som hender rundt oss. På utanriksfronten har me opplevd både sprengkåte og maktsjuke verdsleidarar som opptrer i fri dressur, og innanriks går Sandbergen framleis på overdosar med Møllers tran. Ja, og så har me VM på ski kor me ramla ned i kollektiv depresjon då me smurde oss bort på 10-kilometeren for kvinner Men det er jo inga nyheit at me ikkje taklar snøver når me skal ut og tevla på ski! Google.
Februar 2015.
Blomhoff var ein annsam mann. Høgvyrd prest og samfunnsstøtte. Kongens sølv vart tildelt han, men kva var det då han møtte ? Jau, sin eigen ustyrlige ereksjon og lauslivnad for million på million.
Så var det stordirektøren Strauss-Kahn, fransk presidentkandidat, må vite. Det gjekk ikkje betre med han, så han laut ned frå øvste elite. Han laut visst ha 6 ? 7 kvinner i senga, i skamlaus flukt på «høge venga».
Nei, no vart det visst nok erotikk, her må då vera anna å skriva om. Gubben får konsentrera seg om politikk og det som lek ut frå dei lukka rom. Det stundar også mot VM på ski, då spørs det om Northug let svensken svi.
Rattsøen er sanneleg ikkje snau i sin produktivitetsrapport. Medan byane fyller våre pengetrau bidreg visst ikkje distrikta stort. Olje, fisk og landbruk kan leggjast ned, Det vert visst ikkje pengar av det.
Frp slit med sine lause kanoner, der kjem det salutt etter salutt. Usaklege og saftige provokasjoner, her manglar korkje kuler eller krutt. No er det Krf som får på pelsen, skulda for innvandring og terrorfelsen.
På ski har me vorte for gode, nokon vil visst ha det til det. Me sopar inn av premiebordet og kjempar konkurrentane ned. Men vil ein verta verdsmeister lyt ein trena så det sler gneister.
Kva hende så ein rufsen snøversdag. Jau, jentene valde feilsmurde ski. Det vart eit fåfengd medaljejag utan smørjebua sin supergli. Det vart Kalla og USA sin jubelsong, for smørjebua bomma denne gong.
Så er det tid for dei glupe kommisjonar. Politiet i Bergen har dumma seg ut. Men vert det orden i lovas bastionar, eller slepp han unna, den gullpryda fut. Vert vanstyret borte i skodde og ull, gøymt og gløymt forsøming og skuld?
Vegvesenet er påmeld i avgiftsdansen med framlegg om køprising på trikken. Enno ein gong vert Olsen, Berg og Hansen offer for den vetlause finansakrobatikken. Skal folk no jagast bort frå buss og trikk, og over på ein forureinande biltrafikk?
Kva gjer dei i eit av våre granneland når dei vil kvitta seg med ein brysam opponent som plagar den store og sterke mann? Jau, dei hyrer ein revolveragent. Tre ? fire skot, og problemet er løyst. På ny har dei stogga ei brysam røyst. 28.02.2015.M-m.
Ettersom oljealderen tek til å skranta vert det viktig å finna andre bein å stå på, difor er det no tida for gode forretningsidear.
Fyrst eit par ord om dei luftforureina byane våre og tiltak for å halda bylufta reinare. Google For å redusera biltrafikken i rushtidene har Bergen nett no vedteke å auka bompengane morgon og kveld. Sjølv om dette sikkert vert til ulempe for eindel, trur eg at det er naudsynt å finna ut om slike tiltak kan ha nokon effekt. Tanken er sjølvsagt å prøva å få fleire pendlarar over på offentleg kommunikasjon, og med det ferre bilar inn til bykjerna. Men hallo, kva seier så vegvesenet og dei offentlege transportselskapa. Jau, dei vil innføra køprising på offentleg transport i rushtidene. Det skal altså verta dyrare for arbeidsreisande med buss/bane i rushtidene. Eg må, for eigen del, seia at dette forslaget er noko av det mest toskete eg har høyrt på ei stund. Har vegvesenet, i tillegg til ein overdose Møllers tran også fått i seg høgoktan bensin. Her treng eg hjelp frå folk med meir vit enn det eg har, for i mitt hovud vert det slik at når både bomsatsar for bilane og bussbiletten aukar i rushtidene vi tilstanden på innfartsvegane verta “status quo”. Kven vil røma frå høgare bomsatsar til høgare bussprisar???
Nei, dette må koka ned til å vera eit lite gjennomtenkt forslag til ein ny forretningside for finansiering av offentleg kommunikasjon. I mitt hovud burde det vera slik at samstundes som ein innfører høgare bomavgifter for bilane bør billettprisen på offentleg transport gå radikalt ned. Det kunne kanskje hatt ein ynskt effekt.
for de norske skijentene selv om de, kombinert med en gedigen smørebom i dag, havnet langt nede på resultatlista. Da er det bare å gratulere dagens medaljevinnere og Kalla som meget fortjent gullmedaljør. Men de norske jentene kan mer enn å gå på ski, de er også på en litt munter måte med på å modernisere gamle “slogans”. Google
Heidi Weng ble antakelig så imponert over den svenske gullmedaljen på damestafetten i Sotskij at hun “valgte” å omskrive det gamle slengordet “bøye seg i støvet” med sitt nykomponerte “bøye seg i hatten” når hun skulle uttrykke sin begeistring…
I VM som foregår nå i Falun var det Terese Johaug som slo til… Google
Da hun skulle beskrive sitt flotte seiersløp på 15-km m/skibytte, og om hvordan hun ventet til “mørdarebakken” med å sette inn seiersstøtet kom det en ny språkmodernisering. Hun sa da at det gjelder “å ha is i buken” og ikke sette inn støtet for tidlig. Den gamle versjonen “is i magen” ble lagt på is den dagen.
Litt artig var begge nyuttrykene, og sannelig har jeg hørt flere som har brukt dem i etterkant.
Til slutt håper jeg at guttene får bedre redskap å gå på under morgendagens 15 km. Lykke til i alle fall
