Den måtte selvsagt komme fra en av de to fremste kamphanene i denne valgkampen… Jens og Erna.
Vi har jo registrert under hele valgkampen at Jens har hamret på at det bare er rot og kaos på borgerlig side. Slik fortsatte han også under partiulederdebatten i går. Da var det at Erna repliserte kontant.: “Det er i hodet til Jens det er kaos!”
Jeg får følge opp Gretes beskrivelse av dagens vær, og her er værsituasjonen akkurat nå. Dessverre er ikke mitt kamera godt nok for de helt detaljerte regnbilder, men et inntrykk gir nok bildene. Stakkars hagemøbler, de har vel snart gjort sitt for denne sesongen. Til og med fruens blomster bøyer hodene under tyngden av regnvannet. Her er egentlig nok vann fra før, men vårherre er i det gavmilde hjørnet idag. Så her fosser det. Godt å ha et tett hus…
Dette påsto i alle fall guiden vi hadde på turen til Nordkapp.
Nils Somby som hadde sin reinsflokk på sommerbeite på Magerøya var også etablert med en souvenirbutikk på Nordkapp-platået. Han var nok et yndet fotoobjekt for nysgjerringde turister. Hans kone hadde ansvaret for butikken hvor jeg gikk til anskaffelse av en samekniv som jeg ønsket meg. Her var kniven 30 – 40% billigere enn i mer sentrale souvenirbutikker. Hvordan kvaliteten er, vet jeg ikke, men den duger godt hengende på veggen. På turen til Nordkapp traff i på enkelte reinflokker, men det er ikke lett å fotografere fra bussvinduet. Dette skal være en liten familie. Tåka låg dessverre ganske tjukk da vi vi var oppe på selve platået, men ved et tidligere besøk hadde vi maxvær, men slik kan det være her oppe. I dette juvet ned mot sjøen kan dere se hvor tjukk tåka var.
Men frokostbuffeten på hotellet der oppe var det ingenting å si på. Visste dere forresten at det finnes en eksotisk brudesuite på toppen av hotellet med panoramautsokt omtrent 360 grader? Hva utsikten skal være godt for for de nygifte er jeg ikke sikker på, men litt tid til å kikke på omgivelsene kan det kanskje bli mellom slagene.
Nei vi sitter ikke på Skarven med en halvliter i dag. Nei, nå har vi kommer til Kirkenes og her er det en del å finne på, men liggetiden avskjærer oss fra de store ekspedisjoner. Vi tar en arrangert tur opp til—- —russegrensa. Der var det stort sett en veibom og noen vaktbrakker å se. Det var derfor ikke særlig fristende krysse grenselinja. Dersom vi hadde gjort det ville vi definitivt ikke ha rukket tilbake til båten i tide! Imidlertid fikk gubben tatt et selvportrett i grenseområdet, og selv ikke skyggen våget seg over grenselinja. AS Sydvaranger gruver har etterlatt seg store steinfjell etter gruvedriften som ennå er i gang. Sikkert et godt bidrag til fortsatt virksomhet og bosetting i Kirkenes. Et artig og visstnok prisbelønnet resultat av gruvedrifta er dette originale busskuret som er en 14 tonns grabb. Voksne saker.. Selvsagt har også rallaren fått sin velfortjente statue oppe ved Bjørnevatn. Her ligger Finnmarken og venter på oss.
Vi ble liggende noen timer i Tromsø, en by jeg liker meg godt i. Vi benyttet oppholdet til å vandre litt rundt i gatene. Her var bl a rigget opp en ølhall i anledning en høstfestival. Jo, de kan det der oppe. Vi fant et roligere sted innomhus til å nyte vår halvliter. Er dere kjent på dette stedet? Byens vakre bibliotek låg vakkert til midt i byen. Ishavskatedralen kan nytes fra mange vinkler. Her er linselusa i aktivitet. På veien nedover til Bergen var vi på en midnattskonsert i Ishavskatedralen. Det ble en stemningsfylt kunstopplevelse med dyktige unge kunstnere. Orgelet var ikke i bruk under konserten, var vakkert integrert i kirkerommet.
Da en av våre nevøer kom med en uimotståelig invitasjon på lørdag har jeg sett meg nødt til å bryte av hutigruteturen en dag. Ennskjønt, i mangel av flotte solnedganger her på vestlandet i helga ser jeg meg nødt til ta med en fra Finnmarkskysten.
Så tilbake til vår nevø og invitasjonen. Han hadde hatt to garn i sjøen i håp om å få en torskemiddag, men fisk ble det ikke. Derimot mengder av krabbe som sikkert ga sine utfordringer å få ut av garna, men ca 35 ble da kokt tilslutt og etter sortering kunne festen begynne,. Som dere ser er her rikelig for fire personer, og—
– når det hele toppes med kaffe og konjakk av edel sort, ja – hva kan man mer forlange??
I Bodø var der tilbud om RIB-tur til Saltstraumen, en tur som skulle inneholde fart og spenning – riktig noe for oss ungdommer. Vi ble behørig påkledd flytedress, varmelue, briller, votter og flytevest, alt pluss minus et par nummer i størrelse i forhold til oss. Så bar det avgårde i 45 knops (ca 70 km/t) fart mot målet, Saltstraumen. Jeg kan love at det gikk unna. På veien ble vi vist noen fantastiske bergformasjoner. Dette var nesten verd hele turen. Vi fikk nok en forklaring på hvordan fjellet ble formet slik, men hvem husker det.
I alle fall ble dette turens høydepunkt for Saltstraumen ble en nedtur da den låg helt død da vi var der, for flo/fjære stadiet var slik at der var ingen vanngjennomstrømming. Jeg følte meg litt lurt der, for dette visste nok arrangørene lenge før vi entret RIB-ene. Det hjalp lite at vi fikk vite at presten Elias Blix var fødd på en av naboøyene, og at vi fikk deklamert deler av en av hans berømte sanger, “Å eg veit meg eit land—“.
Høyrt om trettiseks-komma-ni? Jaglands kabinettspørsmål til oss? Han laut for talemålet sitt svi og frå leiarstolen kasta loss. No har han vore ute med lauskjeften att, spådd bekmørk raudgrøn valvakenatt.
Høgre har lagt ut eit «saftig» agn. Meir betaling for å vøla på kroppen. Skal dette koma skatteletta til gangn, eller har dei?kje lyst å nå styringstoppen? Nei, slike utspel kan dei leggja vekk, elles vil me veljarar gje dei ein smekk.
Jens øver seg som drosjekusk. Skal dette verta jobben hans etter valet. I ei næring som er kjend for skattesnusk? Er responsen for dårleg på valflesksalet? Nei, Jens vil nok halda i eit anna ratt, med styring på oljepengar og skatt.
Favorittemnet hans Jens, formueskatten. Dei raudgrøne sitt store skremslemantra. Her auser dei over oss iskaldt vatn; med skattelette vil solidaritetsbåten kantra. Men dei blågrøne parerer då fort. Kva med fatigdomen som dei raudgrøne lova bort?
Så har han Jens hengt seg opp i leiarstil. Han krev meir enn vit for å vera bas. Det er ikkje nok å vera fanastril, og pynta seg med skarre-r og anna stas. Nei, du lyt høyra til inste oslo-klanen og ha drukke den sterkaste Møller-tranen.
U-hjelpsbudsjettet får stadig meir plass. No skjøner eg at det har sin grunn. Minister og pamp vil ha Business-class, og møta sitt vertskap utkvild og sunn. Me andre lyt reisa på Monkey-class, utan champagne og silkemadrass.
Stadig formanast me om alkoholen, snautt nok kan me våga vin til maten. Me bør ikkje kjenna rus i «bolen», men det gjeld ikkje for matgilda i staten. Her auser dei på med årgangsvin, medan me sit som skjemde «fyllesvin». 31.08.2013.M-m.
Så går turen videre nordover i smult farvann og i godt vær. I dag blir det litt øyhopping. Rødøyløva hviler i godværet. Hvor er vi??. Jo på vei til Bodø. Vi nærmer oss Bodø og har Fugløya rett forut. I alle fall tror jeg at dette er fugløya. Vi turistene har utstyret i orden. Fotoapparat og kikkert er viktige navigasjons og dokumentasjonshjelpemidler. I fjellveggen på denne øya skal en tysker ha firt seg ned og hogd ut konturene av en stor engel. Det med tyskeren må vel tas med en klype salt, men kan dere se noe som ligner her. Hvis dere ikke får øye på engelen må evt royale bekjentskaper konsulteres. Gubben leiter etter engelbildet. Masse spennende fjellformasjoner. – før vi legger til kai i Bodø, men mer om det senere.
De første dagene av rundturen med hurtigruta var ikke værmessig det helt store, men da det klarnet opp ble det full klaff resten av turen. MS Finnmarken ble båten vi valgte på rundturen sammen med et vennepar. De som har reist med hurtigruta vet at båtene holder høy standard. Det samme gjelder forøvrig maten ombord. Med buffet til frokost og lunch etterfulgt av en treretters middag skal en passe seg godt om ikke beltereima stanser et par hull lenger ute etter 11 dager ombord. Så var det været da – de to første dagene. Et bilde av tåka og disen innover mot Geiranger. Men fossen Friaren bruste i all sin skrud, det var i alle fall nok vann til å holde liv i den. Vi var ikke aleine der inne i fjorden. UNION hotell viser seg fram i ettermiddagsdisen. Nå er vel ingen i tvil om hvor vi er. En underlig hvit farkost med fen master har tatt havn her. Skyssbåten til Munkholmen er også i aktivitet til tross for litt lurvete vær. Men så er vi i Rørvik, og da lysner det til tross for at vi er langt på kveld. Vi øyner solnedgangen bak byen, og sol ble det praktisk talt hele resten av turen.