Foto.: BT.

Nathan snart syv år. Født i Norge, gått i barnehagen og har begynt på skolen her. Snakker “kav bergenser” og har alle sine kamerater her. Har foreldre som har bodd her i ti år, hatt fast jobb her helt til arbeidstillatelsen ble inndradd ved årsskiftet.
De skal tilbake til Etiopia og til et usikkert og for Nathan et helt fremmed liv. Er dette en menneskeverdig og raus behandling av mennesker som av ulike grunner har kommet hit, og som staten har somlet så lenge med å sende tilbake at de nå er fullintegrert i vårt samfunn og nyttige samfunnsborgere.
I Amelie-saken, for de som husker den, ble det hevdet at dersom hun fikk bli i landet ville det skape presendes og vi ville få et rush av liknende saker. Hva har skjedd? Så vidt jeg vet har det ikke kommet noen i Amelies kjølvann.
Selv om vi har ca 400 papirløse barn her i landet tror jeg ikke at det heller denne gangen vil komme noe rush. Jeg vil tro at Norge har plass til, ja til og med behov for alle de 400 med foreldre om det skulle være aktuelt å gi alle oppholdstillatelse.

Jeg appelerer derfor til deg Jens som snakker så mye om raushet, vis raushet i praksis og la Nathan og hans likesinnede få bli her.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Heimlaus.

Du kom til i verdas rikaste land,
du bad ikkje om å få koma.
Med røter frå redsle og ørkensand,
dei søkte ei tryggare råma.
Dei søkte eit betre liv for sine,
i eit land utan fatigdom og pine.

Du leikte deg gjennom dei fyrste åra,
fekk vener og vart ein fullnorsk gut.
Lite kjende du foreldra si tåra
og redsle for å verta send ut.
Eit liv i Noreg fekk de ikkje starte,
så stort var ikkje det norske hjarte.

Du starta glad på din skuledag,
skjøna ikke foreldra si sut.
Me skulle ikke lenger få vera i lag,
norsk hjartelag sendte dykk ut.
Ein framand fugl måtte sendast bort,
eit pennestrøk, så var det gjort.

Du skal til eit land du aldri har sett,
og ut til eit folk du ikkje kjenner.
Du veit snautt om du får eta deg mett,
og der har du heller ingen venner.
Får dette barnet eit verdig liv,
i diktaturet med ufred og kiv?

Me sit att med ei gullskjei i munnen,
medan andre lyt tyggja på stein.
Då smakte maten litt beiskt i grunnen,
det hjelpte ikke at kveldssola skein.
Hjelp denne heimlause guten.
La han ikkje bli sendt bort av futen.
28.01.2012.M-m.

Ja, så er vi igang igjen. Med hva ? Jo, med nedslankingen etter jula. Vi rekker kanskje et par kilo før neste jul setter inn!

Januar 2012.

Jule ? og ? nyttårsståket er over,
fleire kilo er lagt til vekta.
Etter å ha tømt alle bordets gåver,
vert det lågkarbo på heile slekta.
Straks skin februarmånen gul.
Det er berre 11 månader til neste jul.

Spellemannsprisen er delt ut no,
Han vart skjemd av ein vitsegjøk.
Når Plumbo oppe på scena sto,
og avreiv ein heller dårleg spøk.
Aviser og media gjekk amok;
Plumbo vart sett  i ein skammekrok.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Så var han Giske ute med kjeften
dansken sku?ikkje få kjøpa opp TV-2.
Mangla han heilt den politiske teften,
då freistnaden hans ramla rett i do.
Han nytta nachspiel og SMS
i utøvinga av sitt politiske press.

Sume slit med truverdet sitt.
Ein politisjef laut gå med sorg og tåre.
Ho let ordet sitt flyta for fritt,
og avdekte løyndomane våre.
Det enda med at ho laut gå
om etatens truverde skulle bestå.

Gubben i huset har bytt ut to tenner,
dei er erstatta med flott porselen.
No glisar han breitt til slekt og venner
og tykkjer sjølv han er vorten pen.
Eit gode for ein som er gamal og grå;
Reservedelar er enno å få.
20.01.2012.M-m.

Jeg har av og til skrevet endel om leksehjelp her på bloggen. Røde kors har for tiden en kampanje for fremming av denne aktiviteten samt verving av støttepersonel.

Bilde.: BT.

Bergens Tidene var, i forrige uke på besøk på en av skolene hvor vi driver med leksehjelpen,  og i dag kom en artikkel om aktiviteten vår i avisen.
På bildet hjelper gubben en ungdomsskoleelev med bøying av nynorske verb.  Vi prøver å dekke alle fagene elevene har på skolen. Det positive er at elevene er gjennomgående meget lærevillige og oppmerksomme, samt at de er ivrige på ta kontakt når det er noe de vi ha utdypet nærmere.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Det er viktig å si at enkelte ganger er det nok at vi sitter ved siden av eleven – her tror jeg at behovet for trygg voksenkontakt også eksponerer seg i leksehjelpsaktiviteten.

Jeg har tidligere tatt opp temaet leksehjelp. Det er en aktivitet som jeg har deltatt i over de 6 -7 siste åra. Jeg har deltatt to ganger pr uke og to tre timer hver gang.
Aktiviteten går ut på å tilrettelegge et sted å være, samt å kunne assistere med leksearbeide for elever i grunn – og ungdomsskole. Elevene jobber mest i grupper og det medfører at de hjelper hverandre. Vi som er støttepersonell “trør til” når de trenger hjelp. Lekseøkta går over ca to timer, og elevene får også frukt og en matbit.
Dette er en gratis aktivitet drevet av Røde Kors og på Askøy har vi ca 250 elever fra 6 skoler inne i opplegget. Røde Kors har samme aktiviteten i flere land og bykommuner.

Jeg måtte dessverre, av helsemessige grunner, kaste inn håndkledet sist høst, men sa meg villig til å gå inn som vikar ved behov. I går fikk jeg så anledning til å delta igjen. Det ble en uhyre positiv opplevelse for meg og forhåpentligvis for de elevene jeg rakk å hjelpe. På den ungdomsskolen jeg var møtte det nesten 60 elever og vi var 8 støttespillere inkl kjøkkenpersonell. Møtet med ungdommen var utelukkende positivt. og jeg opplevde interesserte og takknemlige elever.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

En utfordring denne frivillige leksehjelpsordningen har er å rekruttere støttepersonell. Her vil pensjonister kunne være en viktig ressurs. Det synes bare så vanskelig å få dem ut av godstolen – så her har vi en oppgave.
Jeg vil imidlertid si til dere, enten dere er pensjonister eller ikke, skulle det flagges behov for støttepersonell til leksehjelpsaktiviteter i ditt distrikt så bør dere vurdere å melde dere til tjeneste, dersom dere har anledning.
De unge kommer ofte hjem fra skolen til et tomt hus, og vi gir dem et godt og nyttig alternativ inntil foreldrene kommer hjem fra jobben.

Ha en fin dag.

Exit 2011.

Det er på tide å ta farvel,
og pakke ned det forgangne år.
Et år med mye styr og sprell
men mest av alt med vonde sår.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Starten var jubel og glede;
et ski-vm i seiersrus.
og hele landet var tilstede
på medaljefest med jubelbrus.

Så slo terroren ned hos oss,
tok syttiseks uskyldige  liv.
Ungdom villig til å sloss
med idealisme og initiativ.

Deres stemmer stoppet brått
av en brutal terrorist.
Og ennå har vi ikke forstått
hvorfor det endte så tragisk og trist.

Bak gleden kan tragedien lure,
bak engasjementet også sorg.
Vi må stå mot terrordiktaturet,
og bygge vår nye tillitsborg.

En høst med storm og uver kom,
infrastruktur ble lagt i grus.
Folk sin hverdag ble helt snudd om,
og mange gråt foran nedblåste hus.

Husk at vi bor i et åpent land,
det gjelder å stå opp for hverandre.
Støtt oppunder en fallen mann,
og husk, fellesskap kan forandre.
29.12.2011.M.m.

Et godt nyttår til alle mine blogglesere og venner!

Gubben hadde kommet med bokønske som julegavetips, og bokgavene strømmet inn.
Her var krim, og det har jeg stor sans for på regntunge vinterkvelder.
Så fikk jeg to vakre bøker om Hurtigruta, om leida nordover og stoppestedene. Jeg vil påstå at en av disse bøkene er must dersom man planlegger en rundtur.
Den siste boka, Mørkets rike, er kanskje den mest interessante. Den handler om livet i Nord-Korea, fortalt av folk som har hoppet av fra regimet. Livet der fortoner seg helt absurd, og man blir sittende igjen med tanker om hva som får folk til å godta den umenneskeligheten  de blir utsatt for.
Visste dere forresten at “den store guden” anbefaler at kvinner ikke gifter seg før de er 28 år og menn før de er 30 år. Vet dere og hva en anbefaling betyr i Nord-Korea?!?!
Boka er jo ekstra aktuell nå som de begraver ett av sine overmennesker, Kim Jung Il.

Ha en fin dag.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Nå har vi, i snart 14 dager,  hatt kontinuerlig storm, regn og torden, og det hele har toppet seg med to – tre orkanbyger. Dette har satt igang ødeleggelser her på Vestlandet som vi knapt kunne tenke oss var mulig.

Trær som knakk som fyrstikker over hus, over biler og over strømnettet vårt. Dette har medført at titusenvis har vært uten strøm i dagevis. Telenettet har vært nede, og fremdeles – etter 60 timer – er det over 5000 som er uten kontakt med omverden.

Så er det alle jordrasene som har oppstått etter det massive regnværet vi har hatt. Folk har tapt sine hus og/eller fått ødelagt sin levevei (jordbruket).

Hva kan man så gjøre når ødeleggelsene herjer, og en ikke kan få meddelt seg til omverden fordi strømmen er borte, telefonen er død og bilen stoppes av et ras nede i veien. Såvel de skadelidte som evt bergingspersonell sitter i den samme fellen. Infrastrukturen er ute av drift, og dermed fungerer ikke nødrutinene i vårt sårbare samfunn.

La meg med en gang si, rednings – og rydde personell står klar til å gjøre en innsats, men hva hjelper det når det viktigste hjelpemidlet – infrastrukturen ikke virker.
Det er først og fremst viktig at strømnettet vårt er oppe og går, og her har selvsagt nettleverandørene et ansvar – ikke for å være usårbar overfor et dommedagsvær, men for å hogge brede nok skogsgater slik at trær ikke ramler ned på linjene – bedre dimensjonering av kraftmastene er også deres ansvar.
Så skal selvsagt det flotte mobilnettet vårt tåle at strømmen forsvinner. Har de ikke hørt om batteribackup og nødaggregat der i gården. Det man får høre fra den kanten er at en slik backup vil koste en milliard. Ja, tenk – det er under 10% av overskuddet i 2010, som – etter sigende – var på 14 mrd. Ja, bunnlinja er viktig, vet dere, i alle fall vet bedriftene å snakke om det.
For å sikre  basiskommunikasjonen ved slike store hendelser må en gå til anskaffelse av satelitttelefoner på strategiske steder i kommunene for å sikre nødkommunikasjonen.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Etterpåklokskap, seier dere ? Nei, bedre sikring av strømtilførsel og kommunikasjon må være overordnet bunnlinja i regnskapet og statens higen etter å håve inn avgifter på basistjenestene våre. Forresten så er det vel vi brukere som sikrer bunnlinja til statsbedriftene i alle fall

Jeg håper inderlig at siste ukenes stormnetter og hendelser tidligere i år nå kan åpne både politiske, byråkratiske og økonomiske øyne for verdien av å oppretthgolde god beredsskap – OG SÅ GJØRE NOE MED DET.

Lykke til!!

I går var eg på ei litt spesiell boklansering på Herdla Museum. Dette boksleppet er såpass spesielt at det kanskje ikke er av interesse for mange. Likevel vil eg skriva nokre ord om hendinga, for den skulen som er beskriven i boka er nok ganske unik i skulehistorisk samanhang.

Det gjeld Herdla Internatframhaldsskule (1946 – 1966).

Denne skulen er ein forløpar til ungdomsskulen me kjenner i dag. Det var frivilleg tilbod om eit 8. skuleår som bygde på folkeskulen, men hadde engelsk, sløyd og husstell som obligatoriske fag.
Dei to tre fyrste åra var skulen rundt på bygdene alt etter søkjarar og lærarkapasitet.
Men, det vart snart klårt at skulen burde ha ein fast stad, og ettersom gamle Herdla kommune var  ein øykommune gjorde kommunikasjonsvanskar det nødvendig å etablera skulen som ein internatskule.
Herdla, som var kommunesenteret, var heile krigstida tyskokkupert og her låg ein av Vestlandets største flyplassar. Det førte til at det var bygd opp store brakkekompleks og desse var veleigna til internat og klasserom for den nye framhaldsskulen.
Det er hevda å vera den fyrste internatframhaldsskulen i landet, og hit strøymde 14-åringane til. Det var nok ei krevjande skuleform både for foreldre, born og skule, men dei 20 åra skulen var driven gjekk utan alvorlege uhell av noko slag.
Me budde på tremannsrom og arbeidsoppgåvene, i tillegg til skulen var, bl a å hogga ved og fyra i ovnane, både på romma og i klasserommet. Reinhaldet på romma var også den einskildes ansvar. Elevane sto for kjøring av maten frå den lokale kjøpmennen.
Dagsrutinen var, Opp kl 08.00, frukost, skule 09.00 – 14.30, middag kl 18.00 og i seng seinast kl 22.00.
Eg gjekk sjølv på denne skulen og ser attende på det skuleåret med glede. Me lærte utruleg mykje, ikkje minst av praktiske ting, og eg trur at året gav oss ein god basis for det vidare livet vårt.
Til sist må eg seia at Herdla var ein lutfattig kommune på den tida, og det løftet dei tok ifm etablering av framhaldsskulen må me gje dei framsynte politikarane all æra for.

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

No har katastrofa råka landet vårt att. Ikkje får me baka julekakene våre, ikkje nyttar det å slanka oss lengre, me får jamvel ikkje smørauga i julegrauten vår i år. Stakkars oss!

Det er sjølvsagt dei tomme butikkhyllene kor det vanlegvis står meierismør eg tenkjer på. Sjølv om hyllene bugnar av smør i ymse variantar er det meierismøret eller sætersmøret me lyt ha dersom ulukka ikkje skal råka oss no til jul.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Nå jaktar me alle på syndebukkar og mange er allereide utpeikte. Karbodiettane er den eine syndebukken. Så har me Tine som skal skaffa oss smøret, ja for ikkje å snakka om kua som mjølkar for lite. No har det også kome for ein dag at me sender tonnevis av ost til USA, delvis betalt av oss skattebetalarar. Mjølka denne osten er produsert av kunne vore brukt til smørproduksjon. Skandale på skandale!

Men det er godt at me har danskane. No kjem dei oss i møte i vår naud. Dei produserer smør natt og dag for å lindra våre abstinensar. Takk, kjære nabofolk.

Kva må no gjerast for å retta opp i skandalen slik at ikkje smørkatastrofen skal råka oss neste jul.

Jau, fyrst og fremst lyt me skaffa oss bistandsadvokatar og krisehjelp av ymse slag slik at me kan verta kvitt våre smørtraumer. Dinest lyt Jens setja ned eit granskingsutval, og me lyt også få ei stortingshøyring kor landbruksministeren vert sett til veggs. Media har allereide teke ansvar og syndebukkane vert snart sverta til på førstsidene.

Ja, då er me i gong att då.

Men, så las eg i dag om ein sjukepleiar som hadde vore i Sierra Leone for å hjelpa folket der. Dei strir slett ikkje med å få smør til julegrauten, kanskje ensar dei snautt den komande jula i striden sin for å finna noko å overleva på.Ho hadde jobba på eit sjukehus kor det døydde to småborn om dagen av sjukdomar som med enkle midlar kunne vore kurert.Ho kom no heim til skrika om lågkarbo og smørmangel. Ho omtalte skilnaden i levekår som ein vegg ho møtte då ho kom heim.

Eg skjønar meir og meir dei som seier at det å verta fødd i Noreg er i seg sjølv å vinna i lotto.

I den lokale andedammen, dvs kommunen er det nå satt igang en diskusjon mellom skoleadministrasjonen og de lokale FAU-ene (foreldreutvalgene) om man skal ta ut elevene på ferie utenom de ordinære ferietidsrommene, som i dag dekker vel 12 uker pr år.

Skoleadministrasjonen mener at skolerutene er overordnet foreldre og elevers ønsker og behov. De unntar da godt begrunnede behov for ekstra ferie. Bak det standpunktet ligger at en billigtur til syden ikke er argument godt nok for en ekstra ferie.

FAU-ene på sin side hevder at foreldrene har hovedansvar for ungenes undervisning, og de hevder da at de kan avgjøre om ungene har behov for ferie utenom de ordinære skoleferiene. 

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Jeg må innrømme at jeg selv unntaksvis har hatt ungene med på en ferie utenom den ordinære ferien, men det var etter samtale med den aktuelle skolen. I ettertid, og etter å ha praktisert som leksehjelper i fem år, innser jeg at ungene har behov for den skoletiden de kan få, og jeg ville ikke ha gjort det samme i dag.

Mitt standpunkt i dag er således at familiene må forholde seg til skolerutens fritidsordninger og ta feriene i ungenes ferier. Helt unntaksvis, og ved spesielle, og godt begrunnede behov, bør skolene kunne innvilge ekstra ferie.
Forskjellige bekvemmelighetshensyn må ikke gis prioritet foran ungenes behov for, og rett til læring.