No er dei i gong att…

“Gribbane i Akersgata” har fotfølgd valvinnarane i tre – fire veker no. Her har vore gissing om politikk, regjering og prioritering, og siste veka har dei gått mest berserk for å finna ut kven som skulle få ministerpostar i den nye regjeringa. Kvar vart det av spaninga og forventninga då Erna på slottsplassen presenterte den nye regjeringa ?
I går var det tid for overlevering av ID-kort og nøklar, og me registrerte dei nybakte ministarane med forventningsfulle smil fortelja i runde formuleringar kva dei ville ta tak i. Dei vart ynskte lukke til av såvel motstandarar som presse, noko gubben også kan slutta seg til.
Kva er så overskrifta i ei hovudstadsavis i dag ? Jau, sjå berre her.

No er det dei nørke fortidene til dei nybakte ministarane som skal fram i ljoset, vitjing på horehus, smugling, magi, fødselsdrama og mykje meir.
Kor langt ned skal dei grava, og kva har det med oss lesarar å gjera.
Me er interessert i politikken og resultata dei nye statsrådane etterkvart kan syna fram, ikkje kor mange av dei har som snåva seg gjennom ei, kanskje turbulent ungdomstid.

La no dei nye ministrane få sleppa å bruka energien sin på å forsvara seg mot meir eller mindre vederheftige skuldingar, og heller styra landet og gjennomføra det dei har sett seg føre.
Lukke til!

Kameltid…

Denne månaden har politikken stort sett handla om regjeringsforhandlingar, orsak sonderingar. I går var denne prosessen over og dei fire partia framsto alle som samstemde og rosande over alt dei var samde om. Likevel kunne dei ikkje sitja i same regjering. Jaja, kanskje like greitt, for det gjekk jo ikkje så godt for småpartia som var med i Jens si regjering.
Me får ynskja Erna lukke til og vona at ho vil sleppa å setja til livs for mange av desse—

Eg er ikkje sikker på om kamelkjøt er ei delikatesse – i alle fall ikkje med skinnet på.
Så nokre rimtankar om prosessen me har våre vitne til…

September  2013.

Stortingsvalet er endeleg over,
dei blågrå skal ta over makta.
Vil dei halda alt kva dei lover,
og vert dei samde om styringspakta?
Her lyt nok sveljast kamelar og elefantar,
me vonar at styringslysten ikkje vantar.

Ikkje så mykje å skriva om,
Men valet gav då eit nytt resultat.
Ein firerbande sit på eit rom
og prøver å realisera folkets mandat.
Vert dei samde om ein felles politikk,
eller endar det opp med krangel og polemikk?

Dei byrja fyrst å eta kamelar,
men laut snart over på elefantar.
Kvar vart det av dei store valløftejuvelar,
løftene frå våre stortingsrepresentantar?
Kor gildt kunne dei hatt det i løvehola
om pressa ikkje stadig på valløfta gnåla.

Endeleg steig kvitrøyken ut or pipa,
smilande kom dei med løysinga si.
Dei skamroste kvarandre opp til ripa,
men firepartistyret vart ein utopi.
Trass i semje, ros og breie smil,
vart Trine og Knut Arild utan statsrådsbil.

Så lyt eg nemna Jens sitt valkampmantra?
«Skattelette gjev dei rike meir sølv».
Men kva hende då båten hans kantra?
Jau, då fremjar han skatteletten sjølv.
Ikkje berre vil han letta på skatten,
arveavgifta gøymer han i same hatten.
30.09.2013.M-m.

Pust ut…!


Google.

Pust ut.

No kan dei endeleg pusta ut,
både han Jens og ho Erna,
leggja bort alt politisk krutt,
og ordflaumen dei dagstøtt kverna.
Då er det berre å sitja og venta
kva maktstolar folket vil dei skal henta.

Han Karl har grumla frå pipa på veggen,
der sit han og skit i sitt eige hus.
No er han den mest irriterande kleggjen,
som elskar sitt utslitne vengjesus.
Beklagar Karl, di tid er over.
No gjeld dei unges politiske lover.

Småpartia sit og bit sine negler,
og voner dei kjem over grensa.
Kanskje dei rett mot båene sigler,
og ut av tinget heilt vert reinsa.
Ingen har våga seg på sponheimvarianten.
Han hoppa høgt, men fall utafor kanten.
08.09.2013.M-m.

Partilederdebattens replikk…

Den måtte selvsagt komme fra en av de to fremste kamphanene i denne valgkampen…

Jens og Erna.

Vi har jo registrert under hele valgkampen at Jens har hamret på at det bare er rot og kaos på borgerlig side. Slik fortsatte han også under partiulederdebatten i går.
Da var det at Erna repliserte kontant.: “Det er i hodet til Jens det er kaos!”

Jaja, vi får se…

Valkampfeber, eller kva?


Google

Eg kunne ikkje dy meg, så her kjem ei høgst subjektiv attgjeving av nokre av månadens politiske sprel, eller kanskje det var spel…

August 2013.

Høyrt om trettiseks-komma-ni?
Jaglands kabinettspørsmål til oss?
Han laut for talemålet sitt svi
og frå leiarstolen kasta loss.
No har han vore ute med lauskjeften att,
spådd bekmørk raudgrøn valvakenatt.

Høgre har lagt ut eit «saftig» agn.
Meir betaling for å vøla på kroppen.
Skal dette koma skatteletta til gangn,
eller har dei?kje lyst å nå styringstoppen?
Nei, slike utspel kan dei leggja vekk,
elles vil me veljarar gje dei ein smekk.

Jens øver seg som drosjekusk.
Skal dette verta jobben hans etter valet.
I ei næring som er kjend for skattesnusk?
Er responsen for dårleg på valflesksalet?
Nei, Jens vil nok halda i eit anna ratt,
med styring på oljepengar og skatt.

Favorittemnet hans Jens, formueskatten.
Dei raudgrøne sitt store skremslemantra.
Her auser dei over oss iskaldt vatn;
med skattelette vil solidaritetsbåten kantra.
Men dei blågrøne parerer då fort.
Kva med fatigdomen som dei raudgrøne lova bort?

Så har han Jens hengt seg opp i leiarstil.
Han krev meir enn vit for å vera bas.
Det er ikkje nok å vera fanastril,
og pynta seg med skarre-r og anna stas.
Nei, du lyt høyra til inste oslo-klanen
og ha drukke den sterkaste Møller-tranen.

U-hjelpsbudsjettet får stadig meir plass.
No skjøner eg at det har sin grunn.
Minister og pamp vil ha Business-class,
og møta sitt vertskap utkvild og sunn.
Me andre lyt reisa på Monkey-class,
utan champagne og silkemadrass.

Stadig formanast me om alkoholen,
snautt nok kan me våga vin til maten.
Me bør ikkje kjenna rus i «bolen»,
men det gjeld ikkje for matgilda i staten.
Her auser dei på med årgangsvin,
medan me sit som skjemde «fyllesvin».
31.08.2013.M-m.

 

Det lakker mot…

Valkamp!


Google

Klar, ferdig, gå!!!

Er det noko mellom Høgre og Krf ?
No må de vakna i «Se og Hør».
Ute på Bømlo har dei hatt treff
der Knut slepte Erna inn si friardør.
Dette er slett ingen oppdikta spøk.
Me undrast, var det trulovingsbesøk?

Finns det då ingen mann til ho Siv
eller lyt ho kasta augo på Jens ?
Det kunne verta eit stormfullt liv,
når Jensemann brått vart bompengelens.
Nei Liv, du lyt halda deg til ho Erna
om du vil ha eit par avgifter fjerna.

Trine har fylgt i Lars sine spor,
ei flink og skarpskodd trønderjente.
Lars var kledd i for store skor
og då vart lite politisk makt å hente.
Trine har vald ein varsamare veg.
Tek ho vegen til makta meir steg for steg?

Ja, så har me Audun, Liv Signe og Jens,
ein sprikande politisk konstellasjon.
Kanskje samarbeidet ha som konsekvens
at dei augnar ein raudgrøn endestasjon.
Er folket lei den raudgrøne politikken,
og let Audun, Liv Signe og Jens i stikken?

Så startar endeleg valkampslaget,
skuldingar og skambod vil hagla tett.
Alle vil på det styrande laget,
skaffa seg politisk makt, rett og slett.
Valkamp er tidtrøyte for gamal gubbe,
som har overlevd mang ei politisk stubbe.
01.08.2013.M-m.


Junimorro…

Ettersom juni no er lagt bak oss og sumaren har fått oss til å sakka på farten kan den kanskje vera på sin plass å minna om kva dei gjer, stakkarane som aldri kan ta seg ferie.
Slike som Giske, til dømes, som har så mange “vener” å skaffa jobb at hen antakeleg ligg vaken om natta for å finna nye styrejobbar til dei.
Ja, og så skal det finnast på nye yrkestitlar i arbeidslivet. Tittelen sjømann skal visst bort no, kva som skal koma i staden hugsar eg ikkje i farta.
Så gjeld det dette hersens sjukefråværet vårt. Kan me ikkje få ha blåmandagen vår i fred, og ikkje måtta syngja “Pål sine høner” i lunchpausa på jobben for å auka trivnaden? Eg berre spør.

Inga lang regle denne gongen, men start er valkampen i gong, og då sit låtteløyen laust.

Men fyrst, god sumar.


Google.

Juni 2013.

Ja, så har han Giske prøvd seg att,
å fordela ein kremjobb til sine.
Med fleire liv enn vår gamle katt,
snakkar han det bort utan ei mine.
Det vart ingen styrejobb for ho Hild,
for no hadde han Giske vore altfor gild.

Av dei store saker i løvehola,
skal tittelen sjømann no sova.
Etter nye titlar har dei no tråla,
og dei skal no inn i navnelova.
Gjev heller heider til krigsseglarane våre,
dei er gløymt utan ei politisk tåre.

No skal sjukefråværet ned,
då må det syngjast i lunchen.
Og her lyt alle vera med.
Har nokon kikka for djupt i punchen?
Har eg no vorte spikande galen,
skal songen hjelpa på arbeidsmoralen?

Forfallet frå skulen er i full gong.
Men, her er kanskje ei botevon.
Litt meir moro, leik og song,
litt mindre fag og multiplikasjon.
Mottoet, ikkje eit kjedeleg sekund,
og eleven møter kvar dag og stund.
30.96.2013.M-m.

Jeg velger meg april…

Det var det Bjørnstjerne Bjørnson som gjorde i sitt dikt, og jeg tillater meg å referere det første verset;

Jeg velger meg april.
I det den gamle faller,
I den det ny får feste.
Det volder litt rabalder,
dog fred er ei det beste,
men at man noget vil.

Google.

Nogen har villet noe også i denne april måned, og jeg har som vanlig notert meg noen av episodene/hendelsene og prøvd å sette mine ord på dem.

 April 2013.

Skal du hogga og lø opp ved
og leggja den under eit lite tak.
Du kan slett ikkje gjera det,
utan at det vert ei byggjesak.
Titusen i gebyr  og ingen harme.
For pytt, veden gjev deg då varme.

No skal talet på sjukehussengjer ned,
medan ventelistene aukar kvar dag.
Helseministeren bortforklårer det,
han er så høg, mørk og ordhag.
Han har kontroll med sjukehusdrifta,
me lyt visst innsjå at tidene har skifta.

Vår oljeminister tøyer strikken
og tek opp arven etter bestefaren.
Medan den gamle poserte i undikken
syner ungdommen rumpa og veslekaren.
Ein skrivekåt journalist var på staden.
Og då starta den politiske balladen.

Dei raudgrøne har rista på valflesket att.
Fem hundre milliarder til nye vegar.
Alt skal sjølvsagt gjerast utan høgre skatt,
og me vert kvitt våre krøtterstegar.
Men til deg som feirer og trur på fleskefeita.
Bompengar skal valflesket heita.

Så fekk me ei finurleg sak på tampen,
ei ullen blanding av politikk og butikk.
Langt framme i vegbyggjingskampen
slumsa han det til med tvilsam etikk.
Forfordeling og tvilsam lobbyisme,
ordet for det er nepotisme.

Eg har ikkje så mykje frå vår heimlege strand
etter to veker under sumar og sol.
Medan eg nyt livet i sol og lavasand
registrerer eg utan å stikka under stol,
at gater er fulle av halvferdige hus.
Truleg etter politikkens eurorus.

Trass i krangel og kiv i andedammen
lever me i vår sutalause velstandsverd.
Langt frå den havarerte fattigprammen,
men brått kan me også sjølv vera der.
Me lyt audmjukt her oppe på øvste dekk
visa nøysemd så ikkje bobla sprekk.
30.04.2013.M-m.

 

Ansvar, kva er no det…?

Iflg. SOL.no er årdets gullkorn frå vår statsminister dette.:
“Mitt ansvar er å ta ansvar for det jeg har ansvar for.”  Kunne det blitt sagt bedre? Min anmerkning.
I alle fall inspirerte det meg til å skrible ned noen ord.

Ansvar.

Ansvar, kva er no det;
eit ord du berre spelar deg med?
eit ord du bruker som det høver,
helst i ein politisk unnamanøver?

Ansvar er visst eit innfløkt ord,
særleg på det politiske bord.
Er staben din ute av kontroll,
er ordet din mediaparasoll.

For nokon er ansvar konsekvens,
men slik er det ikkje hjå han Jens.
Som fotfolk lyt me ta hatten og gå,
men sjefen kan framleis i jobben stå.

Korleis kan dei som styrer vårt land,
vri seg unna med veivande hand.
Kva hender den feilande fotsoldat,
Jau, han lyt til NAV for å få seg mat.

Ansvar er eit merkjeleg ord
Ulikt på rik – eller fattigmanns bord.
Den rike et framles dei flottaste kaker,
vassgraut vert bydd Jørgen Hattemaker.
08.01.2012.M-m.

Mannen uten ansikt…

Er dette en kriminalroman, lurer dere kanskje på. Etter å ha lest boka sitter jeg nesten igjen med følelsen av uvirkelighet og må stadig stille meg spørsmålet om det faktisk er på denne måten dagens Russland styres.
Boken handler nemlig om Vladimir Putin, om hvordan han kom til makten og hvordan han har beholdt den nå snart gjennom tiår.

Boken, som er skrevet av Narsha Gessen, som jeg vil karakterisere som en meget dyktig journalist og en slags dissident til det russiske styresettet. Hun har innehatt redaktørjobber såvel i russisk som i utenlansdsk presse. Hun hadde forresten en opptreden i Skavlands siste program nå før jul.

Hva skriver hun så om?
Boken starter med en vurdering av Jeltsins siste år som en syk og litt alkoholisert president hvor det meste fikk flyte.
Den anonyme eks-KGB byråkraten fra St. Petersburg ble utpekt av Jeltsin som hans etterfølger, og valget av ham samt de etterfølgende valg som var preget av omfattende valgfusk er godt beskrevet.
I presidentembedet beskrives Putin som en tilbaketrukket bakspiller som bl a nedkjemper de rike oligarkene en etter en og får flere av dem fengslet uten redelige rettsprosesser. Dette resulterte bl a at Putin nå er en av verdens rikeste menn med en formue på ca 40 mrd dollars, iflg boken
Vi får en relativt veldokumentert beskrivelse av presidentens involvering under såvel skolemassakren i Tsjetsjenia som massakren i moskvateateret. Det er ikke pen lesning.
Dette er bare en liten del av beskrivelsen av russlands president.
Vi skal imidlertid ha i tankene at boken er skrevet av en kritisk journalist, som også sannsynliggjør at Putin hadde en finger med i spillet på mordene av flere andre dissidernde journalister. Imidlertid inneholder boken mange troverdige kildehenvisninger.

Jeg vil anbefale dere boken som er skrevet i en dokumentarisk tone, og dere skal ikke se bort fra at dere etter lesingen sitter igjen med noen “deja vue”- tanker fra USSR-tiden.
God lesing.