Sinnataggen eller -?-?


Lånt fra Vigeland og GOOGLE.

Har dere hørt om kreditttilsynet, eller finanstilsynet som det visstnok skal hete nå. De som i går slo til med å foreslå og heve kontantbeløpet ved boligkjøp til15% av boligens verdi. Dette mener de visst skal være med på å redusere prispresset på boligmarkedet, i tillegg til at det skal kunne redusere boligspekulasjon og gjeldsslaveri.
Tja, kanskje noe i det, men hva da med unge boligsøkende som får redusert sine muligheter til å komme inn på boligmarkedet ?

I dag har så det samme tilsynet slått til igjen. Nå vil de ha bort pengene fra betalingsmarkedet. De vil legge så høye gebyrer på uttak i bankautomater at vi ikke ser oss råd til å ta ut kontanter.
Og jeg som hele tiden har trodd at det med gebyrbelastning var en forretningside for bankene – ikke for dem som skal ha tilsyn med dem.
Nei, nå får de pinadø gje seg og la oss få beholde det lille av pengene vi har bruk for i det daglige uten å skulle straffes ekstra for det. Vi lever fremdeles i et samfunn hvor penger som betalingsmiddel er helt kurant og nødvendig. Min påstand er at vi stort sett i en kombinasjon av kontantbruk og kortbruk forvalter “vårt pund” på en fornuftig måte, og at en overgang fra kontantbruk til kortbruk må skje på en naturlig og fornuftig måte. Ikke slik det er nå at i valget mellom gulrot og pisk er det pisken, altså gebyret, som oftest blir tatt fram.

Jeg kunne gjerne også eksemplifisert med overgangsstønaden politikerne ga oss for å gå over fra bensin dieselbiler, for nå å sette det hele i revers. Det skal få ligge i dag, men kanske kommer en ny dose på et senere tidspunkt.

Nei, i dag som vi er velsignet med en strålende gullkule på himmelen og med sommertemperatur på bakken blir det nok en tur til byen mellom de sju fjell. Kanskje noen inntrykk fra den i morgen.
Da får Sylvfest Lomheim rett.: “Vi er på vei inn i en verden av nettblottere.”
Ha en strålende dag.

Ouvertyre.

Jeg fikk slik god respons på mitt blogginnlegg i går så jeg vil bare avslutningsvis takke dere alle for interessen og samtidig vise til en dikter som i direkte ordelag ga oss meldinger om hvordan diktatorregimet fungerte og hvordan vi alle burde forholde oss vis a vis dette regimet, nemlig;

Arnulf Øverland.
Han gikk uredd inn i kampen mot nazismen og fikk betale for det med internering i Sachsenhausen. Han ble vitne til grusomhetene og registrerte hvor liten sjanse fangene hadde til å slippe levende ut. Det skal også være han som kom med ordene “Veien til friheten går gjennom skorsteinen”. Grotesk, men sikkert også rett for storparten av fangene.

Øverland er en av mine favorittdiktere og jeg vil her gi dere et lite utdrag av et av hans mest kjente dikt fra tiden før og under krigen, “Du må ikke sove”. Her både tukter han og gir oss råd.


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme;
Du har ikke lov til å gå der og glemme.

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!
—–
Diktet er også dagsaktuelt hvis vi henleder oppmerksomheten på tragiske hendelse som foregår fjern og nær i religionens og rasismenes vold.

Nok om dette. Jeg følte bare at mitt innlegg i går måtte få en litt aktuell avslutning.

I morgen vil jeg prøve å være enda mer aktuell og prate litt om en av snakkisene nå om dagen. Hva tror dere det kan være?

Hurtigruta.


Her er er MS Nordnorge som nå i nesten en uke har satt TV-Norge på hodet som kulisse for et flott TV-program som over “halve” Norge har vært innom og sett.
Vi har fått med oss hele kysten fra Bergen til Kirkenes, store deler av turen i strålende sommersol. Ja, til og med midnattsolen har beæret oss med sitt tilstedeværende.
Og så folkelivet da med småbåtengasjement langs hele ruten, og yrende folkeliv med musikalske innslag på alle stoppestedene.
Jeg glemmer heller ikke reportasjer og kunstneriske innslag underveis på båten.
Har vi fått øynene opp for at det finnes et engasjert og levende Norge utenfor de store byene ?
Har politikerne våre fått med seg at kystbefolkningen bryr seg, og er stolt av sine hjemsteder og sin egenart ?
Har de samme politikerne som prater distriktspolitikk fått med seg at det har en verdi å komme forbi pratestadiet og legge forhold til rette for at det fortsatt skal være mulig å leve i vårt langstrakte land ?
En kan sannelig bli nasjonalromantisk av svakere visuelle virkemiddel enn det den siste ukes hurtigrutereise har gitt oss, men dette har vært “en høidare”, uten tvil.

Noen vil kanskje si at dette var i overkant reklame for hurtigruta, og at programmet til sine tide var kjedelig. Ti de første vil jeg si at dersom det har gitt denne riksveisforbindelsen et lite løft, så er det et vel fortjent tiltak som også vil være god distriktspolitikk.
Til de som kanskje mener at programmet til tider har vært kjedelig vil jeg si at AV-knappen forhåpentligvis er tilgjengelig. De er ellers i mindretall, for over halvparten av landets befolkning har vært innom programmet.

Så langt, vel blåst NRK.

Som et apropos kan jeg nevne at vi har vært på cruise med Nordnorge nedover Europa til Madeira, en annen fantastisk sjøreise med en flott båt.

Her er vi i Las Palmas.


STASI-fengslet.

På turen til Berlin hadde turoperatøren (TIDE) et utfluktstilbud hver dag. Disse tilbudene var såpass interessante, og guiden var så kunnskapsrik at vi deltok på alle utfluktene. I dag vil jeg så ta mine lesere med på en utflukt til STASI-fengslet.
Dette fengslet var fra 1945 en oppsamlingsplass for personer som russerne senere sendte til sine egne fangeleirer i Russland. Fra en gang på 50-tallet overtok østtyskerne selv fengslet og benyttet det selv for sine egne opposisjonelle.
Selve fengslet og området rundt var et slags ingenmannsland, uten navn og uten tilgang for andre enn ansatte og deres familier som bodde i leirområdet. Selv fangene skulle ikke vite hvor de var havnet.

Vi fikk en meget personlig og fin omvisning av en tidligere fange, Mike, som selv hadde sittet i fengslet i 9 år, fra han var 15 til han var 24 år. I de senere år har han lært seg norsk for egen maskin, og hadde vært i Norge flere ganger.

Her er hovedinngangen til fengslet. Det ser ut som en vanlig fabrikkbygning, men det er på utsiden.

Her er Mike som viste oss rundt. Han ble først arrestert for å ha slått ned en STASI-tilhenger som hadde sextrakassert en medelev ved skolen han gikk. Senere ble han igjen arrestert, og han satt inne i 6-7 år uten å vite hvorfor.

Et dårlig bilde av en celle på ca 3x3m hvor det satt opptil 6 fanger. Her var bare en trebrisk som eneste møbel.

Her er en noe “oppgradert” versjon av en celle.

Utspekulerte torturmetoder var i bruk. Dette er et vanndråpetorturinstrument. Vi fikk også se ørsmå celler som lansomt ble fylt med vann mens fangen i mørket sto og ventet på drukningsdøden.
En celle var fullstendig lyd og lysisolert, og her kunne en fange måtte sitte i opptil 14 dager, men da var han også mentalt hinsides denne verden.
Mike kunne fortelle at mannen som utviklet og iverksatte torturen i fengslet var psykiater og nevrolog, og at han fremdeles praktiserer fritt i Berlin. “Men” som Mike sa, “Jeg vet hva han heter, og jeg vet hvor han bor,og det vet han at jeg vet!”.

Dette ser ut for å være en luksuscelle, MEN. Fangene var helt isolert. De fikk aldri se de andre fangene, ei heller snakke med dem. De eneste Mike fikk veksle noen ord med på de årene han satt var forhørslederen og fangevokterne. Kan dere tenke dere en verre tortur?
Jeg viser ikke bilde av luftegården for det var en 4x4m betonginnhegning hvor fangene fikk en halv time hver dag solen skinte, eller fangevokteren fant det for godt å ta dem ut, selvsagt en for en.

Igjen et litt dårlig bilde, men dette viser en celle i en fangebil, ca 0,7×0,7m. Her ble fangene kjørt rundt i Berlin i 7- 8 timer etter pågripelse. Transporten foregikk i stummende mørke, og fangene skulle tro at de ble ført lange veier, derfor ante de ikke at de fremdeles var i Berlin da transporten stoppet..

Tilslutt et bilde fra hoveinngangen igjen. Oppe til høyre kan et av vakttårnene skimtes.

Dette fengslet ble først åpnet etter at Muren falt i 1989, og man driver nå å restaurerer anlegget med tanke på å minne verden om bestialitetene og absurditetene som har foregått nær oss, og som foregår mange steder i verden også i dag.
Mike avsluttet historien om seg selv med å si at han ble løslatt 3 uker etter Murens fall, fullstendig uvitende om hva som hadde skjedd. Og som han sa, “Jeg la planer om å flykte til Vesttyskland 14 dager etter at muren hadde falt”.

Dette ble et langt innlegg, men jeg kunne ha skrevet mye mer. Ha en fin dag.


29.mar.2011


I dag blir det ikke noen stor bloggdag for meg. Imidlertid vil jeg dele dette bildet med dere. Det er sendt fra min venn Tore. Det to på bildet har tydeligvis funnet både vennskapet og roen.

For meg står tre timer leksehjelp for tur. Det innebærer at fire voksne tar i mot ca 30 femte- til sjuendeklassinger
De tilbys et sted til å gjøre hjemmeleksene sine hvor de kan få støtte og hjelp fra både medelever og oss som er der for å hjelpe. Litt mat får de også ifm lekseøkta som varer to til tre timer.
Det hele foregår i Røde Kors regi i trygge omgivelser for barna.

Ha en fin dag kjære medbloggere!

Minnenes melodi::??!!


Langs Lekafjorden en sommerkveld.

I dag, når det høljer og blåser her vest, kan det være greit å minne seg selv og andre om at det sannsynligvis kommer lysere og lettere tider tibake. Ja, selv om vår flinke miljøminister stadig vekk, og påpasselig, minner oss om at vi må forvente våtere, villere og farligere vær i tiden fremover.
Jeg skal ikke bestride det , men i mine minner bakover i tid står minnene om uværsriene hos oss bra framme i minnet. Vi hadde ikke media den gangen som tutet oss ørene fulle om katastrofer og kalamiteter som skjedde rundt oss, og bra var kanskje det.
Nå føler jeg at jeg blir dradd inn i et sug av informasjon hvor dosene ligger langt i overkant av mine fatteevner.

Et eksempel: Ifm atomulykken i Japan ble det for noen dager siden slått opp en måling av det radioaktive nivået i Tokyo som man antydet var høyt. Dagen etter kom en måling for osloområdet som viste at nivået der for samme dagen der var høyere enn i Tokyo!
Dette ikke sagt for å bagatelllisere ulykken i Japan, men heller for å vise at medias krisemaksimeringer er noe en bør ta med en STOR klype salt!

Bildet viser forøvrig at vi har god grunn til å håpe en ny vår og en ny sommer. Ha en fin dag.

Fjernadopsjon..

Dette er Verdens Barn

Verdens Barn har formidling av internasjonale adopsjoner som hovedformål. Verdens Barn bygger sitt arbeid med adopsjon på en helhetlig tenkning. Adopsjon skal bare skje når det er til barnets beste.

Verdens Barn har et særlig ansvar for å drive kortsiktig og langsiktig hjelpearbeid på et humanitært grunnlag, rettet mot vanskeligstilte barn og familier i våre samarbeidsland. Målet med hjelpearbeidet er å styrke barns mulighet til en positiv oppvekst og utvikling.


I dag vil jeg formidle noen ord om fjernadopsjon. En hel del humanitære organisasjoner driver denne virksomheten i dag, og vi kom med for ca 10 år siden.  Vi valgte organisasjonen Verdens Barn og føler oss trygge på at de forvalter innsendte midler på en god måte.
Bakgrunnen var at vi såg for oss at vi for en billig penge kanskje kunne gjøre en forskjell for et menneske i en underpriviligert del av verden. For en innsats på under kr 2000,- pr år er vi med på å sikre et udannelsesgrunnlag for et barn.
Vi har i løpet av de ti årene støttet to barn fra India. Felles for bakgrunnen deres er at de kommer fra svært fattige hjem hvor mora understøtter familien så godt hun kan mens faren drukner sine sorger i akohol.
En årlig rapport gir oss en kort info om utviklingen på skole og i familieliv, og det gir oss for så vidt en viss garanti for at våre penger komme dit de er tenkt.

Hvordan har det så gått ?
Den første fjernadopterte hadde vi i fem – seks år, men der var livssituasjonen slik at det ble så som så med skolegangen, og til slutt droppet hun ut av skolen. Vi kan da bare tenke oss til hvordan det går med henne, men vi kan håpe at hun har fått et minimumsgrunnlag som kan hjelpe henne videre.
Nå har vi en gutt fra samme vanskelige miljø. Han ser ut til å jobbe med skolen og har fine resultater hittil. Her får vi bare krysse fingrene og håpe at vi har vært med på å gjøre en forskjell for ham videre i livet.

Til slutt noen ord til de som vi har hørt si, hvorfor skal enkelte få sjansen mens den store massen fremdeles vil slite “i gjørma”. Jeg som enkeltperson kan kanskje hjelpe en eller to, skal jeg da unnlate å gjøre det pga skjebnen til alle de andre? Det blir helt feil i mitt hode.

Til politikerne
Bruk heller U-hjelpen til målrettede tiltak mot barn og unge der det er politisk og praktisk mulig. Heller det enn å feite opp korrupte regimer og politikere i de diktatorstyrte landene rundt i verden.

Undikken kan nyttast til mangt!

Overskrift i BT i dag.

Som sagt. Ein kan finna mangt og mykje der – utan å strekkja det for langt !

Ha ein fin sundag.

Dagens CO2-oppstøt.

Jeg har vel tidligere vært innom emnet, men nå har man så smått prøvd å starte en avisdebatt om elektrifiseringen av våre olje -. og – gassplatformer og konsekvensene av denne politikken.

Problemstilling.: Våre politikere har vedtatt en gradvis nedtrapping av CO2-utslippene.

Tiltak.: Et tiltak er å kjøpe kvoter eksempelvis når du skal ut å fly.
Vet noen hva disse pengene går til?
Videre blir det utslippsrestriksjoner for transport, fyring etc, her kan sikkert endel gjøres for å spare klimaet.. Her skulle pelletsovnene bli et godt alternativ – for dem som er i stand til å finne noen leverandører av dette brenselet.
Et av de store poengene er så at hele sokkelen skal elektrifiseres, dvs at de fleste plattformer skal få sin strøm fra fastlandet.

Gjennomføring.: For å gjennomføre dette må det, for det første legges sjøkabler fra fastlandet ut til anleggene i Nordsjøen. I parentes blir vel kabelen i Hardangerfjorden for en lillebror å regne. Så må det fremskaffes linjekapasitet på land for å føre tilstrekkelige mengder kraft til disse kablene.
Hvem må betale for denne infrastrukturen?
Når så dette er gjort og plattformen er forurensingsfri kan man produsere olje og gass til kontinenetet. Der vil de så brenne gassen, også den vi kunne ha brukt til å produsere strøm på selve produksjonsplatformen.
Hvor er den globale miljøgevinsten?
Mye av elektrisiteten som skal ut på plattformen må kjøpes fra våre naboland, fra Sveriges atomkraftverk og kullkraftverk i Danmark, ja kanskje til og med fra gasskraftverkene i Tyskland, mens vi opplever ultrahøye priser i kalde vintermåneder.
Forurensende kullkraftverk vil bli stengt, er politikernes mantra. Er det realistisk å regne med det ettersom Europa stadig har økende kraftbehov.

Hvem betaler gildet? Jo, det er du og jeg. Kabling og lave vannmagasiner fører til høyere strømpriser. Det vi ser er at kraftselskap og stat håver inn milliardbeløp. Staten alene tar etter sigende inn over 20 MRD bare i år.

Har noen hørt at skattetrykket ikke skulle øke i denne stortingsperioden. Jeg har hørt det opptil flere ganger. Ja, unntaket er visst den økende skatten for en stor del av oss pensjonister. Unnskyld, skatteøkningen kommer visst over strøm-regningen også.

Takk for meg.