…LESEBRILLENE dersom du, som meg, kun kan se avisenes krigstyper uten briller og skal ut og shoppe. Som vordende sydenturist uten solbriller var det helt greitt at et av de store brillehusene averterte solbriller nedsatt 25% (nedsettelsesprisen var lesbar for meg), og gubben labba inn til et brillestativ.
Dette ble låst opp (det burde ha ringt en bjelle allerede da), og gubben fikk god hjelp til å finne en passende brille.
Brillen ble tatt med bort til disken, pusset og gnidd, og til sist registrert i garantiprotokollen.
Så kom straffen for ikke å ha medbragte briller til kr 60,- på nesa Prisen på solbrillene var nemlig såvidt over kr 1000,- fratrukket denn annonserte rabatten.
Hei og hå…Har man sagt A så får man si B, så her ligger brillene på stuebordet hjemme..
…med etui og det hele…Jeg har kjøpt Ray Ban briller en gang tidligere, i Katakolon av en greker. De brillene kostet kun kr 150,- og var merket Ray Ban. Men det var nok bare en turistraybanbrille som falt fra hverandre etter en måneds tid…
Jeg er godt fornøyd med mine nye solbriller, men hadde antakelig ikke kjøpt dem med mine lesebriller til kr 60,- på nesa…
Bakvendtland…
Nå får mine trønderske bloggkontakter ha meg unnskyldt, men jeg dro oppover til Stiftsstaden på tirsdag i strålende solskinn og 16 – 17 grader her i Hansastaden. På flyet ble annonsert samme vær i Trondheim. Men hva skjer ? Jo, da vi landet høljet regnet, og jeg lurte på om vi hadde snudd på veien, og landet i Bergen igjen etter et raskt væromslag.
Men nei, vi var på Vernes og det regnet. Jaja, det varte ikke lenge, så litt utpå dagen skinte sola akkurat som bestilt, og Trondheim viste seg fra sin absolutt beste side.
Fruen var på byen med gamle skolevenninner, og den historien er ikke gubben noen del i.
Det ble ingen tur til “domen” eller til Tryggvasonstatua, ei heller ble “nordre” frekventert.
Derimot byens nye ansikt, Solsiden fikk besøk av gubben. Dette er et område hvor det tidligere var et par skipsverft med Trondheim Mekaniske Verksted som det største.
Nå er her bygget leiliheter, dyre seies det og her er også kjøpesenter og restauranter. Ettersom sola varmet til tross for kjølig nordavind fant gubben seg et vannhull og “nøt” vær og omgivelser med en…
…kald pils.
Etter denne utskeielsen var ikke hånden mer skjelven enn at han fikk tatt noen bilder av restene etter den gamle virksomheten på solsiden:
Her ligger den gamle dokken, og restaurantene ligger til høyre her.
Denne krana har nok tatt noen tunge løft opp gjennom tidene.
Her er , som man ser, flere løfteredskaper, og litt i bakgrunnen kan vi ser fritidsbåtene ligge klar for sesongen….Ikke dumt med en leilighet i sjøkanten med båtplass rett utenfor, og samtidig nesten midt i byen.
Men en slik mulighet får man ikke med gubbens appanasje.
Så tilbake til innleggets tittel. Det ble ingen bakvendtlandtilværelse, for været viste seg fra sin beste side hele tiden. Det ble en fin tur til en flott by.
God pinse og 17. mai kjære bloggkontakter.
Drengen i aksjon…
Dette innlegget er dels et eksperiment, dels en liten demonstrasjon på hvordan robotgressklipperen fungerer. Til skattevesenet kan opplyses om at GARDENA ikke har sponset innlegget.
Vi har en litt ujevn gressplen, til dels mosegrodd så det var med en viss skepsis vi satte drengen i gang. Ville den forsere ujevnhetene, og ville den kunne takle gamle trerøtter. Joda, etter at vi hadde gitt ham de avgrensinger vi ønsket holder han koken fra kl 08.00 om morgenen til kl 20.00 om kvelden. Vi kan velge dager og tider vi vil at han skal slå gresset. Han må innom for å lade batteriet en gang i timen. Ellers bryr han seg ikke om litt regnvær.
En effektiv arbeidskar, med andre ord.
Her er han så i aksjon en liten stund.
Det er første gang jeg prøver å sende et videoopptak på bloggen, så jeg håper at det sklir gjennom. Gi med tilbakemelding på det. Jeg ser at bildet blir litt lited, men får prøve å justere det ved senere anledninger.
Ha en fin vårdag…
Ta meg tusen…
Foto,; Fruen
Så er det endeleg ein merkjedag
og gubben skal feira seg sjølv,
Utan storfest av noko slag,
det vert kanskje ei krukke med øl.
Tusen blogginnlegg er passert,
ein triveleg hobby for pensjonisten.
Så var han ikkje enno heilt arkivert
men hadde enno litt av skrivegnisten.
Han er ikkje nett ein rosabloggar,
botokslepper og silikonfylt pupp.
Nei, han tassar rundt i gamle klogger
etter sin eigen nasetupp.
Alt som politikarar trur at dei veit,
det undrar denne gamle gubben.
Men er no alt dei vedtek så greitt.
Han undres, der han sit på stubben.
Han sit der og beundrar slåttemaskina
som helt plenen rein for gras.
Den sparar han for plagsam angina.
Nei, moderne teknikk er jamen stas.
Tid til å skriva har pensjonisten,
og hendingar er til å vri og venda.
Etter avislesing på morgonkvisten
kan han omsnudde meldingar senda.
Nei, no gløymde han heile merkjedagen,
Han held ikkje tråden, gamleguten.
Blogginga hans fyller’kje pengepungen,
men det trur visst ikkje skattefuten.
Gubben har nokre gode kontaktar,
som gjev han dagleg inspirasjon.
Litt fleip med politiske makter
heldt bloggen i aksjon.
Tusen er passert. Vert det tusen til?
Nei, det kan han slett ikkje lova.
Hugs, gamlingar lyt av og til ta seg ei kvil,
då lyt bloggen også få sova.
05.05.2016.M-m.
I dag var han her…
…for fyrste gong i år,,,Gjøken…På tur ut etter avisa høyrde eg han borte i skogbrynet. No kan småfuglane skjelva i fjøra, for snart kjem han vel og verp i reiret deira, og då er surrogatiet i full gong. Visste de forresten at gauken har kome på den raude fuglelista, lista over truga fuglearter. Det er bl a klimaendringar og med det færre surrogatfuglar (rugefuglar) som utfordrar gjøken… Me lyt vel snart til med gaukane som med dei utryddingstruga humlene, byggja eigne reir for dei…
Jaja, visste de forresten at det er hangauken som gjel. Det står slik på nettet. I menneskeverda gjel både hannar og hoer, så der har visst me menneskje kome lenger, eller?
Google viser her eit eksemplar av sorten…Om det er ein galar eller ikkje, det veit eg ikkje. Kanskje nokon kan hjelpa meg…
Eit anna sikkert vårteikn er påske og pinseliljene i hagen…Dei er no i full bløming her ute i Øygarden…
Ja, så er båten klar for sjøsetjing. Det me no ventar på er ørlite meir vårver, litt høgare temperatur og nokre færre regnbyger…Verprofetane lover at det skal ordna seg til helga så då er det berre å smørja seg med mykje tolmod og litt solkrem og venta…
God langhgelg!
Aprilsamandrag.
April er som kjend vårmånaden med stor V…og mange av oss er oppteken av det som kjem opp av jorda denne månaden. Men trur de at politikarar og autoritetar får leva liva sine i fred denne månaden. Nei, han Raymond Johansen cruisar rundt i Oslo med ein av dei feitaste Audiane i landet, medan MDGarane i byregjeringa hans slit rundt på syklar og i den gamle SUV-en hans Rasmus Hansson. Jaja, kommunen betalar vel bompengane for han.
Ellers lyt du skunda deg om du har eit par kroner på bok og vil løyna dei i eit eller anna skatteparadis, for no trugar han Rune (Bjerke) med å låsa døra til slik forkasteleg verksemd. Forresten har han visst så dårleg oversyn over verksemda si at du greier sikkert å lura pengane dine ut gjennom ein eller annan luguber filial – her kan Luxembourg vera eit tips.
April 2016.
No som Oslo skal stengjast for biler
har «Kong Raymond» slege til.
I sin Audi A8 sit han og smiler,
skit i miljøet, køyrer med stil.
Han Rasmus sin SUV lyt tena dei grøne,
det går for seint på sykkel, må skjøne.
Har du nokre kroner på bok
og ikkje vil skatta for det,
men fylla opp di lommebok
finn du sikkert løysinga i DNB.
Dei sender deg til eit skatteparadis,
så då kan du unna deg eit millionærglis.
Skiskyting handlar om å råka blink;
Kløppar på ski lyt ein også vera.
Der har sanneleg Bjørndalen vore flink,
medaljegrossist med heider og æra.
Så råka han blinken enno ein gong,
så no gjeld partnarskap og babysong.
Så prøver dei «store» seg att
å løyna idrotten sine pengekranar.
Men ministeren som har vore ute ei vinternatt
vil sjekka pampane sine pengevanar.
Ho kravde klårt.: «Pengane på bordet»
og pampane ikkje anna torde.
Skattefuten har sett det, dette året.
Det er plenty pengar i oss gamle.
No les han ivrig blogginnlegga våre,
om me kan reklameinntekter samle.
Nei, etter eit liv i glede og kav
er inntekta no, appanasje frå NAV.
Partia er ferdig med landsmøta sine.
Svulstige metaforer og beisk retorikk.
Nedrakking på alle dei hine.
Det er visst det som er dagens politikk.
Kva skal stakkars stemmekveget velja
når alle har den beste vara å selja.
30.04.2016.M-m.
Ha ein fin 1. mai…
Her er…
…den flotte skulen i Hardanger kor eg starta mi utdanning for ørten år sidan, Øystese Statsrealskule, sidan utvida til gymnas.
Ein flott og god skule kor bygdeungdom fekk ei toårig realskuleutdanning, og kor den einskilde, i tillegg til ei solid grunnutdanning fekk ei bratt læringskurve i utviklinga frå born til ungdom. Hybelliv og ansvar for seg sjølv, sin økonomi og oppfølgjing av skulearbeidet var eit personleg ansvar, og det gjekk veldig bra for dei aller fleste.
Som hybelbuar langt heimifrå som 15 -16 åring var det ikkje berre å springa heim til foreldra om noko butta i mot. Nei, ein fekk rota set ut or utfordringane sjølv.
Her var det ikkje å liggja seg heime om dagen ikkje var heilt god, og leksene vart jamnleg etterprøvd så det var ikkje lett å lura seg unna…For eigen del, og eg har sikkert dei fleste av medelevane med meg, var dette to flotte år me vil bera med oss minnet om resten av liv
Skulebygninga vår ligg lengst til høgre. Den er borte no.
Kvifor skriv eg så om dette i dag. Jau, eg ser at skuledirektøren i Hordaland no vil leggja ned 11 videregåande skular i fylket, og dei fleste ligg ute i distrikta. Me har for mange, meiner han, og då kan me driva meir effektivt med å samla skuletilbodet.
Blant dei nedleggjingstruga skulane fins også den som synte best resultat i landet siste året, og gjennomgåande er desse skulane blant dei beste.. Eg har vel i mitt enkle tankespinn tenkt at det gode må me for all del ta vare på., og då vert det i mitt enkle hovud heilt feil å ta bort skular som fungerer. Eg kan også nemna at elevfråfallet ved desse skulane ligg langt under fråfallet på meir sentrale stader.
Me snakkar sikkert økonomiinnsparingar ved dette kuttforslaget, og kanskje er det nett økonomi som er hovudgrunnen. Men ærleg tala, har me ikkje i dette rike landet råd til å gje dei unge den beste utdanninga når den påviseleg ligg i distrikta. Er me verkjeleg no vorte så dauvblinde at me korkje ser eller høyrer kor resultata er best, og kor kundane (elevane) har det beste læringsutbytet?
Eg lyt spørja meg sjølv om dette er ein ny omdreiing av sentraliseringsskruen som herjar i landet vårt for tida, og i denne samanhangen, utan skråblikk til læringsmiljø og læringsutbyte som skuleministeren er så oppteken av.
Nei, dette innlegget vart visst alt for langt, men eg meiner at det er av stor verdi å behalda distriktsskulane som fungerer så bra. Det gjev, i tillegg til god læringsutvikling for dei unge, også ei god samfunnsutvikling og sikring av distrikta våre.
Øystese Gymnast står heldigvis ikkje på kuttlista til skulebyråkratane, og eg vonar at skulane som står på denne lista framleis vil få fungera vidare som dei utdannings – og – kulturinstitusjonane dei har vore.
Gårsdagens første trimtur…
Det gjelder å holde skrotten noenlunde gående, og behovet for det tiltar med årene. i alle fall føles det slik.
Da var jo dagen i går ideell for slik aktivitet, litt kjølig, men sola varmet godt uten av tilskuddet av dopamin føltes påtrengende. Vel, nok om det.
Turen gikk til Alvøen og i nærområdet der.
Stedet er kanskje mest kjent for papirfabrikken som som produserte spesialpapiret til våre pengesedler.
Alvøen papirfabrikk produserte papir til våre pengesedler fram til 1981. I tillegg til dette ble produsert ymse høykvalitetspapir, bl a finere skrivepapir. Dagens unge jenter og gutter går nok glipp av opplevelsen av heite ord skrevet på silkepapir fra Alvøen papirfabrikk…I dag er det en SMS-melding som gjelder.
I bakgrunnen ser vi en rekke hvite hus. Det er arbeiderboliger som ble bygget på slutten av 1800-tallet.
Nok om det. Ser vi utover skimtes såvidt skipsleia til Bergen, og helt der ute finner vi en annen attraksjon for stedet, nemlig…
…Håkonshella.
Stedet er utvilsomt mest kjent som et merkested for Håkon den gode. Det sies at han ble født der i år 920, og at han døde på samme sted i år 960 etter slaget ved Fitjar. Dette slaget var slutten på en langvarig konflikt om herredømme over Norge, og Håkons motstandere var sønnene etter Erik Blodøks. Bare navnet indikerer at ufred måtte komme.
Håkon den gode ble gravlagt på kongsgarden Seim i Hordaland.
Her går veien inn til Alvøen hovedgård som har vært, og er fam Fasmers residens. Denne familien drev fabrikken og andre aktiviteter på stedet.
I dag en en del av bygningsmassen museum.
Baksiden av hovedbygningen og lysthuset dukker også opp på min trimtur
Det stilige lysthuset som er plasert midt i hagen fortjener litt ekstra oppmerksomhet.
Freden har ikke alltid hersket her. Under siste krig var her nok mye tysk aktivitet, i form av overvåking av skipsleia til Bergen som ligger like utenfor. Dette er en rest fra den tidsepoken.
En litt mer fredelig avslutning på min times trimtur må bli et bilde av Fasmers eiendom i vårlig sol og stillhet.
Siden overskriften på dagens var “første trimtur” må jeg tilføye at dagen også innbød til en kveldstur i andre omgivelser.
No dabbar det av…
…med blogginga. Det er omtrent halvert dei to – tre siste åra. Rosabloggarane vert borte og går over til andre mediaformer, seiest det. No er det visst berre mammabloggarar og folk mellom 30 og femti som er att. Ja, og så ein gamal gubbe som prøver å halda knollen slik nokolunde “fit for fight”.
No skal det visst vera instagram, twitter og fjesboka som er “i skotet”.
Ettersom både gubben og bloggkulturen no ser ut til å vera utdaterte, kan det vel hende at han lyt finna seg andre fora for å halda toppboksen i slag, og då er visst sjakkspelet in for tida.
Jaja, i den digitale verda skjer ting fortare enn eit gamalt hovud heilt får med seg. No vert den månadlege appanasjen meld oss over data. Godt at ein er pensjonist og har god tid til å leita fram informasjonen om kva NAV tilgodeser lønnskontoen vår med. Men leitinga er stort sett ikkje bryet verd, for overraskinga over beløpet riv oss ikkje ned av stolen. Det viktigaste er at VIPPS, den 20. kvar månad, renn det inn pengar på kontoen.
Nei, klaga skal me ikkje.
Om me skal klaga over den kalde våren er eg ikkje sikker på. Det er vel heller slik at me i iveren etter å sjå vårteikna og byrja med hagearbeidet har gløymt at april førre året også hadde sine frostnetter.
Men sikre vårteikn ser me kvar dag. I dag i 9-tida seig dette vårteiknet (CS Brittannia?) inn mot Bergen…Det vert nok mange tungemål å høyra rundt på Fisketorget i dag, godt oppblanda med lukt av asiatiske matrettar frå salsbodene.
Ha ein fin norsk vårdag…
Best å trene…
…minst en time hver dag. Dette står å lese i dagens Bergens Tidende. Det er sikkert riktig rent vitenskapelig, men hva gjør det med oss latsabber som vær og vindavhengige sleper oss over dørstokkmila de dagene vi ser toppen av Ulriken og temperaturen ser ut for å nærme seg ti grader…
Oss som, endelig hadde kommet oss ut på vår halvtimestur som vi faktisk følte gjorde godt hver gang, og det kunne bli tre fire ganger i uka.
Da dagens overskrift i avisa lyser mot oss faller motivasjonen, og dørstokken kan bare passeres med en 15-meters lift. Det er jo ingen helsegevinst med disse 30-minutters turene. Vi kan like godt sitte i godstolen er følelsen vi sitter igjen med etter å ha pløyet gjennom halve avisartikkelen..
Helt på slutten av den lange avisartikkelen kommer så trøsten og inspirasjonen…Når professor i fysiologi Jostein Hallen seier at -“det å gå fra å trene null til å trene litt gir den største effekten”, faller dørstokken tilbake på plass for meg, og jeg kan fortsatt nyte mine halvtimesturer i forvisning om at godsolen er et dårligere tilbud.
Professoren sier også at de rolige og moderate turene gir god effekt. Det er altså ikke nødvendig å frembringe hestelukten av treningstøyet etter en liten trimtur for å få helseeffekt.
Min bønn til overskriftsprodusentene er at man prøver å lange overskrifter som motiverer oss bort fra godstolen for så å bevege oss mer, og at selv småturer gir stor helsemessig effekt.
Hva med.: “Ta en liten tur, la godstolen få hvile i dag”.
