Fjernadopsjon..

Dette er Verdens Barn

Verdens Barn har formidling av internasjonale adopsjoner som hovedformål. Verdens Barn bygger sitt arbeid med adopsjon på en helhetlig tenkning. Adopsjon skal bare skje når det er til barnets beste.

Verdens Barn har et særlig ansvar for å drive kortsiktig og langsiktig hjelpearbeid på et humanitært grunnlag, rettet mot vanskeligstilte barn og familier i våre samarbeidsland. Målet med hjelpearbeidet er å styrke barns mulighet til en positiv oppvekst og utvikling.


I dag vil jeg formidle noen ord om fjernadopsjon. En hel del humanitære organisasjoner driver denne virksomheten i dag, og vi kom med for ca 10 år siden.  Vi valgte organisasjonen Verdens Barn og føler oss trygge på at de forvalter innsendte midler på en god måte.
Bakgrunnen var at vi såg for oss at vi for en billig penge kanskje kunne gjøre en forskjell for et menneske i en underpriviligert del av verden. For en innsats på under kr 2000,- pr år er vi med på å sikre et udannelsesgrunnlag for et barn.
Vi har i løpet av de ti årene støttet to barn fra India. Felles for bakgrunnen deres er at de kommer fra svært fattige hjem hvor mora understøtter familien så godt hun kan mens faren drukner sine sorger i akohol.
En årlig rapport gir oss en kort info om utviklingen på skole og i familieliv, og det gir oss for så vidt en viss garanti for at våre penger komme dit de er tenkt.

Hvordan har det så gått ?
Den første fjernadopterte hadde vi i fem – seks år, men der var livssituasjonen slik at det ble så som så med skolegangen, og til slutt droppet hun ut av skolen. Vi kan da bare tenke oss til hvordan det går med henne, men vi kan håpe at hun har fått et minimumsgrunnlag som kan hjelpe henne videre.
Nå har vi en gutt fra samme vanskelige miljø. Han ser ut til å jobbe med skolen og har fine resultater hittil. Her får vi bare krysse fingrene og håpe at vi har vært med på å gjøre en forskjell for ham videre i livet.

Til slutt noen ord til de som vi har hørt si, hvorfor skal enkelte få sjansen mens den store massen fremdeles vil slite “i gjørma”. Jeg som enkeltperson kan kanskje hjelpe en eller to, skal jeg da unnlate å gjøre det pga skjebnen til alle de andre? Det blir helt feil i mitt hode.

Til politikerne
Bruk heller U-hjelpen til målrettede tiltak mot barn og unge der det er politisk og praktisk mulig. Heller det enn å feite opp korrupte regimer og politikere i de diktatorstyrte landene rundt i verden.

6 kommentarer
    1. Man må jo hjelpe der man kan 🙂 Å hjelpe et barn ut av elendigheten er jo tross alt et barn mindre i elendighet.
      Vi er faddere gjennom Plan-Norge, vi har hatt 3 på det meste, men nå er det bare den første jenta igjen, hjelpen går til hele hennes landsby i Colombia, men vi skriver brev og utveksler bilder med henne 🙂 de andre to er ute av systemet av diverse grunner, håper det går bra med dem.

    2. Grete:Vi har ikke direkte kontakt med fadderbarnet. Vår kontakt er årlige rapporter, men det er for så vidt ok for oss. Det viktigste er at vårt bidrag kommer fram.

    3. Ja det er viktig å hjelpe der man kan!
      Jeg er også – som Grete – fadder gjennom Plan Norge og har vært fadder for en gutt i Sudan de siste 6 årene.
      Det jeg liker så godt med Plan er jo nettopp det at man korresponderer med et speiselt barn, selv om midlene fra meg – sammen med mangre andre – går til lokalsamfunnet deres til hjelp både på rent vann, skolegang og annet som gangner dem alle sammen.
      Vi får også denne årlige rapporten sammen med et eller flere bilder av barnet – gjerne sammen med søsken eller andre familiemedlemmer.
      Synes det er kjempekoselig hver gang det kommer brev fra ham i posten. 🙂

    4. Vi støtter SOS barnebyer…har “kontakt” med ei flott jente i El Salvador, får bilder og brev, og syns det er viktig for vår sønn (som er enebarn) å vise at vi bryr oss om de som har det vanskelig…han har et spesielt forhold til denne jenta…det setter tilværelsen litt i perspektiv. Vet ikke hvilken organisasjon som kommer best ut når det gjelder “uavkortede midler”, noe må selvsagt gå til administrasjon.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg