Som noenlunde stasjonære beboere på landsstedet mens barn og barnebarn drar på ferie blir det åpnet kattepensjonat i heimen. Det er jo bare hyggelig for oss som mistet vår egen katt for et år siden. Og pensjonærene er jo velopdragne og flotte katter som tilbringer store deler av døgnet i godstolen. Her ute i havgapet har de også glede av gode fiskemåltider…og lukter de at her er fisk i huset er det ikke fred å få…
MEN, av og til våkner villdyret og da er det ikke greitt å være markmus…Her har Alvin tatt en av sine første mus, og i tråd med kjent katterituale måtte fangsten fremvises til husets folk…Opp på trappen og med et vaktsomt blikk mot evt konkurrenter ble byttet presentert…
Ellers må sies at den oppreklamerte varmesommeren som ble spådd tidligere i vår har tatt en lang pause nå – kjølig vær og regnbyger dominerer for tiden værbildet, og meteorologene anbefaler oss å vende nesa mot sydligere strender. Men, så var tusenkronersspørsmålet..: Greier Kjosen å stable fly og flygere på beina (de har jo så dårlig helse stakkars…) så vi kan komme avgårde.
Nei, det er best å holde seg i skinnet og passe på katt, mus, andeunger etc etc. Her er nok å fylle regntunge dager med.
Ha en fortsatt fin sommer.
Ein kjøleg pils eller eit glas vin
er ikkje nett å kasta perler for svin.
Når kroppen tyrstar i sydenvarmen
lyt ein leska seg og svinga «armen».
Litt borte frå kvardag og utrygg verd.
Halsbrekkande sjøreis på utrygg ferd.
Terror og vånde i gudar sitt navn.
Nei, no tek me ferien i vår favn.
Borte er Jonas, Erna og Siv,
kan me ynskja oss meir av eit ferieliv.
Her kranglar me korkje om skatt eller helse;
ei heller kva gud som er best på frelse.
Men kva hender etter nokre feriedagar,
på nettbrettet fort du i verdsveven jagar.
Du saknar Siv og Jonas og Erna
Dei let seg ikkje frå tanken fjerna.
Så vedgå berre når nettsveipen er gjort.
Verda er uråd å kopla heilt bort.
Feriemodus i den moderne verda
er å ha WI-Fi-en med på ferda.
02.06.2016.M-m.
…var det tid for årets bad i Middelhavet. Sjøtemperaturen nærmer seg minstekravet, 27 grader, målt med storetåtermometeret og fruens vennlige dytt i ryggen.
Stranda låg der, innbydende nok, og den var mer forberedt på badegjesten enn han var på badeseansen. Skritt for skritt ut etter langgrunna og kulderanda krøp ulidelig oppover kroppen.
Google
Hadde det ikke vært for en venninnegjeng som låg der uti og betraktet gubbens forsiktige avansement i det våte elementet blandet med hans stolthet hadde nok veien opp på stranda blitt kort.
Det ble ikke tatt noe bildet da han tok spranget, men han kunne med tilfredshet konstatere at han fremdeles kunne flyte, ikke lite bare det. Vel, årets første bad ble kort, og det må også dette innlegget bli. WI-Fi-en her nede er svært ustabil så det gjelder å sende før det faller ut…
…for oss når vi er på sydligere breddegrader er en middag med grillet sjøtunge, og
…vårt spisested til akkurat denne retten er Sa Bota, en gammel restaurant i det gamle bysenteret her på Alcudia.
Her er gjestene klar for serveringen.
…og fisken serveres på avlang tallerken for dette er en litt lang flatfisk…
Gode og mette og klar for en litt tidlig kveld etter dagens sol og varme og et godt fiskemåltidet som avslutning bar det hjemover til hotellet.
Men først..
fange solnedgangen og stemningen nede i havneområdet. Litt spesielt dette!
Ettersom været i gamlelandert nå høres på fulll høyde med vårt her nede skal jeg ikke plage noen med værmelding. Den faller antakelig i vestnorges favør for øyeblikket. Ikke annet å klage på her enn at nettet her er noe ustabilt…Men da får vi tid til å tenke på annet enn å knotte på alt det digitale utstyret vi måtte ha med oss.
Ha en solfylt dag, her råder skoddeskyene for øyeblikket.
på morgonkvisten. Etter frukosten laut eg ta ein tur i grannelaget med fotoapparatet, og her er noko av resultatet som viser at våren har vore her ei stund…
I delvis motljos ser ein knapt kva hotellet “vårt” heiter.
Så over til blomane. Bra med fargar her.
Måtte ta med denne karen til sist…
…med blogginga. Det er omtrent halvert dei to – tre siste åra. Rosabloggarane vert borte og går over til andre mediaformer, seiest det. No er det visst berre mammabloggarar og folk mellom 30 og femti som er att. Ja, og så ein gamal gubbe som prøver å halda knollen slik nokolunde “fit for fight”.
No skal det visst vera instagram, twitter og fjesboka som er “i skotet”.
Ettersom både gubben og bloggkulturen no ser ut til å vera utdaterte, kan det vel hende at han lyt finna seg andre fora for å halda toppboksen i slag, og då er visst sjakkspelet in for tida.
Jaja, i den digitale verda skjer ting fortare enn eit gamalt hovud heilt får med seg. No vert den månadlege appanasjen meld oss over data. Godt at ein er pensjonist og har god tid til å leita fram informasjonen om kva NAV tilgodeser lønnskontoen vår med. Men leitinga er stort sett ikkje bryet verd, for overraskinga over beløpet riv oss ikkje ned av stolen. Det viktigaste er at VIPPS, den 20. kvar månad, renn det inn pengar på kontoen.
Nei, klaga skal me ikkje.
Om me skal klaga over den kalde våren er eg ikkje sikker på. Det er vel heller slik at me i iveren etter å sjå vårteikna og byrja med hagearbeidet har gløymt at april førre året også hadde sine frostnetter.
Men sikre vårteikn ser me kvar dag. I dag i 9-tida seig dette vårteiknet (CS Brittannia?) inn mot Bergen…Det vert nok mange tungemål å høyra rundt på Fisketorget i dag, godt oppblanda med lukt av asiatiske matrettar frå salsbodene.
Ha ein fin norsk vårdag…
…at April har vore kaldsleg tidlegare også. Dette er eit bilete frå påska for tre år sidan. Og, som de ser, har optimisten greidd å få ut hagemøblane til dei verste snøkavene…
…Men kva gjorde me då snøen lava ned. Jau, ein rask tur innom “nettet” gav oss to restplassar til…
MADEIRA,,,og vips sto me midt i blomemarknaden i Funchal, og gløymt var nedsnødde hagemøblar i Øygarden..
Dei hadde ver til å fiska og turka fisken. Det gjorde dei visst samstundes som dei turka opp båtane sine. Fargerike farkostar var det i alle fall…
I fiskerlandsbyen Camara de Lobos drog dei visst båtane sine opp etter fiskeøkta, eller kanskje var det årleg vedlikehald no i april månad.
I denne småbyen hadde også Churchill sin residens og stamrestaurant då han vitja øya han likte så godt. Me var ikkje innom og sjekka om whiskeylageret hans var oppdrukke nå, men det var det nok…
Så mye snø kommer det sjelden her ute i havgapet, men tørrfrosten kan av og til sette seg, slik den nå ser ut til å ha gjort. Vi tok en tur ut til vårt sommersted for4 å sjekke at alt var i orden, strøm, vann og påsatt varme. Her er så et vinterlig bilde over det gjenfrosne vannet og inn mot det vinterkalde huset. Istappene henger truende ned fra fjellsidene. så her er det bare å passe seg. I dette kalde været tar det sin tid å fyre opp i huset slik at det blir levelig temperatur (20+) inne. Det tar ca 5 timer, så helgeturer på denne tiden av året er ganske utenkelig Nei, kjære landssted, du får vente til påsketiden før du får week-end-besøk av dine eiere.
med en is I Puerto Calero? Som hjemme har bekkalokkene fått stedsnavn. …men blankpolerte “pollerter” har jeg ikke sett i Bergen. Som den dårlige reportasjefotografen jeg er har jeg selvsagt ikke fått med meg bra bilder av alle de ekskluswive båtene som ligger i havna der . Skal huske på det ved en annen anledning. Derimot fikk jeg foreviget at Hege likte isen den serverte der. Mange “vitaminer” her. …og her! Tilslutt en liten hilsen til mine blomsterelskende bloggvenner. Utrolig hvor mange farger man kan få fram i en ørliten hage hvor grunnlaget er lavasand.
…og jeg sto opp til de bangeste anelser hva dagen i dag ville bringe. Men, hva såg jeg da jeg tittet ut gardinen? Jo, en skyfri himmel med en gryende morgensol. Bare å komme seg i fillene og nyte de to siste dagene før steinrøysa, med kuling og regn kaller. I stedet for å grave seg ned i tanker om hva som måtte ligge foran oss nyter vi dagen i dag, og rekapitulerer gårdagens tur langs strandpromenaden. Som det ofte gjør her på Lanzarote blåste det heftig i går, og det gule varselflagget sto rett ut i vinden. …men her var folk på stranda, og noen badende var her også. For oss var det roligere i, og ved bassengkanten. Strandpromenaden er over en mil lang, så det meste er tilrettelagt for lange eller korte, raske eller treige morgenturer… Gubben under palmesusen. Etter strandturen er det en kald som gjelder. Hadde dessverre glemt å ta på “hold-in”-en i dag. Imens renner det stadig inn fly med nye solhungrige, selv om skyene hang over oss den dagen dette bildet ble tatt. …og turistbåtene cruiser forbi… Måtte også få med meg Ivars Bananasplit….mange “vitaminer” her.
