Alle har vi våre yndlingssteder. Kallen har godstolen, kona har hagen og katten har en av vinduspostene. Etter inntak av dagens første Whiskas-måltid er det full fart opp i vindusposten for å skaffe seg et overblikk over omgivelsene.. Her passer Maja på om andre katter truer hennes enemerker. Hunder er også “non grata” i Majas nervær, så de må passe seg om de skulle komme for nær. Ellers er Maja en snill gammel (16 år) katt som inntar gubbens godstol så snart han forlater den, og da er den opptatt resten av dagen.
En bytur i flott høstvær kan være et godt alternativ for en pensjonist, og det ble da også hovedaktiviteten i går. Dessverre har jeg ikke bilder fra besøket på Kunstmuseet med verker av Munch, Astrup, J.C Dahl etc. Der kan dere ta turen selv om dere er på disse kanter. Imidlertid har jeg noen bilder fra turen gjennom byen og fra Matbørsen. Først litt fin grafittikunst på østveggen til Sentralbadet. så hele veggen I serien veggbilder er dette vestveggen på Den Nationale Scene hvor dere kan se Bjørnson marsjere med faste skritt med nye frimodige ytringer. Høsten er kommet og sommerens planterester skal fjernes fra parken. Spaden og hakken er lagt bort til fordel for en mekanisert løsning. Måtte også ha med et bilde av den flotte fontenen i Lille Lungegårdsvannet. Så til Matbørsen hvor noen fortærte en ganske solid sandwich. Gubben hadde en velsmakende Thai-suppe. mens Siski falt mest i smak hos den unge generasjonen. The Fox kom vi heller ikke utenom. Her hadde en gruppe tegnspråkstudenter en artig forestilling midt på Torgalmenningen.
Denne månaden har politikken stort sett handla om regjeringsforhandlingar, orsak sonderingar. I går var denne prosessen over og dei fire partia framsto alle som samstemde og rosande over alt dei var samde om. Likevel kunne dei ikkje sitja i same regjering. Jaja, kanskje like greitt, for det gjekk jo ikkje så godt for småpartia som var med i Jens si regjering. Me får ynskja Erna lukke til og vona at ho vil sleppa å setja til livs for mange av desse— Eg er ikkje sikker på om kamelkjøt er ei delikatesse – i alle fall ikkje med skinnet på. Så nokre rimtankar om prosessen me har våre vitne til…
September2013.
Stortingsvalet er endeleg over, dei blågrå skal ta over makta. Vil dei halda alt kva dei lover, og vert dei samde om styringspakta? Her lyt nok sveljast kamelar og elefantar, me vonar at styringslysten ikkje vantar.
Ikkje så mykje å skriva om, Men valet gav då eit nytt resultat. Ein firerbande sit på eit rom og prøver å realisera folkets mandat. Vert dei samde om ein felles politikk, eller endar det opp med krangel og polemikk?
Dei byrja fyrst å eta kamelar, men laut snart over på elefantar. Kvar vart det av dei store valløftejuvelar, løftene frå våre stortingsrepresentantar? Kor gildt kunne dei hatt det i løvehola om pressa ikkje stadig på valløfta gnåla.
Endeleg steig kvitrøyken ut or pipa, smilande kom dei med løysinga si. Dei skamroste kvarandre opp til ripa, men firepartistyret vart ein utopi. Trass i semje, ros og breie smil, vart Trine og Knut Arild utan statsrådsbil.
Så lyt eg nemna Jens sitt valkampmantra? «Skattelette gjev dei rike meir sølv». Men kva hende då båten hans kantra? Jau, då fremjar han skatteletten sjølv. Ikkje berre vil han letta på skatten, arveavgifta gøymer han i same hatten. 30.09.2013.M-m.
Mannskoret LJOM fra Askøy tok oss øygardsstriler i går ettermiddag med på en flott musikalsk tur i sjøen og havets tegn. Forestillingen ble avholdt i Øygarden Kulturhus, Rong. Et meget variert program startet med “De brede seil” for så å minne oss om Jakob Sandes Daniel Davidsson og videre om “Gamle dampen”. Vi fikk også med Skomværvalsen samt en fiskerlåt og oljeeventyret som også i høyeste grad preger oss her ute i havgapet. “Den norske sjømann” avsluttet forestillingen på en verdig og flott måte. Midt i programmet fikk vi også en påmennelse om den maritime innsatsen under siste verdenskrig hvor vi fikk et videointervju med Wilhelm Haarkestad som flyktet til Shetland og deltok senere i konvoivirksomheten til han på slutten av krigen ble torpedert ved Grønland. Han var tilstede på konserten og fikk sin hyllest av forsamlingen. Det ble en flott konsertopplevelse profesjonelt framført og elegant ledet av den alltid velforberedte og velformulerte Terje Bøe. I tillegg til Mannskoret deltok også elever ved Rong barneskole og Øygardskoret.
Takk for en flott konsertopplevelse PS. Kaffen og vaflene i pausen smakte fortreffelig.
I dag viser jeg bare noen random bilder fra rundturen vår og starter med et bilde av båt og venner ved og på kai i Tromsø. Ei flott skute… Vi kan heller ikke klage på utvalget under lunch-buffeten. Jeg sliter ennå med ettervirkningene (kiloene) etter den. Mye flott kunst på veggene både av kjente og mindre kjente kunsknere… Vakre solnedganger var til nytelse på turen… Så er vi i Henningsvær… Mer Henningsvær… Så et par solnedganger i Lofoten… Flott, ikke sant? Hvor mange broer vi passerte på turen vet jeg ikke, men det var ikke få… Så passerer vi polarsirkelen for sydgående. Fjellet Hestmannen i bakgrunnen…
Har du lagt på sjukehus og gått gjennom ein større operasjon har du nok opplevd at du får lite å drikke i oppvakningsfasen. Denne opplevinga hadde gubben som eg skreiv eit lite rim om. Google.
Sparekniven.
Ein gubbe vart lagd inn på sjukehus. og her vart han raka for hår og lus. Oppskåren og lappa saman tilslutt. Dette var verre enn han hadde «trutt».
Av bilder fra rundturen med hurtigruta? Det hjelper ikke. Jeg kommer til å legge inn et par steder til før jeg gir meg. Den gamle kirken er vakker selv om ikke bakgrunnen er noe særlig. Her voktes inngangen til Vardøhus festning, et vakkert forsvarsmonument. Våpenarsenalet er truende og tallrikt, om enn noe utgått på dato. En guidet tur på området anbefales. Her finner man øyas eneste tre som omhyggelig pakkes inn hver vinter. For å live opp på “fargeløse” fasader fikk en grafittikunstner fritt spillerom til å live opp litt. Her er et av resultatene. Her er et annet eksempel på hans arbeide. Takk for denne gang Vardø…
Ettersom det nå er høsten og mange av mine bloggkontakter er så aktive på bær og soppfronten fant jeg ut at en tur i terrenget kunne kombineres med bærplukking, og da er det stort sett bare tyttebær som gjelder nå så sent. I tidligere tider fantes her nesten ikke bær da sauer nyttiggjorde seg stort sett alt som vokste i skog og mark på den tida.
På turen i går fikk jeg da ca 1,5 liter bær i plastposen. Disse måtte tørkes og renses før videre foredling kunne finne sted. Rensingen går heldigvis raskt når bærene er håndplukket, og røringen kunne begynne, nå med hjelp av moderne teknologi. Av 1,5 l bær blir det ikke så mange syltetøyglass, men her blir da en smak til enkelte kjøttmiddager ut over høsten og vinteren.
På rundturen vår med hurtigruta var me også to – tre timar innom Vardø, Noregs østligaste by. Det er nok ein stad som har opplevd mange omskifte frametter tida. I dag framstår byen enkelte stader som litt sliten etter at fiske og fiskeindustri går litt på tomgang. Men byen har litt av kvart å visa oss som vitjar han.
Ikkje berre desse store radarinstallasjonane som har irritert russarane i årtider. For med desse er me i stand til å fylgja med kva naboen har for seg oppe i nord.
Nei, i dag vil eg gå litt attende i tida, faktisk til 1600 – talet. Då gjekk det bokstaveleg tala for seg ei intens heksejakt oppe i Finmark, og det var helst kvinnelege “hekser” av samisk opphav det gjekk ut over. I hundreåret 1598 – 1695 vart 135 anklaga for hekseri og 91 dømde til døden. Dei fleste vart bålbrende, og det skal for det meste ha skjedd på Steilneset i Vardø.
Ein kjend fransk kunstnar, Louise Bougeois (96) som budde i New York fatta interessse for hekseprosessane og forma saman med ein arkitekt frå Sveits, Peter Zumthor, eit minnemuseum som vart bygd på Steilneset og opna av dronninga vår i 2011. Kunstnaren sjølv døydde under buggjeprosessen.
Museet/monumentet er todelt. Fyrst ein lang korridor kor alle dei avretta kvinnene få si historie og sin rettsprosess beskrive. Over kvar plakat heng ei enkel lyspære. Så går me over til ei lita glasbygning kor det står ein stol kor det stig opp ein flamme. Rundt, og over stolen heng runde speglar som reflekterar flammen frå stolen. Det er er eit utruleg sterkt symbol over avrettingsprosessane.
Her er så nokre bilete frå museet. Her ligg så museet. Dette er innsida av korridoren, og de ser navneplakatane med lyspærene som heng langs veggene. Her er skjebnen til Ingeborg Jørgensdotter beskriven. Så over til sjølve heksebrenningsprosessen, stolen med speglane.
Ei lita historie om sjølve rettsprosessen er at den anklaga kunne prova si uskuld ved å la seg kasta i sjøen. Dersom ho sokk var ho uskuldig, men om ho flaut laut ho dømast. Som de skjøner vart resultatet det same enten ho flaut eller sokk.
No kan dei endeleg pusta ut, både han Jens og ho Erna, leggja bort alt politisk krutt, og ordflaumen dei dagstøtt kverna. Då er det berre å sitja og venta kva maktstolar folket vil dei skal henta.
Han Karl har grumla frå pipa på veggen, der sit han og skit i sitt eige hus. No er han den mest irriterande kleggjen, som elskar sitt utslitne vengjesus. Beklagar Karl, di tid er over. No gjeld dei unges politiske lover.
Småpartia sit og bit sine negler, og voner dei kjem over grensa. Kanskje dei rett mot båene sigler, og ut av tinget heilt vert reinsa. Ingen har våga seg på sponheimvarianten. Han hoppa høgt, men fall utafor kanten. 08.09.2013.M-m.
