Jeg får dessverre ennå ikke skrevet kommentarer til dere. I det hele tatt oppfører bloggen seg litt underlig her nede i «varmen», men det gjør kanskje gubben også. Håper på bedring når vi kommer hjem igjen.
Ellers kan jeg skjønne det om dere lurer på hvorfor jeg blandet sandediktet «Kallen og katten» inn i skribleriene mine. Jo, jeg tenkte litt på det diktet da jeg såg hvordan Ivan fortvilt prøvde å berge hatten i viunden.
Jaja, dere får ellers ta poesien som den er.

Google

Ivan på chartertur.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

No må du koma deg ut or din stol
var bodskapen kjerringa kom med ein dag.
Eg er lei alt regnet, eg vil ha litt sol,
og eg tykkjer at familien kan reisa i lag.

Bilettar vart tinga hjå turspesialisten.
Gubben betalte, og turen var i boks.
Tre veker etter for charterturisten
bort frå regnvær, og turgleda voks.

På flyplassen var den vanlege sjekken
og gubben laut løyse beltereima.
Men han var visst open, buksesmekken
så buksa hamna nede ved beina.

Kjerringa rømde staden som ei kule
Ho ville ikkje kjenna den stakkars kallen.
Men skamma let seg ikkje «skjule»
for buksa var allereide fallen.

«Steinrøysa» kvarv i regn og storm
og snart sat dei oppe i 30.000 fot.
Dei nippa til glaset i stigande form,
og gløymt var uveret dei «forlot».

På siste sete vert ein vitne til mangt
utan at det forundra gubben.
Eit par for inn på toalettet som var trangt
ute etter medlemsskap i 10.000-meter klubben?

Korleis det gjekk, og om dei nådde målet
skal me ikkje bry oss mykje om.
Men jaggu skal det litt ved på bålet
og akrobatikk på slike tronge rom.

Eg mintes visa om kallen og katten
langt oppe på ein vindfull topp.
Der tok vindkasta feriehatten,
og cruiseivan fanga han med lystige hopp.

Kjerringa hans tykte det var ovleg løye
då hatten hans Ivan reiv seg laus.
Men Ivan fanga han med ei ablegøye
til ålmenn og stor applaus.

Jau, ferien starta sanneleg flott
med buksefall og hatteakrobatikk.
Kanskje mel lyt skjerpa oss ekstra godt
om me skal unngå meir komikk.
24.11.2015.M.m.

…fikk i sin tid anlagt et fantasihjem dels i fjellhuler og dels på utsiden av et vulkansk “massiv” i landsbyen Nazareth her på Lanzarote. Kort fortalt greidde han etter kort tid å spille hele eiendommen fra seg i en bridgeturnering…Nå er stedet museum og en liten reswtaurant.
Hvem Omar Sharif var ? Spør kvinnelige bloggere over førti!!
Stedet er imidlertid, med eller uten Omar, vel verd å besøke om dere er på disse kanter…

Utsikt mot restauranten, eller Sharifs gjestestue, vil jeg tro…

Her er utsikten fra den samme gjestestuen mot fjellsiden hvor det meste av leiligheten er plassert. Utrolig konstruksjon.

Litt av Hagen/parken,

Gubben poserer ute ved dammen i parken.

Oppe fra et av rommene i fjellsiden,

En slags skulptur. Her var en del av liknende.

Et nytt bilde inn mot fjellanlegget.
Jeg føler ikke at jeg fikk fram det stedet har å framvise, men om dere er på Lanzarote noen gang er stedet vel verd et besøk 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

…som det skal her nede. Vanligvis bruker jeg å gi tilbakemelding på kommentarer som kommer inn på min blogg. Det prøver jeg også å gjøre her, men det ser ikke ut til at mine kommentarer kommer gjennom. Det er altså ikke slik at paraplydrinkene blokkerer for korrekte anslag på tastaturet, tror jeg i det minste.
Susen og dusen vi lever i, er for tiden sterk palmesus pga friske vindkast ispedd noen sporadiske regnbyger, men det pleier å roe seg fort her nede, så shortsen er påmontert allerede.
Dette ble bare noen forklarende ord om hvorfor dere ikke får tilsvar på kommentarer dere sender…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Google

Ferie og Fritid?

Ein feriestad vil alle ha,
kor ein kan kjenna deg nøgd, fri og glad.
Sume likar fjellet med snø og sol,
andre paraplydrink og liggjestol.
Mange elskar bading, sjø og båt.
Andre som katten, vil ikkje bli våt.
Nokon trivs best oppe i skya,
langt borte frå brautande by?a.
Klatring i fjell er også feriesport,
mange vil berre gøyma seg litt bort.
Litt borte frå kavet og kjaset,
borte frå stobystresset og kjaset.
Fri seg frå den moderne fartsfylte verda,
vera seg sjølv på ferieferda.
Få tid til ei stund for seg og sine,
utan å måtta fylgja alle dei hine.
Heilt enkelt, berre gjera det ein vil,
og nyta dagen, og at ein er til.
21.11.2015.M-m.

Jeg hadde i alle fall lite kjennskap til dette stedet oppe ved Førde hvor eierne av en gård har bygget det hele om til et kultursenter som de fyller med kulrurelle aktiviteter, alt fra opera, musikalske opplevelser og utstillinger til matopplevelser. Gårdene rundt var engasjert i å overnatte gjester til evenementenne. De arrangerer noen årlige tredagers festivaler, og sist week-end var tid og sted for en slik. Vi deltok på fredagen og fikk først med oss festivalåpningen.

Her står eierne av Åmot gård sammen med  lederen av Bergen Nasjonale Opera klar til å ta imot gjester og tilskuere.

Vi ankommer festivalstedet. “Låven” som er åsstedet for de fleste konsertene og som dessuten inneholder restauranten til venstre.

Her blir selve åpningen av festivalen foretatt.

Stadig dukket det opp små sanggrupper på forskjellige steder som sang små ariesnutter .

Det var litt vanskelig å få tatt bilder inne i konsertsalen på løa. Der var plass til 150 tilskuere i salen og den var fylt til randen..
Den første forestillingen.: “The early joke” var som tittelen tilsier en munter maskeradeoperette.

Etter den første forestillingen var det en treretters “Angus” på restauranten. Her sitter gubben og frua med et tvillingektepar til høyre for seg.

Den siste forestillingen som var en konsert med tittelen “Alehouse” ble en forrykende og munter forestilling hvor lattermusklene fikk prøvd seg godt.
Det var absolutt en ettermiddag og kveld som kan anbefales for mange.

Jeg tok noen bilder rundt på eiendommen som kanskje kan interessere.

Først en gubbe som sto og tok i mot oss på tunet da vi kom. Jeg fikk desverre ikke identifisert ham.

Gamle flotte murer under bygningene.

Her er en bit av den gamle låvebrua.

Vi bodde på Sunnfjord hotell og der traff vi multikunstneren Torheim som hadde fått flere av sine kunstverk plassert i hotellets korridorer.

Her er et av bildene hans som er ganske typisk for hans uttrykksform.

Ein vestnorsk ferierefleksjon.

Når vestlendingen skal på ferietur
møter han fyrst bilettøren sitt skur.
Han startar ferien i ferjekøen,
skodar spent ut over sjøen.
Får han plass på fyrste båten
eller står han att halvt på gråten
og venter  på neste tur,
held motet oppe, vert ikkje sur.
Regnet piskar og vinden bles,
ungane kranglar og kjerringa les.
Så får han endeleg bilen på plass,
står snart og trippar i køen til dass.
Sidan står han i svelekøen,
litt mat må til når ein er på sjøen.
Gneg på svela og kikkar ut glaset,
prøver å svelja stresset og maset.
Snart er den korte ferjeturen over
og der sit han i stolen sin og sover.
Så er det full fart nedatt i bilen
Vegskilta seier.: Følg den gule pilen!
Han startar og føl bilfergestimen,
bilkøen varer mest heile neste timen.
Brått står han i kø ved neste ferjeleie
Kona gjespar og ungane er kjeide.
Då lurer han på, vil eg ha det slik.
I ferjekøar og køyring rundt kvar vik.
Ein tanke i hovudet hans tek til å gry.
Neste ferietur vil han sanneleg fly?
Men så kjem han i hug «dei grøne»,
å flyga er pyton, må han skjøne.
Så dukkar han opp, den store tvilen.
Er flyeksosen skitnare enn ferjene og bilen?
Nei, han bryr ikkje hovudet sitt med slikt,
let ikkje ferien bli ei miljøkonflikt.
Så neste år sit han atter i køen
og ser etter ferja der ute på sjøen.
11.08.2015.M-m.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Etter en uke med sol, varme og super badetemperatur var det å sette seg på flyet og innta kald kylling og ditto pasta—fytti-rakkaren! Men det var bare oppstarten. På Flesland lokket værgudene med 9 grader og styrtregn – og jeg som hadde glemt å ikle meg den lange vinterundikken! Etter litt leting i det lettkledde regnværet fant jeg omsider bilen, og med varmeapparatet på max, ble turen avsluttet.
Mens vi fremdeles venter på sommeren lar vi tankene gå tilbake til…

…sol, strandstoler og strand.

Jeg må også innom de utallige salgsbodene fulle av badetøy, håndklær og alle slags juggel…

…ikke gubbens feriefavoritt, nei! Men en tatovering på skinka var det fullt mulig å få.

Da var egentlig kveldspromenaden langs stranda å foretrekke…

…og med slike bilder i hodet glemmes det hjemlige våte sommerværet for en stakket stund…

…og mens jeg sitter her i min stue registrerer jeg at modige turister har valgt våre arenaer for sin ferie. Vi hadde sikkert tålt litt norsk sommervær i en slik ekvipasje!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Gode middager er en viktig ingrediens når vi ferierer, slik også denne gangen. Som dere ser av bildet under var det ikke akkurat en liten hagegrill de vartet opp med på hotellet vårt, og to kokker var nødvendig, må vite.

Men først måtte vi ha en Sangria

Gubben var litt kulsen etter den uvante sola om dagen, derfor skulderplagget.

Maten vi fikk servert var heller ikke å forakte. Lammekotelettene smakte fortreffelig.

…og denne Cream.bruleen var helt topp. Det var faktisk den eneste gangen vi orket å spise dessert, til det var hovedrettene for store og mektige, og de var stort sett mer enn nok som et måltid.

…men en rett er obligatorisk for gubben når han er i Spania, nemlig Paella, og da må det være den maritime varianten med fisk og skalldyr. Her skal en være oppmerksom på at kvaliteten varierer fra sted til sted, men…

…dette stedet kan anbefales i Alcudia…

Etter en mektig middag var det nødvendig med en rast på en strandbenk og…

…nyte kveldsstilheten på veien hjem til hotellet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Å nei, nå må du ikkje la tankar og fantasiar ta heilt overhand. Ei sandstrand kan ha mykje anna å by på enn adonisar og nymfer. I alle fall for ein gamal gubbe som har passert “griskallalderen” med fleire tiår.
Her er fyrst eit bilete av stranda slik ho tok seg ut då me var det førre veka.

Som de kanskje ser var der bra aktivitet i vatnet. Ikkje rart, for sjøtemperaturen låg på omlag 25 grader.
Men det vakre eg vil visa er byggverka som sandkunstnarar sette opp i løpet av dagen og som me fekk nyta på strandpromenaden om kvelden.
Det vart fortald av ein av kunstnarane at det er berre sanden på Alcudia som har ein konsistens som gjer bygging av såpass store “skulpturar” mogeleg. Om det er rett veit eg ikkje.

Som de ser kan ein yta eit lite bidrag til kunstnaren på teppet framfor byggverket.

Som de ser er byggverket ganske stort. Eg fekk også kunstnaren med her.
Byggverka vart rivne ned kvar natt og nye sett oppatt dagen etter.

Ellers baud den daglege kveldspromenaden på andre visuelle godbitar som måneskin mellom palmene.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Han fylgde oss heile vegen frå Amsterdam til Palma. Eg var sikker på at det var han Putin som ville ha greie på kvar gamlegubben hadde forvilla seg no. Men brått kunne eg skimta KLM på haleroret og då slepte paranoiaen taket. Det var antakeleg hollendarar som var i same ærend som meg, nemleg å røma fra vind, regn og annan styggedom.

Så her kjennes susen frå palmane, eller kanskje det er ørskesus etter paraplyane med godstoff under. I alle høve, sola skin og gradestokken viser 20 grader over det eg registrerte på Flesland.