Bortkasta tid ?

Eg er vanlegvis ingen stor fan av TV-seriar, mest avdi det bind meg opp til fjernsynsruta til faste tider lengre periodar. Eg likar betre seriar kor enkeltepisodane har ein start og ei avslutning kvar gong.

Så kom krim-serien “Broen” i fjor. Den byrja eg å følgja, og eg tykte at den hadde noko i seg som vakte mi interesse, sjølv om det vart mange rollefigurar og intriger etterkvart. Serien enda likevel opp med ei løysing samstundes som avslutninga gav opning for nye seriar av same slaget.

Då den nye serien av Broen dukka opp i haust vart dette min TV-kveld 10 mandagar denne hausten, og serien held stort sett fram som i fjor med mange roller, mange intriger og eit litt pussig to-spann av etterforskarar. Det bygde seg opp ei spaning og forventing om kven og kvar forbrytaren og løysinga på gåta var.

Men, kom løysinga ? NEI! For meg slutta serien med fleire spørsmål enn då den starta. Det største spørsmålet eg laut stilla var til meg sjølv. Hadde eg verkjeleg brukt tida (10 episodar) på å ei krimhistorie som enda opp i ingenting ?

For meg framstår det i alle høve slik, og ein evt tredje episode av Broen vi i alle fall ha ein sjåar mindre.

Ha ein god dag!

Konsertopplevelse i havgapet…

Mannskoret LJOM fra Askøy tok oss øygardsstriler i går ettermiddag med på en flott musikalsk tur i sjøen og havets tegn.
Forestillingen ble avholdt i Øygarden Kulturhus, Rong.

Et meget variert program startet med “De brede seil” for så å minne oss om Jakob Sandes Daniel Davidsson og videre om “Gamle dampen”. Vi fikk også med Skomværvalsen samt en fiskerlåt og oljeeventyret som også i høyeste grad preger oss her ute i havgapet.  “Den norske sjømann” avsluttet forestillingen på en verdig og flott måte.
Midt i programmet fikk vi også en påmennelse om den maritime innsatsen under siste verdenskrig hvor vi fikk et videointervju med Wilhelm Haarkestad som flyktet til Shetland og deltok senere i konvoivirksomheten til han på slutten av krigen ble torpedert ved Grønland. Han var tilstede på konserten og fikk sin hyllest av forsamlingen.
Det ble en flott konsertopplevelse profesjonelt framført og elegant ledet av den alltid velforberedte og velformulerte Terje Bøe.
I tillegg til Mannskoret deltok også elever ved Rong barneskole og Øygardskoret.

Takk for en flott konsertopplevelse
PS. Kaffen og vaflene i pausen smakte fortreffelig.

Til lukke med dagen nynorskfolk…

I dag er det 200 år sidan han som vert kalt nynorskens far vart født.
Namnet er  Ivar Aasen, kven skulle det ellers vera.

Her finn ein han på frimerket frå 1963, mannen som starta opp som botanikar med eit herbarium med 509 plantar, og som enda opp som språkforskar og grunnleggjar av det nynorske skrift og talespråket basert på landsomfattande gransking av dialektar og ordbruk.
Som opprinneleg nynorskmann og framleis brukar av dette språket tykkjer eg at det er på sin plass å stogga opp og minnast mannen i dag. Me opplever meir og meir at språket vårt vert utvatna, særleg av engelsk. Sjå berre på jobbannonsene i avisene. Der vil du finna mange av dei på engelsk.
At me har to norske språkformer i dag har skapt og skaper diskusjonar om eit lite land som vårt bør halda seg til fleire språk og nynorsken er stadig under press. Det tykkjer eg er synd, for me er framleis mange som likar å nytta den språkforma, og personleg tykkjer eg at den gjev meg større utval av ord til å nyansera skriftspråket. 

Så attende til ei anna side av Ivar Aasen. Han sleit vist mykje med å finna seg ei kone, og det seiest om han at han fridde i hytt og pine, men alltid med negativt resultat.

Til sist, takk for at du synte oss vårt eige målføre, Ivar…

Av og til er det kjekt…

…å bo i bynært strøk og kunne få med seg noen kulturopplevelser. Imidlertid har slike en tendens til å klumpe seg sammen for vårt vedkommende, men man får ta tilbudet når det er tilgjengelig.
Denne gangen var det en lunchkonsert med tittelen “Grieg og mannen fra Hardangervidden”. Konserten var ved Bergen Filharmoniske Orkester, og var en gjennomgang av et program de skal bruke på en tur til England. Kan vi kalle det en førpremiere?
Ettesom det heter en lunchkonsert var det en enkel lunch i Grieghallens foaje rett før konserten. Her kunne man velge mellom flotte rundstykker eller fiskesuppe (vi er da i Bergen) med drikke etter ganens behov til.

Først fikk vi fire flotte stykker av Grieg med med “Dovregubbens hall” som et cresendo og en overgang til to andre komopister, Frederick Delius og Prokofiev. Alt var lette og enkle stykker som dere kan se av programmet under.
En skal være en ganske innbitt motstander av seriøs musikk for ikke å føle stemning og glede av Griegs hyllest til norsk natur og kultur gjengitt av et så stort og flott orkester. Forøvrig er de fire Griegstykkene noe av musikken til ibsenstykket Peer Gynt.

Her er konsertprogrammet hvor de to bildene i innlegget er klippet fra.

Kulturuka…

Så gjorde vi det igjen, vi gikk i teateret og såg “Et dukkehjem”. Det er vel et av H. Ibsens mest kjente og mest omtalte teaterstykker. I alle fall vekket det en heftig debatt om kvinners stilling i samfunnet da stykket ble vist for første gang i København i 1879. Her var det nok av konservative gubber som gjerne ville ta en prat med Ibsen, og stykket ble i flere kretser oppfattet som et angrep på ekteskapet.

Forsiden av programmet.
Stykket går i korthet ut på at ekteparet Torvald og Nora Helmer lever i et forhold hvor ektemannen er eksponert og hvor Nora lever som en mer eller mindre underdanig pyntedukke. Hun har imidlerrtid en gang reddet sin ektemanns liv ved hjelp av en litt tvilsom økonomisk transaksjon, og denne transaksjonen kommer etterhvert for en dag, og den forårsaker et heftig oppgjør hvor hun rømmer ut av ekteskapet for å finne seg selv. Hun ønsker å finne svar på hva ekteskap og samliv betyr, og med det som formål forlater hun mann og barn.
En kan vel lett tenke seg at dette stykket skapte furore  på slutten av 1800-tallet.
Har så stykket appell i dag, over 130 år siden det ble skrevet. Her skrives det i programmet at stykket på mange måter er identitetsøkende, og at det ut fra dette perspektivet er brennaktuelt i dag. Det kan jeg si meg enig i.
Stykket som varte i nesten tre timer over to akter hadde et meget enkelt kulisseoppsett, med nivåtrinn omtrent som et amfi, og alle skuespillerne var på scenen stort sett hele tiden. Det gjorde skuespillet mer oversiktelig og på en måte følte jeg at temaene kom klarere fram.
Et tankevekkende stykke med godt skuespilleri.

 Her ser vi den flotte teatersalen fra scenen.

Gu kor gøy…


Programforside.

Da forrige teatersjef på Den Nationale Scene, Bjarte Hjelmeland, som er en allsidig scenekunstner, satte opp sitt eget “one-man-show” på Ole Bull Scene, var det bare å skaffe seg billetter og bivåne showet hans.
I går, dagen etter premiæren, hadde vi en forrykende og flott humorforestilling hvor Bjarte spilte på store deler av sitt komiske talent. Showet var delt opp i småsketsjer hvor han tok for seg alt fra en parodi på bergensordføreren, Trude Drevland til en sjøsikkerhetsvurdering av maleriet “Brudeferden i Hardanger”. En av de siste sketsjene i showet “En gammel dame innrømmer alt” var absolutt en av toppene.
Det ble en kveld med latter og humor, og stående applaus på slutten av forestillingen.
Hele forestillingen var en passe blanding av lokal og mer generell tematikk og kan absolutt anbefales for folk fra det ganske land som måtte ta turen innom Bergen denne forvåren.
Ole Bull Scene er en tidligere kino som er omgjort til en hyggelig revysalong med alle rettigheter.
Det ble altså en hyggelig kveld for gubben og fruen og for alle i den fullsatte revysalen.
God helg

Nå durer støvsugeren…


Denne er nå i full gang inne på stua, og jeg burde vel ha dårlig samvittighet som ikke opererer den.
Men så er det slik at støvsuging bedriver jeg bare med en revolver i nakken, så da ber min snille kone om at jeg forlater arenaen når støvsuging pågår.

Men det var ikke støvsuging jeg ville fortelle om i dag som det er vintersolhverv.  Nå snur sola, og vi kan etterhvert skimte en vår og en sommer i det fjerne.
I tillegg er det Thomasmesse etter apostelen Thomas (tvileren). Han tvilte vel stort sett på det samme som mange av oss andre.

Dato for feiringen av Thomas har vært flyttet flere ganger, men jeg holder meg til dagen i dag.
Jeg tar ikke for meg den religiøse delen av denne dagen, som forøvrig også kalles Thomas fulltønne. Dette henspeiler seg selvsagt på ølbrygging og ølsmaking, og her holder vi i alle fall tradisjonen ved like, i alle fall hva gjelder drikkingen.
Jeg vil som legenden slå et slag for kjærligheten denne dagen, og da skal dagen være gunstig for søking etter ektemake. Det er en ganske omstendelig affære iflg mine gamle kilder.
Først skal du si.:
“Jeg underlegger meg St. Thomas
og han skal la meg få vite
Hvem jeg skal leve i lag med”.
Deretter skal du lese fadervåret tre ganger og så legge deg på høyre side og si.:
“Er det noen som er bestemt for meg
så kom og gi meg vin”.
Så skal du lese Ave Maria tre ganger og trosartikkelen tre ganger. Er du da heldig vil din fremtidige ektemake da komme inn døra.
Har noen av mine bloggkontakter fulgt den prosedyren ?
I så fall tviler jeg på at dere har funnet noen ektemake, men hvem vet ?

Deilig er jorden…eller ?


Google

Er det noen av mine lesere som ikke har hørt, eller kanskje sunget denne flotte julesangen. Ikke mange, vil jeg tro.
Så har de altså greidd det, Human Etisk Forbund eller noen i den kretsen, nemlig å lage en såkalt avkristnet versjon av vår kjæreste julesang, nemlig. “Deilig er jorden”.
Egentlig burde jeg vel la omtale og evt frustrasjoner over dette nye påfunnet ligge for til slutt havne i glemselens kiste hvor det helt sikkert vi havne ganske snart.
Men jeg oppfatter den avkristnede versonen av “Deilig er jorden” som en provokasjon og litt av et hån mot mot våre kristne kulturverdier og det julen står for.

Jeg innrømmer at, selv om jeg står nær HE forbunds livsanskuleser, vil jeg ta avstand fra dette julesangprosjektet. For meg vitner det om en eneste ting, nemlig fantasiløshet og mangel på kreativitet og respekt..
Jeg mener at de kristne bør få beholde de tradisjonelle sangene sine uten profane dobbeltgjengere. Så får de som bekjenner seg til andre livsformer bygge opp sine egne tradisjoner.

Hva mener dere?

Travel dag…

I dag er det to saker som dreier seg om born.
Først han som fant opp nissefanteriet, nemleg St. Niklas. Han døde den 6. des. år 345, men det er ikkje det han er kjent for.

Google.
Legenden forteller at Niklas var en ekstremt gavmild person som reddet hele sogn fra hungersnød. Ja, han betalte til og med hele medgiften for tre jomfruer som ville gifte seg.
Nederlandske protestanter tok legenden om Sinte Klaas med seg til USA hvor han ble kalt Santa Claus og her ble legenden smeltet sammen med nordiske folkretradisjoner om nissen som hadde gaver til snille barn og straffet slemme ved ikke å gi gaver til dem.
Her ble legenden også blandet sammen med guden Tors vogn som ble trukket av geitebukker, senere reinsdyr.

St Niklas er dessuten skytshelgen for landene Russland og Hellas (for det sistnevnte land har han visst gjort en dårlig jobb) og for barn, unge, ugifte jenter, advokater kjøpmenn, fiskere, apotekere, matroser, bakere, brannvesenet, fanger,  og for godt ekteskap, mot havsnød og falske anklager. Litt av ei regle!!!

Her er utallige spådommer og varsler for dagen og jeg vil bare ta med et par.
Hvis ungen er uheldig å få magesyke denne dagen skal du endevende ungen tre ganger, da er syka kurert.
Er du så uheldig at du møter et kvinnfolk når du skal ut på jakt kan du bare gå hjem med en gang, for da blir jakta mislykket.
Skal du gå tur i ukjent terreng må du ta lua på med vrangsida ut. Dersom du da går deg vill snur du bare lua, og du vil kjenne deg igjen.

Dette ble visst et såpass langt blogginnlegg at jeg får ta den andre saken senere i dag. God formiddag.

Førstereis…

Etter øredøvende respons på mine innlegg de to siste dagene drister jeg meg i dag til å skifte emne.
I går var vi nemlig på TEATER.

Forsiden av programheftet.

Stykket vi såg var skrevet av Morten Lorentsen i samarbeide med hovedrolleinnehaveren (eneste rolle) Helge Jordal.

Det handler om en meget ung gutt som rømmer fra et belastet guttehjem og tar hyre på en båt i utenriksfart. Vi får følge guttens vei gjennom verden og havnekneiper og hans forskjelligartede opplevelser på vondt og godt. Vi følger ham gjennom livet fram til alderdommen uten at jeg vil røpe mer av stykket.

Historien er til dels ganske saftig, men også følsom og engasjerende, og jeg tror at mange førstereisgutter ville nikke gjenkjennende mange ganger i løpet av forestillingen.
Helge Jordal spiller slik bare han kan det som eneste aktør i stykket. Han bringer fram smilet og latteren i lange perioder av forestillingen, samtidig som ha vet å spille på de mer følsomme strengene.

Jeg vil påstå at samtlige tilskuere hadde en max-kveld i teateret, det ble understreket med stående applaus etter forestillingen.

Altså, er dere i Bergen nå før jul eller tidlig på nyåret vil et besøk på teateret for å se “Førstereisgutt” garantert bli en god teateropplevelse.