Google
.
..at jeg skulle skrive noe om vår terrorist, og kanskje burde jeg latt det være. Men når nå staten har blitt saksøkt og dømt for inhuman oppbevaring av en person som har tatt livet av 77 mennesker og skadet nesten 100, og samtidig har rammet kanskje tusenvis pårørende er det noe som mer enn skurrer i hodet til denne gamle gubben.
Denne personen skal presumptivt sitte i fengsel livet ut. Selvsagt skal han ha anledning til å prøve sin dom etter lovens gjeldende forskrifter, men han er definert som såpass farlig at hans soningsregime skal være strengt.
Men han disponerer tre rom i fengselet, og det er vel ikke akkurat en trang fengselscelle.
Vi har i hele rettsprosessen rundt terroristen fremholdt at den har vært verdig, rettferdig, og en prosess vi som nasjon kan være bekjent av…
Men når nå staten får en dom mot seg som påpeker uverdige soningsforhold for terroristen er det grunn til å reflektere litt. Ettersom nær sagt en hel nasjon kjenner dommen som et slag i ansiktet og føler at den rokker ved rettssikerhetsfølelsen vi alle har, må vi kunne stille spørsmål om lov og lovtolkning dekker dette saksforholdet.
La gå med at terroristen kanskje bør slippe vindu mellom seg og besøkende, unødvendige nakenseanser, og kanskje få noe samkvem med andre fanger, men her ligger nok grundige sikkerhetsvurderinger til grunn.
At staten skal bli dømt for inhuman behandling av terroristen virker absurd og langt utenfor folks sin rettsfølelse.
Saken blir sikkert anket så det blir spennende å se sluttresultatet. Jeg håper inderlig at det vil samsvare bedre med folks rettferdighetssans…Hvis ikke blir politikerne nødt til å ta en titt på lovverket og føre det mer i samsvar med folks rettsfølelse. Vi må ikke utvikle et dumsnilt lovverk mot forbrytere her i landet.
Ut over det er jeg redd for at vi kan forvente mer rettsforfølgelse fra denne terroristen, vi har kanskje gitt ham blod på tann….
