Etter et heller heftig julebordsengasjement i et par blogger får vi roe oss litt ned før Luciafesten overtar om en ukes tid. Dagen i dag er til minne om den hellige St Barbara som skal ha levd på 300 – tallet. Det bestrides visst om hun i det hele tatt har eksistert, men legenden lever, og da får vi forholde oss til det. Google En av legendene er at hun var så vakker at faren stengte henne inn i et tårn slik at hun kunne få fred fra frierne. Senere skal hun ha blitt torturert og myrdet pga sin kristne tro.
Det var vanlig at man gjorde i stand juleklærne på denne dagen, og her er noen gode råd i den forbindelse. I Kvikne måtte man ha en treflis i munnen dersom man reparerte klærne mens de var på kroppen. I Mandal skulle man slett ikke ha klærne på når man reparerte dem. Det høres mer logisk ut. I Helgeland må du holde en kniv eller en saks i munnen dersom du må reparere klærne mens de er på barna. Hvis ikke, lærer de aldri å lese. Apropos det, kanskje vi har glemt noe i dag ettesom ungene strever så mye med norsken. Hvis en skredder på Lista misser en synål på gulvet ser han etter hvilken vei den peker. Lykken vil nemlig vende samme vei som spissen peker. Til slutt det viktigste varslet nå i disse juletider. Dere damer må ikke spinne når gubben er på bytur for det kan bringe ulykke over ham, og da kan det bli en klein julaften hva angår presang til dere.
Jaja, god Barbromesse, og kutt ut spinningen dersom gubben er på bytur i dag.
I dag er dett nemlig Klementmesse. St Clemet var den fjerde paven i Roma år (88 – 97), en gammel mann altså. Han ble kalt kirkebyggeren, og det sies at han omvendte mange fornemme damer, til ektemennenes store forbitrelse. Det kan vel være visse tegn som tyder på at denne omvendelsesprosessen inneholdt mer bearbeidelse enn den rene håndspåleggelsen. En av ektemennene sies å ha fått Klemet arrestert og forvist til Krim hvor han, etter flere håndspåleggelser og mer kirkebygging ble festet til et anker og druknet. Google. Så over til Båtsok som er dagen i dag med et anker på primstaven. Noen primstaver har en kirke denne dagen. Som dere forstår er Klemet blitt skytsengelen for sjøfolk, og Båtsok-navnet på dagen skal etter mine kilder komme fra Sunnmøre.
Gamle værvarsler skal vi jo respektere, eller i det minste håpe på – i alle fall dersom de behager oss. For dagen i dag sier spådommen at hvis det er fint vær denne dagen vil det komme en hard vinter. Ser jeg ut vinduet her, og følger spådommen, skulle det ikke være noen fare for å slite ut noen snøskuffer denne vinteren. Google. Båtene skal i det minste ligge for anker denne dagen og aller helst skal de settes på land for vinteren, så løp og gjør slippen klar og få båten opp. Igjen, når jeg ser ut vinduet og lytter til vindsuset ute er jeg glad for at min egen båt står trygt på land. God Båtsok.
I går var det teaterkveld. Etter en Cappuchino på Kafe Opera gikk turen til Den Nationale Scene og til kveldens forestilling.: Fanny og Alexander. Forsiden av programheftet til DNS.
Stykket er betraktet som en selvbiografi av Ingmar Bergmann. Den ble også den siste langfilmen IB regisserte. Bergmann var prestesønn og ble oppdradd under et meget strengt og pietistisk regime. Selv var han interessert i dukketeater og fikk som barn et lysbildeapparat hvor han kunne spille ut sine fantasier.
Teaterstykket viser motsetningene mellom det pietistiske livet i hjemmet og et motsetningens løsslupne levned, representert med de to familiene Fanny og Alexander(Ingmar B) var involvert i. Jeg kan vel røpe at pietismen måtte gå tapende ut av duellen. Stykket var nok litt Bergmannsk, krevende og med enkelte litt utfordrende roller. Men skuespillerne gjorde en flott jobb og vi kunne forlate teateret enige om at vi hadde hatt en spennende kveld.
Hva i alle dager er nå det ? Jo, dagen i dag kalles Mortensmesse og har sin opprinnelse fra en helgen St. Martin fra Tours (Frankrike) som skal ha levd på 300-tallet. Han startet iflg legenden sin karriere som krigsmann til han fikk opplevelser og drømmer som førte til at han konverterte til mer religiøse sysler. Han prøvde først å omvende sine foreldre, og han klarte å “frelse” sin mor, men faren var nok for gjenstridig. Likevel, han ble evangelist og fikk stor betydning for klosterlivet i Frankrike. Dessuten skal han han ha hatt mirakelkraft, altså en fortidens Snåsamann (med all respekt).
Så over til gåsa. Da det skulle velges biskop i Tours prøvde han av beskjedenhet å unngå dette ved å gjemme seg i en gåseflokk, men gåsene kaklet så mye rundt ham at han ble funnet, og siden valgt. Denne historien er så bakgrunnen til at folk over hele Europa spiste Mortensgås denne dagen. Dette er en tradisjon som det finnes rester av, selv i dag. Det fortelles at skåninger fremdeles holder på tradisjonen. Kanskje noen av dere kjenner tradisjonen?
Enhver helgen med respekt for elementene får værrtegn etter seg og det sies at hvis det regner denne dagen vil det regne i 50 dager! Dessuten skal resten av vinteren bli ustabil. På våre kanter er det meldt rekordnedbør i dag så vi kan visst bare glede oss! Fra Google St Martin av Tours
Ha en solfylt dag og håp på en tørr senhøst og stabil vinter.
Siden dagen i dag er den første sommerdagen skal staven snus med sommersiden ut, Sommertiden varer iht gammel tradisjon fra 14 apr til 14 okt. Dersom du har en primstav og ikke vet hva som er sommersiden vil du se et tre helt til venstre på denne detaljen. Siden med treet er sommersiden, så nå vet du det.
Ellers kan du få et værvarsel for ifm denne dagen. Dersom det faller snø denne dagen vil det komme snø syv ganger til denne våren!!
Så et par råd som det kan være greitt å forholde seg til!?!? Dette er ikke dagen å sy på. Gjør du det, kommer det mark i osten. OBS Grete!
Er du bonde må du heller ikke arbeide med noe som går rundt, som rokk, tein, slipestein eller hjul. Da vil buskapen gå rundt og surre og ikke få i seg nok mat.
Vel, dette var bare noen gode råd til bloggvenner og lesere. Ha en god dag.
Her er mannen bak storverket Peer Gynt, Henrik Ibsen. Verket ble skrevet i Italia og kom ut i 1867. Det er et av de mest kjente og spilte teaterstykker her i landet.
“Peer, du lyver”, er den første replikken i et av Ibsens storverk, Peer Gynt. Replikken kom da Peer fantaserte om sine eskapader oppe i Jotunheimen. I går kveld hadde Toralv Maurstad of Rune Alver (klaver) en god times forestilling om Peer Gynt og musikken til dette stykket. Toralv fortalte om stykket og om Peers fantasifulle virkelighet, og om hvordan han tolket figuren. Dette mikset han sammen med replikker og sekvenser for stykket, og forestillingen ble en opplevelse for undertegnede. Han “spilte” to av sekvensene i sin helhet nemlig. Bukkerittet og Aases død.
“Bukk fra toppen, bukk fra bunnen, stangedes i samme stunden” Denne scenen kommer tidlig i stykket, og levendegjør Peers frodige fantasi og virkelighetsflukt.
Toralv er jo sammen med Venche Foss nesten legendariske som Peer og Mor Aase. og scenen mor Aases død er vel udødelig, om en kan sidet slik. Her er Peer inne i sine fantasier om Soria Moria, mens han ikke vil erkjenne at moren er i ferd med å forlate denne verden. Det var en opplevelse å få disse scenene fra Toralv Maurstad.
Musikken til stykket ble først skrevet av Edvard Grieg, og Rune Alver spilte noen av stykkene bl a Solveigs sang og I dovregubbens hall. Det siste stykket syntes Grieg selv var fælt å høre på. På 60-tallet ble en ny komponist anmodet om å skrive ny musikk til skuespillet. Harald Sæverud fikk forespørselen og utførte jobben. Det ble sagt om denne musikken at Grieg nå snudde seg i graven mens Ibsen ville finne roen. Likevel, det er nok Griegs musikk til stykket som foreløpig lever. Vi fikk også eksempler på denne musikken av pianisten.
I det hele var dette en meget severdig forestilling, og skulle de to herrer turnere til mine leseres trakter med den kan den til fulle anbefales.
Den ga meg dessuten insopirasjon til å ta en ny tur til Gaalå i august for å overvære friluftsforestillingen der i Peers eget rike.
Her er mannen bak storverket Peer Gynt, Henrik Ibsen. Verket ble skrevet i Italia og kom ut i 1867. Det er et av de mest kjente og spilte teaterstykker her i landet.
“Peer, du lyver”, er den første replikken i et av Ibsens storverk, Peer Gynt. Replikken kom da Peer fantaserte om sine eskapader oppe i Jotunheimen. I går kveld hadde Toralv Maurstad of Rune Alver (klaver) en god times forestilling om Peer Gynt og musikken til dette stykket. Toralv fortalte om stykket og om Peers fantasifulle virkelighet, og om hvordan han tolket figuren. Dette mikset han sammen med replikker og sekvenser for stykket, og forestillingen ble en opplevelse for undertegnede. Han “spilte” to av sekvensene i sin helhet nemlig. Bukkerittet og Aases død.
“Bukk fra toppen, bukk fra bunnen, stangedes i samme stunden” Denne scenen kommer tidlig i stykket, og levendegjør Peers frodige fantasi og virkelighetsflukt.
Toralv er jo sammen med Venche Foss nesten legendariske som Peer og Mor Aase. og scenen mor Aases død er vel udødelig, om en kan sidet slik. Her er Peer inne i sine fantasier om Soria Moria, mens han ikke vil erkjenne at moren er i ferd med å forlate denne verden. Det var en opplevelse å få disse scenene fra Toralv Maurstad.
Musikken til stykket ble først skrevet av Edvard Grieg, og Rune Alver spilte noen av stykkene bl a Solveigs sang og I dovregubbens hall. Det siste stykket syntes Grieg selv var fælt å høre på. På 60-tallet ble en ny komponist anmodet om å skrive ny musikk til skuespillet. Harald Sæverud fikk forespørselen og utførte jobben. Det ble sagt om denne musikken at Grieg nå snudde seg i graven mens Ibsen ville finne roen. Likevel, det er nok Griegs musikk til stykket som foreløpig lever. Vi fikk også eksempler på denne musikken av pianisten.
I det hele var dette en meget severdig forestilling, og skulle de to herrer turnere til mine leseres trakter med den kan den til fulle anbefales.
Den ga meg dessuten insopirasjon til å ta en ny tur til Gaalå i august for å overvære friluftsforestillingen der i Peers eget rike.
Det er nok en statue av Olav Kyrre, Bergens grunnlegger, jeg viste dere i går. Flere av dere var i nætheten av løsningen, men det var sisselfish som traff blinken, flott!
Statuen er skapt av kunstneren Knut Steen. Han har bl a laget en statue av kong Olav. Den ville ikke osloborgerne ha, derfor ble den plassert ytterst i Sognefjorden, hvor kong Olav nå kneiser og ser ut over holmer og skjær. Minnesmerket over Olav Kyrre ble også etter vanlige bergenske viderverdigheter og krangel først plassert i 1998.
Olav Kyrre, født ca 1050, regnes som byens grunnlegger, iht wikipedia, i 1070. Han var sønn av Harald Hardråde og ble selv far til Magnus Berrføtt. Han var en fredelig mann, derav navnet Kyrre. Etter den morderiske faren var ver det vel litt fred og ro landet trengte i Olavs periode. Han sto dessuten for en tettere kopling mellom konge og kirke, men han deltok nok også i temmelig løsslupne fester oppe i Nidaros, dersom vi skal tro historien. Olav kyrre døde i 1093.
Tilbake til statuen. Den har nok fått en litt blandet mottakelse, men etter min smak gir den et moderne uttrykk av en enkeltperson fra sagatiden som ble et viktig symbol for byen her vest. Tiden forandrer seg og kunstuttrykkene likeså.
Månedens navn, skal iflg mine kilder ha sammenheng med den romerske guden Janus – som er avledet av det latinske ordet janua; port eller inngang. Janus hadde to ansikter slik at ham kunne se både fremover og bakover samtidig. På samme måte kan man i januar både se bakover i det gamle året og fremover i det nye. Etter gammel norsk tradisjon het måneden etter julemåneden Thorre (Tors måned), på folkemunne kalt Tærre. Februar måned ble kalt Gjømåned, og et gammelt dikt om de to månedene lyder slik.:
Tærren med sitt lange skjegg lokke borna utum vegg. Gjøa med sitt skinn kjem og jaga borna inn.
For egen regning husker jeg litt av en regle fra barndommen, “Etter Tærre kjem Gjø med sild og sø”. Det henspeiler til det gode sildefisket på vestlandskysten på førti og femtitallet.
I dag satser jeg på en ganske stor overgang etter mye byvandring og sushispising.
Dagen er nemlig dødsdagen til Frans av Assisi. Han døde 44 år gammel i 1226. I noen primstaver er dagen merket med et halvt kors, og det betyr at dagen var en halv helligdag.
Hvem var så denne Frans av Assisi ? Iflg mine kilder var han en sønn av en velhavende italiensk kjøpmann, og han hadde i ungdommen bare i tankene å etterfølge sin far. Han levde i sus og dus frem til han var 20 år, da han meldte seg som soldat. Han ble da et par ganger tatt til fange, og i løpet av fangetiden fikk han så sitt kall, og endte da mer eller mindre opp som en tigger og vanket i tiggermiljøet. Dette ble for sterk kost for den rike faren som mente at Frans gjorde skam på familien. Faren tok sønnen til fange og meldte han til biskopen. Frans kom ut av knipen med å si seg arveløs, og levere alle sine eiendeler, til og med sine klær, til faren.
Så startet han med forkynnelse, og sammen med et broderskap på 11 ble dette så etterhvert den kjente fransiskanerordenen, en munkeorden som vektla nøysomhet og fattigdom.
Dagens værtegn.: Slik været er denne dagen skal det bli fram til første vinterdag, 14,10. Så her er det bare å holde ut.
Så et par gode råd mot tannverk.: Får du tannverk på denne dagen, sett så en glødende spiker rett i tanna. Dersom du ikke våger det kan du ta ei treflis fra ei gran eller einer. Stikk den så i tanna og legg flisa deretter tilbake i grana der du tok den fra og brett barken over. Da vil grana eller eineren overta tannverken! Lykke til!
