Etter å ha opplevd en traurig vår med mye storm og regn, og attpåtil en avlyst italiatur var veien kort til kredittkortet og til impulskjøp av litt sol. På kort varsel ble kufferten forsynt med badetøy, solkremer etc etc og vi entret forhåpningsfulle ert fullsatt norwegianfly med likesinnede solhungrige sydenfarere. At våherre lurte oss og forærte steinrøysa med sol og varme den samme uka vi låg på solsenga på Lanzarote var vi lykkelig uvitende om, men reisegleden hadde ikke blitt mindre om vi hadde visst om det.
Farvel til steinrøysa og til de snødekte fjelltoppene for en ukes tid.
Brosjyrer, tilbud og aviser studeres mens gubben prøver å løse noen enkle sudokuoppgaver.
Foring på fly er alltid en spenningsmoment og selve spiseprosessen må vel gå under kategorien B eller C-moment alt etter om personen i setet foran har lagt ned setet sitt eiier ikke,
I dag ble det et B-moment, og kyllingretten var av den bedre sorten, så etter å ha sølt dressing på sommerbuksa og diverse skrot på golvet var det snart klart for landing.
Etter landing det vanlige kaoset. På hvilket trillebånd kommer kofferten(ene), og kommer den i det hele tatt.
Mens vi venter på bagasjen skal vi fristes til å tømme feriekassa på det lokale kasinoet.
Men kufferte, badikken og solkremene kommer omsider trillende og vi kommer oss på bussen. Dette bildet er tatt fra bussvinduet og i den fjerne kan skimtes et av kunstverkene til Mandrike, øyas store kunstner.
Vi er framme, og gubben har fått av seg skjorta og startet med servering av forfriskninger.
Her prøvesitter han terrassestolene og suger litt sol på sine vinterfargede undersotter.
Fra terassen kan man høre palmesusen og veien til stranda er kort, bare tre – fire minutter.
Noen vakre blomster og busker lyset opp i den mørke lavasanden.
Noen enkle kunstverk fanger vår oppmerksomhet, og vulkanfjellet i bakgrunnen minner oss om brutale naturbegivenheter for to – tre hundreår siden.
Så er det tid for å skaffe seg solbriller. Da skulle vi stort sett være klar for sol, varme og bading.
