Ettersom bloggsignaturen ALVSON viste noen bilder fra sin påskeferie kan det kanskje vises noen fler fra de samme traktene i landet.
Først et bilde som viser resultatet av snøværet vi ikke bestilte. Forresten nevnte jeg visst at jeg skiftet til sommerdekk før påske. Da grep selvsagt vårherre sjansen og gav meg en prøvelse i form av glatte veier.
Så over til dyrelivet. Her står hegren på fiskeplassen sin utenfor “hytta” vår.
Gjessene leker i det samme vannet. Her blir det nok liv og leven når ungene etterhvert kommer på vannet.
Gamlemor (Maja) våget seg en tur ut på terrassen. Hun hadde det ellers litt travelt med å passe på en ung rakker (Alvin) som gjorde det han kunne for å forstyrre henne.
Her sitter Alvin og sjekker omgivelsene.
Apropos dyrelivet. Dette er vel strengt tatt ex-dyrelivet som forøvrig smakte godt på middagsbordet.
Sporet i snøen markerer vel på en måte den kalde påsken vi fikk i Øygarden i år.
Påsken tæret på vedlageret, men husvarmen gav oss en fin påske likevel.
El Golfo..
El Golfo er en litt spesiell turistattraksjon på syd-vestlige siden av øya. Det er ei havbukt omgitt av klipper og lavafjell som er formet av hav og varme på en helt spesiell måte. Er man på Lanzarote er dette stedet absolutt verd et besøk.
Her er en litt spesiell klippe som senere blir presentert fra en annen vinkel.
Friske sjødønninger gir gode motiver.
Her kan dere se noe av de flotte fjellformasjonene og fargespillet i fjellet.
Midt i det hele ligger en grønn lagune. Her er det nok en algestamme som har slått leir.
Her ser dere farvespillet i lavafjellet.
Turistene leter etter souvenirstein, jeg vet ikke hva steinsorten kalles. Kanskje noen kan hjelpe meg der. Noen eksempler finnes på bildet under.
Farven på steinen er egentlig grønn, men det fikk jeg ikke fram.
Jeg avslutter turen med en klippeformasjon hvor det er et hull i fjellveggen og hvor havdønningene skaper et inferno av strøm og skum. Sikkert ikke helt sunt å bevege seg der nede.
I morgen kommer en helt annen betraktning. Ha en fin dag.
Back to reality or rather normality….
Ettersom vi har tilbragt 14 dager utafor steinrøysa syntes jeg at det kunne passe med et fremmedspråk nå som jeg prøver å gjenåpne bloggen. Jeg var avdigitalisert på turen, derfor denne bloggpausen.
Hvor har vi så vært ? Jo det ble å nyte palmesus, sol og sommer i to uker på Lanzarote. Lei av sommerens og høstens stadig tilbakevendende skyllebøtter fra “oven” bestilte, og gjennomførte vi to uker der nede. Samtidig fant Vårherre ut at han skulle premiere dere gjenstridige paraplypatrioter her hjemme med sol og flotte høstdager.
Hos oss var det fine forhold for å innta frokosten på terrassen hver dag og gubben poserer gjerne i sin utleverte badekåpe!
Her kan man se kjøkken seksjonen som ikke var alt for mye i bruk i ferieperioden, for middagene ble inntatt ute. Mer om det på et senere tidspunkt.
Milevis med velanlagte turgater hvor det var skille mellom gående og syklende, og ingen biltrafikk gjorde dagens trimtur til en fornøyelse.
Turveien gikk langs stranden som selvsagt også kunne benyttes på trimturen, både som turvei og badested. Her ser dere forresten enavskjermet oase hvor man, til en viss grad kan skjerme seg mot vind og innsyn. Det siste kunne kanskje trenges for enkeltes vedkommende!! Noen har vel sett filmen “Uten en tråd”??.
Med 17 – 18 grader om natta og 23 – 26 om dagen var det nok ingen høst på Lanzarote ennå. Blomsterprakten bar i alle fall ikke preg av høst.
Vi landet, bokstavelig talt, med et brak på Flesland fredag kveld. I alle brukte de nesten et kvarter på å få åpna flydøren framme slik at vi kunne innta taxfree-en for å medisinere oss fra abstinensene etter 14 gode dager med sommer, sol og billig vin.
Mer om sensommeren senere. Ha en god dag.
Solskinn i regnet og i stormen..
Nå som regnet har høljet ned i ukes – for ikke å si månedsvis, hvor det delvis har kommet vannrett ettersom høststormene har stått i kø langs kysten vår, kan det være på sin plass å nevne en positiv hendelse i gråværet.
Jeg hadde nær sagt, på grunn av gråværet bestilte vi for en stund siden en tur til varmere strøk, og vi tok i den anledning fram reisekofferten vår for inspeksjon. Vi hadde nemlig registrert at et av de fire hjulene gikk litt treigt. Det viste seg da at hjulet var utslitt og at hjulfestet hadde løsnet.
Hva gjør vi nå?
Jo vi dro til butikkjeden hvor kofferten var kjøpt og lurte på om skaden lot seg reparere. Det viste seg dessverre at det ikke lot seg gjøre, men ettersom fruen, som har orden i våre sysaker, også hadde oppbevart garantiseddelen for kofferten tok vi den med til butikken.
I stedet for å å legge skylden på flytransportørene, og samtidig på dette grunnlaget fraskrive seg garantiansvar, fikk vi bytte ut kofferten med en ny. Det den nye kofferten kostet mer enn vår “gamle” måtte vi rimeligvis betale.
Reiseeffektkjeden MORRIS skal ha honnør for å løse saken på en smidig og kostnadsfritt for oss. Nå pakker vi straks den nye kofferten og drar mot solen!
Her står nyerværvelsen klar til bruk.
Skolefri…
Nå som det er skolefri har vi i dag besøk av to flotte “fjortiser”, Magnus jr og Andrea. En ting de ønsket å gjøre her var å besøke lekeplassen de tilbragte timer for endel år siden.
Første kommentaren var at den var mindre enn den de husket å ha lekt på, men apparatene var intakt og de ble prøvd i tur og orden alle sammen.
Husken var populær, nå som da.
Det samme kan seies om dissen, men jr ville prøve den som enmannsleketøy.
Den “fønka” best som to-manns.
Rutsjebanen var helst ett nr for liten.
Vel , det gikk jo å prøve en gang!
Joda, det er bra å være her.
Det her var jo ordentlig morro!
Hold deg fast Andrea.
Dette ble en riktig nostalgisk lekestund både for Moffen og fjortisene.
Mine venner
I dag vil jeg ta for meg en av sommerens aktiviteter, nemlig å ha to katter i pensjon i tillegg til vår egen mens eierne var på ferie. I denne tiden hvor integrasjonsdebatter går stolpe opp og stolpe ned fikk vi våre egne integrasjonsproblemer med to ungkatter i puberteten og vår egen sedate hunkatt. Vel samlivet i kattepensjonatet gikk etterhvert greitt, men gamle Maja var til tider stressa av de viltre påfunnene til ungguttene.
243. Venene mine.
Eg har tre artige kameratar,
ulike som haust og vår.
Den eldste, ein ekte ?aristokratar?,
dei andre er unge av år.
Maja er gamal og lat,
ikkje så lite sedat.
Om ungdomen ter seg for frekt,
så set ho seg straks i respekt.
Alvin er ung og vill,
men også leiken og snill.
Han er ein liten ertefant,
men Maja parerer han kontant.
Baste er tenksam og snill.
Aldri er han galen og vill.
Han liker godsnakk og stryk.
Sjeldan slest han så busta fyk.
Dei vaktar kvarandre ute i hagen,
lurande rundt heile dagen.
Så er dei fort over hagar og knattar,
våre tre små kattar.
26.07.2011.M-m.
Sjuende far i huset er tilbake, smått i senn.
Bilde fra GOOGLE.
Joda dere ser rett, det er sjuende far i huset som “rør på seg” igjen. Han har overlevd sommeren hittil med brukbar margin, selv om humpene er noe høye av og til.
Turer til Berlin, Krakow og til sist Skagen har krydret tilværelsen og slanket pengepungen. Hadde det samme bare kunne ha hendt eieren!
Ellers har funderiene for det meste foregått i båten med fiskesnøret i sjøen. Her har vel turene for det mest vært bra, men uten at den store fiskelykken har slått til.
Apropos stor, jeg fikk da en liten nise på en dorg, men heldigvis kom den løs, og etter et par runder rundt båten sa den takk og farvel, og lever forhåpentligvis i beste velgående ute i Nordsjøen.
Bortsett fra litt ujevnt vær i Øygarden har vi hatt det bra der ute så det blir nok med litt tungt sinn vi nå, litt etter litt, flytter tilbake til vår digitale verden og vår hovedbase.
Vel, mer om sommeren etterhvert. Det er viktig å ta noen tankerepriser utover høsten.
Frankofil ??
Håper at dere kan lese denne bloggen. Jeg vet at noen har hatt problemer med lesing av mine lagrede blogger, men vi får håpe det beste.
Mitt studieår i Frankrike i yngre dager har medført at jeg år om annet vender tilbake dit, og i de senere år har det blitt noen turer til Provence. Varmen, kulturen maten, også menneskene gir meg en god følelse der nede.
Først noen brosjyrer fra området. Vi bor ofte i Vence, en liten by oppe mot fjellene. Her er det gode bussforbindelser til byer og severdige steder i omegnen. Hotellet vi bor på drives av et svensk ektepar så her behøver ikke fransken være perfekt for å kunne kommunisere.
l
En øl på fortauskafeen smaker i varmen
Yrende liv på det ukentlige markedet i Vence. Her kan du få tak i mye rart, mest tilsynelatende gamle ting.
Grasse er en av de “store” parfymebyene i Frankrike, og her kan en både ta en omvisning samtidig som en kan få “smaksprøer”.
Byen ligger i brattlendt terreng og men kan finne artige trappekonstruksjoner for å forsere de ulike nivåene.
Så er vi nede i EZE, en ørliten by midtveis mellom Nice og Monaco. Byen ligger på en liten fjelltopp med stupbratte fjellsider på to sider. Her fins en liten kaktusfarm og et meget eksklusivt lite hotell. Utsikten fra byen er formidabel.
Dette var bare noen få smakebiter fra Provence. Kan kankje passe nå i det gufne og halvsure vinterværet vi har noen steder i kongeriket.