Ettersom jeg ser at her er en og annen innom bloggene mine får jeg fortsette resten av turen. I dag vil jeg berette om et døgn i sjøen. Kjedelig, seier du. Nei her er mye å se og mye å være med på så tiden er ikke en faktor til kjedsomhet. Neste havn er Odessa i Ukraina og distansen mellom Pireus og Odessa er 720 nautiske mil. Når så Opera har en fart på ca 20 knop blir utfordringen for dere å regne ut hvor lang tid reisen mellom byene vil ta. Utseilingen fra Pireus viser at vi ikke var eneste cruisebåt i havna den dagen. På en lang sjøreise må man ha aktivitetstilbud og da kan minigolf være et alternativ. Et annet kan rett og slett være å finne seg en solseng på dekk og nyte dagen, solen og bassenget.
eller kanskje skal man delta i mer organiserte aktiviteter på og under dekk, som – Morgentur rundt på båten (slappe greier) – Aerobic. – Cha-.cha-cha danseopplæring (jaja) – Serviettbretting (huff) og mye mye mer. Gubben foretrakk en god kriminalbok på soldekket. Så er det tid til å passere Istambul og den “blå” moskeen, mer om den senere. Bosporusstredet er et smalt sund, 660 m på det smaleste, mellom Europa og Asia. Her går det enormt mye trafikk for det er den eneste sjøveien til de østeuropeiske statene som ligger ved svartehavet, og det er en viktig transportgate for Russland også. Her er en av de to broene over sundet. De første ble bygd på 70-tallet såvidt jeg husker. Vi møter store skip på veien gjennom sundet. og det Tyrkiske flagget vaiet høyt. Etter vel ettt døgns seilas var vi framme i Odessa. Mer om det besøket senere.
Jeg er vel ikke den første som setter foten på land i Pireus og tar turen til Akropolis, og jeg er vel heller ikke den mest kunnskapsrike om de gamle greske guder og byggverk, men ettersom turen vår hadde et opphold på en dag i Pireus kan jeg presentere noen bilder fra vår opplevelse. Etter en dag i sjøen, det er langt fra Bari til Pireus, med soling, bading og en formell aften med mørk dress (min var lys) og side kjoler landet vi i Pireus som er en av de sørste havner på den kanten. Såvidt jeg kunne se ligger Pireus og athenområdet stort sett samlet. I alle fall er det ikke stort mer enn en halv time med buss mellom byene. Vår reiseleder ga oss tips om at vi kunne ta hopp av – hopp på – busser. De ville føre oss til de viktigste stedene for en billigere penge enn de mer organiserte bussturene, og det stemte.
Det er viktig å få sagt at, dersom en er på en dagstur til Athen må en være selektiv mht hva en vil se, og for oss ga målet seg selv. AKROPOLIS. I tillegg fullførte vi rundturen med hopp-på – hopp-av – bussen og fikk se litt mer av byen slik. La det være sagt, for oss var de gamle minnesmerkene høydepunktene. Selve byen forøvrig fremsto for oss som hvilken som helst storby med biltrafikk, støy og forurensing. Vi såg lite til demonstrasjoner og dårlige tider, men grekerne lider utvilsomt av innskjæringene de nå er nødt til å ta. Her er så noen bilder fra athenoppholdet. Bussene står klar på kaia for å bringe opplevelser til nyskjerrige cruisepassasjerer. Det sto alltid et 20-talls busser og ventet på kaia. Så ser vi endelig målet, Akropolis der oppe. Gubben var litt redd for stigninga og alle trappene, med det gikk flott. Trappene opp var lange og litt tunge, men her har gubben kommet halvveies opp til Toppen. Her er man så oppe i de gamle levningene etter Gudenes storhet. Husk, dette ble bygget nesten 500 år FK.
Dette er Erechtheion, et tempel som vel viser at de satte pris på vakre og sterke kvinner på den tiden også. Her er vi foran selveste Parthenon, Athenes tempel. Som man kan se er vi ikke helt alene. Ikke alle søylene såg helt patent ut, men de holdt mens vi var der. En vakker detalj fra et uthogd søylehode. Så var det good-bye Akropolis for denne gang. Et bilde fra nasjonalforsamlinga hvor grekerne stadig demonstrerer mot nedskjæringsbeslutningene og EU’s behandling av landets økonomi. En statue hører vel også med når men frekventerer restene av det gamle Hellas.
I morgen blir det en dag i sjøen, gjennom Marmarahavet og Svartehavet, fram til Odessa. Det skal vise seg å bli en både interessant og litt trist visitt. Takk for følget.
Bari i Sør-Øst-Italia var første stoppen på turen. Her hadde vi på forhånd ingen spesielle forventninger eller planer. Derfor avsto vi fra arrangert omvisningstur og tok den oppsatte shuttlebussen inn til bysentrum. I sentrum fulgte vi vår guide langs en av hovedgatene, men selv hans entusiastiske innsats kunne ikke fenge de ti – tolv av vår gruppe som fulgte dette opplegget. Vi tok så en tur på egenhånd for å finne Gamlebyen, og de som var der fortalte at det hadde vært en fin opplevelse. Vi, som ga opp på halvveien tok oss en cappuchino på en fortausrestaurant og drog så tilbake til skipet. Det er visst ikke bare Huseklepp som har blandede erfaringer fra Bari. Sant skal dog sies, gubbens slette forarbeide mht å oppleve byen var nok en sterkt medvirkende årsak til at dette bybesøket ble det minst vellykkede på turen. Men, vi fikk da tatt noen bilder. Det første som møter oss på stedene vi besøkte var havnelosen eller piloten, som det sto på siden av båten han kom med. Det neste vi festet blikket på var det mektige og høyreiste fyrtårnet som ruvet ytterst i havna. Det var flott. Presisjonsarbeide å få en kjempe til kaien, men det går bra med en joy-stick eller to. Selv en stor gubbe blir liten foran skipskjempen, selv om den i cruiseskipssammenheng ikke er så stor. Vi er i en gate som heter Victor Immanuel, en hovedgate. Her stodet en hest uten rytter, og den har en merkelig historie. Kong Viktor Immanuel var visst den siste kongen i Italia, og han skulle beæres med en statue hvor han satt på en hest. Hesten ble laget først og så skulle Viktor plasseres oppå. Men skjebnen, eller folket ville det annerledes. Kongen ble avsatt før statuen var ferdig. Derfor står hesten der ensom, mens en sur Konge sitter på et eller annet museum i Bari og lengter etter sitt land og sin hest. Slik er historien iflg guiden vår. Et bilde av byens teater skjemmet av reklameplakater. Ei artig lita båthavn hvor de fleste båtene var blåmalt. Tilslutt et lite oversiktsbilde av “teateersalen” hvor det var plass til ca 500 tilskuere. Den låg helt i baugen av båten. Ha en fin søndag.
Tja, hva skal man si ? Turstarten var den “best” tenkelikge med ekte bergensk høljeregn med storm i vindkastene. Temperaturen var vel heller ikke i sitt gode hjørne, ca 10 grader. Da er det godt å kunne sette seg på flyet og se fram til to uker med hyggelig sol og varme. Det skulle vise seg å stemme, for da vi landet på Marco Polo i Venezia noen små timer senere viste termometeret 25 grader. Vi ble etterhvert en gruppe på 40 som reiste på denne turen med Cruisespesialisten (ikke betalt reklame). Første natta tilbragte vi i Mestre, en del av fastlandsvenezia. På et helt enkelt og greitt hotell fikk vi en 4-retters middag før de fleste reiste ned til Markusplassen med buss og båt (ca 30 min). Masrkusplassen om kvelden var en litt spesiell opplevelse. Ikke så stappfullt med fork som om dagen, og et par orkestre spilte på plassen. Butikker og restauranter var selvsagt åpne både på plassen og i de trange smauene rundt. Her er et par bilder til fra plassen. og kirken Vakkert inngangsparti. og så et bilde fra utkanten av plassen. Så opprant dagen da vi gikk ombord i MSC Opera, en ganske stor båt med 12 dekk. Vi hadde lugar på 9. dekk og fikk da ganske god oversikt over stedene vi besøkte på turen. Her har gubben våget seg ut på terrassen som det skuller vise seg at vi skulle få mye glede av på turen. Kan trygt anbefale å ta lugar med terrasse. Da kommer man høyt i båten og får i tillegg litt privat uteplass. Det koster litt ekstra, men er vel verd pengene. Cruisehavna ligger midt i Venezia og ut – og – innseilinga er helt fantastisk. Da får men se byen og kanalene fra et litt høyere ståsted, og båten seiler tett forbi Markusplassen. En båt med 1700 passasjerer må ha mange restauranter. Her er et bilde fra vår første lunch på dekksrestauranten. Som man ser, en relativt sunn matstart på turen, slik skulle det ikke fortsette hele turen, til det ble tilbudene for fristende. Dette får vel holde som en liten smakebit fra den første dagen. Ha en fin week-end.
Jeg håper at vi slipper å ro denne “pramma”, MSC Opera. Koffertene er pakket og veid så vi slipper i alle fall overvekt på turen nedover til Venetia, hvordan det stiller seg på hjemveien må gudane vite. Vi har en spennende reiserute foran oss, her er den.: Da er vi klar for 14 dager med sol, sjø, historie, kultur og sommer. Skal prøve å gi noen referater etter returen.
Amanda skaffet seg noen svære krittstifter, kan vel kanskje kalles gatekritt og hun gikk sporenstreks i gang med å “dekorere” den slitte asfalten utenfor sommerhuset vårt. Først en uferdig versjon av “skrik”. Så avslutningen av årsaken til skriket: Kunstneren ved siden av det ferdige monsteret.
For venner og familie kan det være interessant å vite hvor vi befinner oss, Jeg vet at det ikke er lurt å annonsere at man er bortreist, men gode og observante naboer følger med dersom noen prøver seg. Så – hold fingrene unna fatet!!! Lånt fra Google. Har nettopp sjekket inn på hotellet midt i Storgata etter en godt 8 timers tur fra Øygarden. Det begynte å regne da vi startet opp i dag morges, og regnet har fulgt oss hele veien fram hit. Derfor har det blitt få og korte stopp og ditto lite fotografering. Jeg regner med at rapporten i morgen kan bli noe fyldigere enn denne – vi har planer!
Som dere ser satte jeg tre spørsmålstegn etter statementet, for vi hadde ikke før slokket grillen før værmeldingene fikk oss ned på jorda igjen – og nå – ja, nå er det kuling nordavind og 5 grader. Likevel lakker det mot grill – og – utesesong og tilhold på landsstedet så jeg blir mer eller mindre fraværende fra bloggen nå fremover.
Men først Amanda sender opp vårens såpebobler.
Ja, så ble det endelig årets første grillmiddag. Denne mixed-grillen er en ganske god variant. Så nyter “Kallen og katten” ettermiddagskaffen på terrassen.
Jeg kommer kanskje innom bloggen av og til, men ønsker mine medbloggere en riktig god sommer.
Etter å ha hørt og lest så mye om en etterlengtet vår representert med hageforberedelser, presentasjon av tidligblomster etc oppdaget jeg et annet et sikkert vårtegn her vest. Hyggelige vårtegn, alle sammen, men i dag kom et vårtegn jeg har ventet på, og som kommer inn til byen nesten hver dag hele sommeren. Det var sesongens første turistskip, Aidacara som seg inn i havnen. Skipet, som kan ta 1260 passasjerer kommer fra Kiel og skal videre til Oslo iht havnemeldingen. Evt turister kommer i alle fall inn til en vakker, om enn litt kjølig by hvor solen strot sett er framme hele tiden. Tenkte at jeg ville formidle dette vårtegnet, en aprilmorgen hvor temperaturen er alt annet enn vårlig. Ha en fin dag.
Basert på tidligere påskeerfaringer ville en av mine svigersønner være litt proaktiv mht å få tatt sitt påskebad i år. Når vannet på landsstedet viser 5 grader er det bare hardhauser som utfordrer den temperaturen. Derfor ble det gått til anskaffelse av en vedoppfyrt badestamp, og første del av påsken gikk med til grunnarbeidet. Så skulle monsteret på plass og til det trengtes muskler. Men endelig stod stampen klar til prøvekjøring. Den kan jeg dessverre ikke vise dere, men lover et bilde av vidunderet i bruk når gubben tar turen oppi en gang ut på sommeren, hehe.
Jeg kan ellers fortelle at den unge garde først tok en runde i stampen for så å avkjøle seg i vannet (5 grader) dere ser i bakgrunnen. Deretter opp til nye runder i stampen (35 – 40 grader). Lufttemperaturen på badetidspunktet var -1 grad, så dette var for drøyt for gubben. Men familien ellers såg ut til å ha det helt topp i stampen.
Som man kan se gjenstår en del før anlegget er helt ferdig, men det kommer nok etter hvert.
