I går la eg planar om å laga eit lite innlegg om vårjanmdøgeret som eg meiner me har i dag, men så høyrde eg meteorologen nemna at det var i går – ja, då vart gamlingen forvirra. Men eg vil halda på at me er inne i tidsskiljet i dag, altså den eine, av to dager i året då dag og natt er like lange.
Om veret ser eg at det seiest at slik det er i dag i Midt – og – Nordnoreg skal det verta jonsok (24. juni). Dersom denne spådomen stemmer også for Vestlandet vert det skodde og regn her på jonsokafta, og det kan stemma bra, for dei er heller lett å telja dei “aftene” eg har opplevd med klårver.
Elles rabla eg ned nokre ord og tankar om dette tidsskiftet.
Vårjamndøger.
I dag er ein gamal merkjedag,
me vender vinteren ryggen,
og helsar våren høgt goddag.
Snart vaknar flåga og myggen.
Vårjamndøger er her no.
Natt og dag er like långe.
Du ser naturen rundt deg gro,
og krokusen, vårens konge.
Vadmålbroka kan du kasta,
vårhabitten finn du fram.
Snart ute av påskefasta,
ta deg då ein vårleg dram.
Finn fram spade, grev og rive.
Samla rasket og brenn bråten.
Nyt spirande plantar som er i live,
så kan du byrja vårpuss på båten.
Kanskje du også ein våryr dag
vitjar eit fargerikt hagesenter.
Der vel du deg plantar av alle slag,
som du heim til hagen din henter.
Skjora er også for lengst i gong,
samlar kvister til sitt rugehus.
Ho skvatrar ut sin småhåse song.
samstundes som ho ertar han pus.
Jau, våren er komen, lit på det.
Til helga skrur du klokka fram,
og vintertida du no forlet,
sumaren vinkar med brask og bram.
20.03.2012.M-m.














